Frederick Gowland Hopkins
| Frederick Gowland Hopkins | |||
|---|---|---|---|
 Frederick Gowland Hopkins | |||
| Født | 20. juni 1861[1][2][3][4] Eastbourne[1][5][6] | ||
| Død | 16. mai 1947[1][2][4][7] (85 år) Cambridge (Storbritannia)[1][8] | ||
| Beskjeftigelse | Biokjemiker, lege, universitetslærer (1914–), kjemiker | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Professor | ||
| Utdannet ved | King's College Guy's Hospital Trinity College University of London Imperial College School of Medicine | ||
| Doktorgrads- veileder | Thomas Stevenson | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Medlem av | 6 oppføringer
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
Royal Society[1] Sovjetunionens vitenskapsakademi Det russiske vitenskapsakademi Royal Academy of Medicine of Belgium National Academy of Sciences (1924–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) | ||
| Utmerkelser | Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1929) | ||
| Arbeidssted | University of Cambridge | ||
| Fagfelt | Biokjemi | ||
| Doktorgrads- veileder | Thomas Stevenson | ||
| Doktorgrads- studenter | Malcolm Dixon John Burdon Sanderson Haldane | ||
| Kjent for | Vitaminer Tryptofan | ||
|
| Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1929 |
Frederick Gowland Hopkins (født 20. juni 1861 i Eastbourne i Sussex, død 16. mai 1947 i Cambridge) var en britisk biokjemiker. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1929 for oppdagelsen av de vekststimulerende vitaminene.
Hopkins er kreditert med oppdagelsen og karakteriseringen av glutathion ekstraktert fra ulike dyrevev i 1921.[9] På den tiden foreslo han at forbindelsen var en dipeptide av glutaminsyre og cystein. Strukturen var kontroversiell i mange år, men i 1929 konkluderte han med at det var en tripeptide av glutaminsyre, cysteine og glycin.[10] Denne konklusjonen samstemte med den fra det uavhengige arbeidet til Edward Calvin Kendall.[11]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e Encyclopædia Britannica Online, oppført som Sir Frederick Gowland Hopkins, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Frederick-Gowland-Hopkins, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.academie-medecine.fr, oppført som Sir HOPKINS, National Academy of Medicine (France) member ID 1772, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 26112[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 27012[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Хопкинс Фредерик Гоуленд, besøkt 27. februar 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Chambers Biographical Dictionary (1990 edition)[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0032918[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Хопкинс Фредерик Гоуленд, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hopkins, F. Gowland; Dixon, M. (1922). On Glutathione: II. A Thermostable Oxidation-Reduction System. J. Biol. Chem. 54: 527-563.
- ^ Hopkins, Frederick Gowland (1929). On Glutathione: A Reinvestigation. J. Biol. Chem. 84 :269-320.
- ^ Kendall, Edward C.; McKenzie, Bernard F.; Mason, Harold L. (1929). A Study of Glutathione. I. Its Preparation in Crystalline Form and its Identification. J. Biol. Chem. 84 : 657-674.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1929 hos Nobelprize.org
- (en) Frederick Gowland Hopkins hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1929
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.