Irène Joliot-Curie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Irène Joliot-Curie
Joliot-curie.jpg
FødtIrène Curie
12. september 1897[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
13. arrondissementRediger på Wikidata
Død17. mars 1956[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (58 år)
ParisRediger på Wikidata
Ektefelle Frédéric Joliot-Curie (1926–)Rediger på Wikidata
Far Pierre CurieRediger på Wikidata
Mor Marie CurieRediger på Wikidata
Søsken Ève CurieRediger på Wikidata
Barn Pierre Joliot, Hélène Langevin-JoliotRediger på Wikidata
Utdannet ved Faculté des sciences de Paris (–1925)[5]Rediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder		 Paul LangevinRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Fysiker[6], kjemiker[7][8][9], forsker, professor, politiker, kjernefysikerRediger på Wikidata
Nasjonalitet FrankrikeRediger på Wikidata
Medlem av Akademie der Wissenschaften der DDR, Det russiske vitenskapsakademi, Royal Academy of Medicine of Belgium, Koninklijke Nederlandse Akademie van WetenschappenRediger på Wikidata
Utmerkelser
8 oppføringer
Offiser av Æreslegionen (1939), Nobelprisen i kjemi (1935)[10][11], æresdoktor ved universitetet i Krakow (1951), Matteucci-medaljen (1932), 3. klasse av Grunwald-korsets orden (1946), Barnard-medaljen, honorary doctor of the Maria Curie-Skłodowska University (1950)[12], kommandørkors med stjerne av Ordenen Polonia Restituta (1947)Rediger på Wikidata
InstitusjonerFaculté des sciences de Paris
FagfeltKjemi
Doktorgrads-
studenter		Yang Chengzong
Kjent forTransmutasjon av elementer
Irène Joliot-Curie på Commons
Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i kjemi
1935

Irène Joliot-Curie (født 12. september 1897 i Paris, død 17. mars 1956 samme sted) var en fransk forsker med polsk opprinnelse. Sammen med sin mann ble hun tildelt Nobelprisen i kjemi i 1935 for oppdagelsen av kunstig radioaktivitet. I 1938 førte hennes forskning om nøytroner til et gjennombrudd på veien til oppdagelsen av atomfisjon. Hun ble professor ved vitenskapsakademiet i Paris i 1937.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hun var datter av Marie og Pierre Curie. Hennes utdannelse begynte da hun var 6 år, og da hun var 10, var det åpenbart at hun var blitt særskilt interessert i matematikk og var begavet på dette område.[13]

I det man mente at det ikke var noen skole i Paris som passet til barn med Joliot-Curies evner,[13] ble det organisert en spesiell skole av moren og hennes forskervenner der Joliot-Curie studerte i to år.[14] Skolen var slik innrettet av barna kunne få en undervisning med særlig tyngdepunkt i vitenskap.[14] Foruten moren hadde Joliot-Curie også fysikerne Paul Langevin og Jean Perrin som lærere.[13]

Joliot-Curie studerte så ved Collège Sévigné i Paris der hun avla eksamen i 1914.[15]

Hun studerte ved Sorbonne, men hennes utdannelse ble avbrutt av første verdenskrig, da hun arbeidet som sykepleierske med radiografi.

Forsker[rediger | rediger kilde]

Etter krigen tok hun i 1925 doktorgrad med en tese om alfastråling i polonium.[16] Polonium er et grunnstoff som var blitt oppdaget i 1898 av Joliot-Curies foreldre.[17] Disputasen ble også gitt oppmerksomhet i USA da avisen The New York Times rapporterte om den.[18]

Irène Curie + Frédéric Joliot (1934)

I 1926 giftet hun seg med Frédéric Joliot og de to samarbeidet i forskningen. Mens hun var gravid med sitt første barn i 1927 ble hun tuberkulosesyk,[19] og sykdommen var ikke helt botet før andre verdenskrigs avslutning[20].

I 1932 var paret Joliot-Curie nær ved å oppdage nøytronen etter et eksperiment.[21] Paret noterte uvanlige resultater, men innså ikke betydningen av disse, og i stedet ble det James Chadwick som oppdaget nøytronene.[21] I et senere eksperiment var paret også nære på å oppdage positronet; men de kom frem til en feilaktig slutning etter at eksperimentet hadde gitt et uventet resultat, og det ble Carl D. Anderson som senere oppdaget positronet.[21]

Parets forskning innen naturlig og kunstig radioaktivitet, transmutasjon av elementer og nukleærfysikk førte til at de i 1935 ble tildelt Nobelprisen i kjemi. Konkret var det for oppdagelsen av kunstig radioaktivitet.

