Dirk Coster

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Dirk Coster
DirkCoster1930s.jpg
Født5. oktober 1889[1][2]
Amsterdam
Død12. februar 1950 (60 år)
Groningen
Utdannet ved Universitetet i Leiden, Det tekniske universitetet i Delft
Doktorgradsveileder Paul Ehrenfest
Beskjeftigelse Fysiker, universitetslærer, ingeniør
Nasjonalitet Kongeriket Nederlandene
Medlem av Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen

Dirk Coster (født 5. oktober 1889, død 12. februar 1950) var en nederlandsk fysiker. Han var professor i fysikk og meteorologi ved Universitetet i Groningen. Coster er kjent for å ha oppdaget grunnstoffet hafnium sammen med kjemikeren George de Hevesy.

Barndom og utdanning[rediger | rediger kilde]

Coster vokste opp i en stor familie tilhørende arbeiderklassen, han var tredje barn til grovsmeden Barend Coster og Aafje van der Mik. Familien Coster verdsatte utdanning, ti av barna vokste opp og fikk såpass utdanning at de fikk seg stillinger innenfor middelklassen. I årene 1904 til 1908 gikk Dirk på lærerskolen i Haarlem og var deretter lærer frem til 1913. Ved privat hjelp fikk han mulighet til å studere matematikk og fysikk ved Universitetet i Leiden, etter å ha passert eksamen for de studentene som ikke hadde gymnasium. I Leiden ble han påvirket av Paul Ehrenfests inspirerende forelesninger og i 1916 fikk han tilsvarende candidatus scientiarum.

Fra 1916 til 1920 var Coster assistent for Lodewijk Hendrik Siertsema og Wander de Haas ved Det tekniske universitetet i Delft, hvor han i 1919 ble ingeniør i elektroteknikk. I 1920 og 1921 forsket han på røntgenspektroskopi på ulike grunnstoffer ved Lunds universitet under Manne Siegbahn. Costers doktorgradsavhandling var om dette emnet og han fikk sin doktorgrad i 1922 i Leiden under Paul Ehrenfest. Avhandlingens navn var Røntgenspektra og Bohrs atomteori (nederlandsk: Röntgenspectra en de atoomtheorie van Bohr).

Akademisk karrière[rediger | rediger kilde]

Fra august 1922 og til sommeren 1923 arbeidet Coster med Niels Bohr i Niels Bohr-instituttet i København. Etter noen få måneder der utga han sammen med Bohr en banebrytende avhandling om røntgenspektroskopi og periodesystemet. Han arbeidet også med George de Hevesy for å identifisere element nummer 72 i periodesystemet. Dette elementet hadde siden 1914 vært kjent som et gap i periodesystemet etter at Henry Moseley hadde etablert en fremgangsmåte for å plassere elementene i en bestemt rekkefølge, kjent som Moseleys lov. Kjemikeren Friedrich Paneth hadde foreslått at element 72 kanskje kunne finnes i malm med zirkonium. Bohr ga i 1922 et anslag for den mest sannsynlige elektronkonfigurasjonen for det nye elementet som var i overensstemmelse med dette forslaget. Ved å analysere zirkoniummalm fra Norge, kunne Coster og de Hevesy ved røntgenspektroskopi påvise element nummer 72 i denne malmen. De ga det nye elementet navnet hafnium etter det latinske navnet for København.[3]

Etter Coster vendte tilbake fra København ble han assistent for Hendrik Lorentz ved Teylers Museum i Haarlem hvor han utviklet et røntgenspektrometer. I 1924 ble han ansatt ved universitetet i Groningen hvor han etterfulgte Wander de Haas. I Groningen startet han et forskningsprogram med røntgenspektroskopi.

I 1934 ble Coster medlem av det kongelige nederlandske vitenskapsakademi (nederlandsk: Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen).[4]

Senere år[rediger | rediger kilde]

I 1938 reiste Coster til Berlin for å overtale den østerrikske fysikeren Lise Meitner at hun måtte forlate Tyskland for å unngå å bli rammet av forfølgelsen av jødene. Sammen med andre av hennes venner fikk han overbevist henne om at hun måtte reise og de tok toget sammen til Groningen, ved grensen overbeviste Coster de tyske grensevaktene av hun hadde tillatelse til å reise til Nederland. Fra Nederland reiste hun via København til Sverige.

Under den tyske okkupasjonen av Nederland under andre verdenskrig hjalp Coster igjen jøder og han lyttet daglig på de forbudte sendingene fra BBC med en radio drevet av en sykkel. Han døde i Groningen den 12. februar 1950.

Asteroiden 10445 Coster er oppkalt etter Dirk Coster.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ SNAC, 9. okt. 2017, Dirk Coster, w6d91z7r
  2. ^ Biografisch Portaal, http://www.biografischportaal.nl/persoon/30855639, Dirk Coster, 30855639
  3. ^ A. Pais, Niels Bohr's Times, Clarendon Press, Oxford (1991). ISBN 0-19-852049-2.
  4. ^ «D. Coster (1889 - 1950)». Royal Netherlands Academy of Arts and Sciences. Besøkt 19. juli 2015. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Thomas Powers, Heisenberg's War: The Secret History of the German Bomb, (Da Capo Press, 2000 ) ISBN 0-306-81011-5.
  • Charles P. Enz, No Time to Be Brief: A Scientific Biography of Wolfgang Pauli, (Oxford University Press, 2002) ISBN 0-19-856479-1.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]