Heil og sæl!

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Heil og sæl («frisk og lykkelig»[1], «heil» kan også bety «hel, uskadd»[2]) stammer fra den norrøne hilsenen Heill ok sæll (hannkjønnsform) og Heil ok sæl (hunkjønnsform).[3][4] Under den tyske okkupasjonen av Norge fra 1940 til 1945 forsøkte Quislings facistiske parti, Nasjonal Samling (NS), å gjeninnføre denne hilsenen i hele det norske samfunnet.[5] Planen lyktes ikke, men hilsningsformen ble obligatorisk for partimedlemmer og politiet.

Det gammelnorske adjektivet heil (også skrevet hel) betyr «hel» eller «sunt», sæl betyr «lykkelig» eller «glad».[6] Andre versjoner var Ver heill ok sæll (bokstavelig 'vær sunn og glad') og bare Heill (bokstavelig «sunt»).[7]

Bruk under okkupasjonen[rediger | rediger kilde]

Vidkun Quisling, «fører» i Nasjonal Samling (NS) og «ministerpresident» 1942–1945, hilser hirdmannSlottsplassen under krigen. Begge bruker utstrakt høyrearm etter tysk forbilde (kalt romersk hilsen tradisjonelt eller hitlerhilsen i det nazistiske Tyskland) og ordene «Heil og sæl!»
NS hevdet det fantes historisk belegg for «den gamle norske hilsen» i germansk fortid, som i denne norrøne bildesteinen fra Bunge friluftsmuseum nord på Gotland. Nest øverste bildefelt viser angivelig to mannsfigurer som har satt sverdene fra seg og hilser med løftede hender.[8]

Ifølge Nasjonal Samling skulle «heil og sæl!» avsies sammen med hevet høyrearm, oppstrakt og med flat hånd, en gest som ellers ofte kalles «romersk hilsen». I partiets propaganda ble hilsningsformen omtalt som «den gamle norske hilsen» eller bare «norsk hilsen». NS fant belegg for bruken og formen i sagalitteraturen, der kortformen «heil» skal være den vanligste, og i stiliserte figurer med løftet arm i helleristninger fra bronsealderen, i billedvev og billedsteiner fra norrøn tid.[8] De tolket «den oprakte hånds hilsen» som en opprinnelig religiøs symbolsk gest.[8] Likevel var opplagt partiet først og fremst påvirket av de tyske nazistenes obligatoriske hitlerhilsen. Det tyske nazistpartiet NSDAP var NS’ store forbilde og inspirasjonskilde, og deres Hitlergruß eller Deutscher Gruß («tysk hilsen») bestod av utropet Sieg Heil! ('vær hilset, seier!’) og oppstrakt høyrearm.

Taler og appeller, også skriftlige, kunne avsluttes eller signeres med hilsenen «Heil og sæl!». På NS’ massemøter kunne publikum skandere gjentatte «Heil og sæl!» som begeistrede tilrop før en leder skulle tale.[9]

Sitat Den gamle hilseform i Norge, som i mange andre land, var å heve høire arm med åpen hånd mot den man møtte.[...] Ifølge sagaene brukte våre forfedre også å ledsage hilsenen med ordene «Heill ok sæll!» («Lev – vær usåret – og vær lykkelig!») [...] I hårde tider er det nødvendig for et folk å finne tilbake til sitt opprinnelige, nasjonale grunnlag. Som et ytre symbol for denne trang til å være i pakt med vårt folks storhetstid, er det staten nå offisielt gjeninnfører den gamle norske hilsen. Det er uttrykk for norsk nasjonalfølelse og tro på en ærefull framtid, når man hilser med opstrakt hånd og ordene «Heil og sæl!» Sitat
– Fra heftet Den gamle norske hilsen: "Heil og sæl! (Nasjonal samling, 1941)[8]

Nasjonal Samlings V-tegn[rediger | rediger kilde]

Hirden, NS' paramilitære politiske kamptropper, brukte V-tegn, løftet høyrearm med peke- og langfingeren utspilt i en V-form, under edsavleggelsen til Føreren Quisling.[10] Det kan tolkes som et forsøk på å overta fiendens seierssymbolikk. «V» ble brukt både i alliert og tysk propaganda som forkortelse for henholdsvis Victory og seiersgudinnen Viktoria.

Romersk hilsen før og nå[rediger | rediger kilde]

Hilsen med løftet høyrearm har i Vesten tradisjonelt blitt kalt romersk hilsen. Tyskerne skal ha overtatt skikken fra fascistene i Italia som hadde gjenopptatt hilseformen fra landets antikke storhetstid. Gesten brukes fortsatt av nynazister og andre som tegn på rasistiske og fascistiske sympatier. Hitlerhilsen og andre nazistiske symboler er i dag forbudt i Tyskland.

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Hitlerhilsen, tilsvarende hilsen i nazitidens Tyskland
  • V-tegn, seierstegn under andre verdenskrig, først for de allierte som forkortelse for engelsk victory, siden også for tyskerne som forkortelse for seiersgudinnen Victoria og det tyske Vergeltung, 'gjengjeldelse'

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Språkrådets «Fra ord til ord»: Kvinnenavn, cup, healing Arkivert 20. mars 2012 hos Wayback Machine.
  2. ^ «Leserspørsmål». Språkrådet. 
  3. ^ «Nynorskordboka». 
  4. ^ «Store norske leksikon». 
  5. ^ Einar Lundeby (1999). «Villagris og krisekrem – ord vi brukte i okkupasjonstida : Nazi-ord». Språknytt nr 1 1999. Språkrådet. Besøkt 6. januar 2015. «NS-myndighetene forsøkte å gjenopplive noe av den norrøne kulturen, blant annet med den gamle hilsen Heil og sæl!» 
  6. ^ Bjorvand & Lindemand 2001:900.
  7. ^ Heggstad 2012:254.
  8. ^ a b c d Søkbar digitalkopi av Den gamle norske hilsen: "Heil og sæl!" (1941)
  9. ^ Lytt til publikums reaksjon under for eksempel «Nasjonal kulturtime i Trondheim» i Studentersamfunnet 14. november 1941.
  10. ^ a b 1. februar 1942 side 54
  11. ^ Søkbar digitalkopi av Program for Nasjonal samlings 8. riksmøte i Oslo i Oslo 25-27 september 1942

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]