I 1936 ble Joliot-Curie understatssekretær for vitenskapelig forskning i Frankrikes statsråd,[16] til tross for at kvinner i Frankrike ikke hadde stemmerett på den tiden.[19] Joliot-Curie sa opp sin post i statsrådet etter tre måneder og arrangerte det slik at Jean Perrin etterfulgte henne.[19] Året etter hennes statsrådspost ble Joliot-Curie professor ved Universitetet i Paris.[16]

Mot slutten av 1930-tallet led Joliot-Curie mer av tuberkulose og tilbragte uker og måneder i Alpene for å komme i form.[19] Selv om hennes helse forverret seg innledet Joliot-Curie forskning om uran og etter mange eksperimenter publiserte hun forskningsresultater som tydet på at hun hadde oppdaget en ny radioisotop som ligner lantan.[19] Den tyske forskeren Otto Hahn syntes at Joliot-Curie hadde feil med sin forskning og kom også til å meddele dette til Joliot-Curies mann der han forringet hennes forskning.[19] Til tross for synspunktene fra Hahn utførte Joliot-Curie eksperimentet på nytt og fordi hun fikk samme resultat gjenpubliserte hun dette.[19] Det Joliot-Curie ikke innså var at hun var tett ved å oppdage kjernespaltning, og i stedet ble det Otto Hahn som etter å ha utført samme eksperimenter som Joliot-Curie som ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 1944 for oppdagelsen av kjernespaltning.[22]

I 1943 ble hennes mann opptatt som medlem i det franske vitenskapsakademi og ettee dette søkte også Irène Joliot-Curie om medlemskap, men ble avvist.[20] I 1946 ble hun direktør for Radiuminstituttet.

Likesom sin mor døde hun av leukemi, som med stor sannsynlighet kan tilskrives stråling og de materier hun arbeidet med. Med i alt tre nobelpriser til mor og far, mor alene og datter stiller familien Curie i en klasse for seg både i vitenskapens historie og i nobelprisenes historie.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014
  2. ^ a b Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12275132b
  3. ^ a b Roglo, p=irene;n=curie, Irène Curie
  4. ^ a b GeneaStar, Irène Joliot-Curie, joliotcurie
  5. ^ http://www.sudoc.fr/026294796
  6. ^ 11. apr. 2020, https://musee.curie.fr/decouvrir/la-famille-curie/biographie-d-irene-et-frederic-joliot-curie
  7. ^ http://www.reuters.com/article/2012/02/17/us-britain-mi5-chaplin-idUSTRE81G00B20120217
  8. ^ http://www.sciencephoto.com/media/441726/view
  9. ^ http://www.sciencephoto.com/media/441727/view
  10. ^ https://www.nobelprize.org/nobel_prizes/about/amounts/
  11. ^ http://www.nobelprize.org/nobel_prizes/chemistry/laureates/1935/joliot-curie-bio.html
  12. ^ https://www.umcs.pl/pl/doktorzy-honorowi,1739.htm
  13. ^ a b c Hussey, George; Rand, Ruth. «IRENE JOLIET-CURIE» (engelsk). woodrow.org. Arkivert fra originalen 14. juli 2007. Besøkt 19. oktober 2012. 
  14. ^ a b «Irène Joliot-Curie and Frédéric Joliot» (engelsk). Chemical Heritage Foundation. Besøkt 19. oktober 2012. 
  15. ^ Nuclear Age Peace Foundation. «Nuclear Files: Library: Biographies: Irene Joliot-Curie» (engelska). NuclearFiles.org. Besøkt 19. oktober 2012. 
  16. ^ a b c «Irène Joliot-Curie - Biography» (engelsk). Nobelprize.org. Besøkt 19. oktober 2012. 
  17. ^ «Polonium» (svenska). studera.com. Besøkt 19. oktober 2012. 
  18. ^ Gilmer, s. 6
  19. ^ a b c d e f g Gilmer, s. 12
  20. ^ a b Gilmer, s. 14
  21. ^ a b c «Jean-Frederic and Irene Curie» (engelsk). American Institute of Physics. Besøkt 19. oktober 2012. 
  22. ^ Gilmer, s. 12-13

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


V • D • R
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Irène_Joliot-Curie&oldid=20774659»