Irène Joliot-Curie
| Irène Joliot-Curie | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. september 1897 Paris, Frankrike | ||
| Død | 17. mars 1956 (58 år) Paris, Frankrike | ||
| Ektefelle | Frédéric Joliot-Curie | ||
| Far | Pierre Curie | ||
| Mor | Marie Curie | ||
| Søsken | Ève Curie | ||
| Barn | Pierre Joliot, Hélène Langevin-Joliot | ||
| Utdannet ved | Faculté des sciences de Paris, Sorbonne | ||
| Doktorgradsveileder | Paul Langevin | ||
| Beskjeftigelse | fysiker, kjemiker, forsker, professor, politiker, kjernefysiker | ||
| Nasjonalitet | Fransk | ||
| Medlem av | Akademie der Wissenschaften der DDR Det russiske vitenskapsakademi Royal Academy of Medicine of Belgium Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen |
||
| Utmerkelser | 6 oppføringer
Offiser av Æreslegionen, Nobelprisen i kjemi (1935), æresdoktor ved universitetet i Krakow, Matteucci-medaljen, 3. klasse av Grunwald-korsets orden, Barnard-medaljen
|
||
| Institusjoner | Sorbonne Radiuminstituttet | ||
| Fagfelt | Kjemi | ||
| Kjent for | Transmutasjon av elementer | ||
|
| Nobelprisen i kjemi 1935 |
Irène Joliot-Curie (født 12. september 1897 i Paris, død 17. mars 1956 samme sted) var en fransk forsker med polsk opprinnelse. Sammen med sin mann ble hun tildelt Nobelprisen i kjemi i 1935 for oppdagelsen av kunstig radioaktivitet. I 1938 førte hennes forskning om nøytroner til et gjennombrudd på veien til oppdagelsen av atomfisjon. Hun ble professor ved vitenskapsakademiet i Paris i 1937.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Hun var datter av Marie og Pierre Curie. Hennes Curies utdannelse begynte ved seks års alder, og ved ti års ålder var det åpenbart at hun var blivit særskilt intressert i matematikk, og var begavet på dette område.[1] Idet man mente at det ikke var noen skole i Paris som passet til barn med Joliot-Curie evner,[1] ble det anordnet en spesiell skole av moren og hennes forskervenner der Joliot-Curie studerte i to år.[2] Den var slik innrettet av barna kunne få en undervisning med særlig tyngdepunkt i vitenskap.[2] Foruten moren hadde Joliot-Curie også fysikerne Paul Langevin og Jean Perrin som lærere.[1]
Joliot-Curie studerte så ved Collège Sévigné i Paris der hun avla eksamen i 1914.[3]
Hun studerte ved Sorbonne, men hennes utdannelse ble avbrutt av første verdenskrig, da hun arbeidet som sykepleierske med radiografi.
Forsker[rediger | rediger kilde]
Etter krigen tok hun i 1925 doktorgrad med en tese om alfastråling i polonium.[4] Polonium er et grunnstoff som var blitt oppdaget i 1898 av Joliot-Curies foreldre.[5] Disputasen ble også gitt oppmerksomhet i USA da avisen The New York Times rapporterte om den.[6]
I 1926 giftet hun seg med Frédéric Joliot og de to samarbeidet med ham i forskningen. Mena hun var gravid med sitt første barn i 1927 ble hun tuberkulosesyk,[7] og sykdommen var ikke helt botet før andre verdenskrigs avslutning[8].
I 1932 var paret Joliot-Curie nær ved å oppdage nøytronen etter et eksperiment.[9] Paret noterte uvanlige resultater men innså ikke betydningen av disse, og i stedet ble det James Chadwick som oppdaget nøytronene.[9] Ved et senere eksperiment var paret også nære på å oppdage positronet; men de kom frem tul en feilaktig slutning etter at eksperimentet hadde gitt et uventet resultat, og det ble Carl D. Anderson som senere oppdaget positronet.[9]
Parets forskning innen naturlig og kunstig radioaktivitet, transmutasjon av elementer og nukleærfysikk førte til at de i 1935 ble tildelt Nobelprisen i kjemi. Konkret var det for oppdagelsen av kunstig radioaktivitet.
I 1936 ble Joliot-Curie understatssekretær for vitenskapelig forskning i Frankrikes statsråd,[4] til tross for at kvinner i Frankrike ikke hadde stemmerett på den tiden.[7] Joliot-Curie sa opp sin post i statsrådet etter tre måneder og arrangerte det slik at Jean Perrin ettertrådte henne.[7] Året etter hennes statsrådspost ble Joliot-Curie professor ved Universitetet i Paris.[4]
Mot slutten av 1930-tallet led Joliot-Curie mer av tuberkulose og tilbragte uker og måneder i Alpene for å komme i form.[7] Selv om hennes helse forverret seg innledet Joliot-Curie forskning om uran og etter ett mange eksperimenter publiserte hun forskningsresultater som tydet på at hun hadde oppdaget en ny radioisotop som ligner lantan.[7] Den tyske forskeren Otto Hahn syntes at Joliot-Curie hadde feil med sin forskning og kom også til å meddele dette til Joliot-Curies mann der han forringet hennes forskning.[7] Til tross for synspunktene fra Hahn utførte Joliot-Curie eksperimentet på nytt og fordi hun fikk samme resultat så gjenpubliserte hun dette.[7] Det Joliot-Curie ikke innså var at hun var tettved ål oppdage kjernespaltning, og i stedet ble det Otto Hahn som etter å ha utført samme eksperimenter som Joliot-Curie som ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 1944 for oppdagelsen av kjernespaltning.[10]
I 1943 ble hennes mann opptatt som medlem i det franske vitenskapsakademi og ettee dette søkte også Irène Joliot-Curie om medlemskap, men ble avvist.[8] I 1946 ble hun direktør for Radiuminstituttet.
Likesom sin mor døde hun av leukemi, som med stor sannsynlighet kan tilskrives stråling og de materier hun arbeidet med. Med i alt tre nobelpriser til mor og far, mor alene og datter stiller familien Curie i en klasse for seg både i vitenskapens historie og i nobelprisenes historie.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c Hussey, George; Rand, Ruth. «IRENE JOLIET-CURIE» (engelsk). woodrow.org. Arkivert fra originalen 14. juli 2007. Besøkt 19. oktober 2012.
- ^ a b «Irène Joliot-Curie and Frédéric Joliot» (engelsk). Chemical Heritage Foundation. Besøkt 19. oktober 2012.
- ^ Nuclear Age Peace Foundation. «Nuclear Files: Library: Biographies: Irene Joliot-Curie» (engelska). NuclearFiles.org. Besøkt 19. oktober 2012.
- ^ a b c «Irène Joliot-Curie - Biography» (engelsk). Nobelprize.org. Besøkt 19. oktober 2012.
- ^ «Polonium» (svenska). studera.com. Besøkt 19. oktober 2012.
- ^ Gilmer, s. 6
- ^ a b c d e f g Gilmer, s. 12
- ^ a b Gilmer, s. 14
- ^ a b c «Jean-Frederic and Irene Curie» (engelsk). American Institute of Physics. Besøkt 19. oktober 2012.
- ^ Gilmer, s. 12-13
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Gilmer, Penny J. «2. Irène Joliot-Curie, A Nobel Laureate in Artifical Radiactivity» (PDF) (engelska). The Florida State University Chemistry & Biochemistry. Besøkt 20. oktober 2012.
- (en) Nobelprisen i kjemi 1935 hos Nobelprize.org
- (en) Irène Joliot-Curie hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i kjemi 1935
| ||||||||
|
