Erich Mende

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Erich Mende
Bundesarchiv Bild 183-87989-0060, Erich Mende.jpg
Født 28. oktober 1916
Groß-Strehlitz
Død 6. mai 1998 (81 år)
Bonn
Gravlagt Borggravlunden i Bad Godesberg
Utdannet ved Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität, Universität zu Köln
Yrke Politiker, jurist
Parti Freie Demokratische Partei, Christlich Demokratische Union
Nasjonalitet Tyskland
Språk tysk
Medlem av Europarådets parlamentarikerforsamling
Utmerkelser Det tyske kors i gull, Jernkorsets ridderkors, Schlesierschild

Erich Mende (født 28. oktober 1916 i Groß-Strehlitz, Provinsen Schlesien, død 6. mai 1998 i Bonn) var en tysk jurist og politiker. Han var Tysklands minister for indre-tyske spørsmål og visekansler. Mende deltok ved grunnleggelsen av FDP og var leder av partiet i årene 1960 til 1967.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Erich Mendes far var folkeskolelærer og medlem av kommunestyret for Zentrumspartei.[1] Etter abitur gikk Erich Mende inn i Wehrmacht, og ble etterhvert forfremmet til løytnant. Han tjente i Polen, Frankrike og ved østfronten, og ble flere ganger såret.[2] Etter den andre verdenskrigens avslutning i 1945, ble han en kort tid holdt i britisk krigsfangenskap.

Han studerte jus i Köln og Bonn inntil 1948, og tok i 1949 en juridisk doktorgrad.

Politisk karrière[rediger | rediger kilde]

Erich Mende var først knyttet til CDU, men deltok ved grunnleggelsen av FDP i 1948.[1] Fra 1949 til 1970 var han medlem av Forbundsdagen for FDP, og i perioden 1970 til 1980 for CDU. I 1957 ble han gruppeleder for FDP i Forbundsdagen.

Mende brukte mye av sin tid på krigsfanger og straffedømte etter krigen, velferdsspørsmål og rehabilitering av det kollektivt anklagde tyske forsvar.[1] Som den første bar han det avnazifiserte Ridderkorset.

Ved valget til Forbundsdagen i 1961 oppnådde FDP en tilslutning på 12,8 %, et hittil uslåelig resultat (per 2016).[2] Erich Mende representerte den yngre generasjon i samtiden, og som sto i motsetning til den eldre, den gang representert ved Konrad Adenauer (født 1876). Et av slagordene under valgkampen hadde vært med CDU uten Adenauer.[2] Da Mende etter valget i 1961 likevel gikk inn for en koalisjon mellom FDP og CDU, det siste under ledelse av Adenauer, tapte FDP igjen store deler av sin velgerskare.

Da Adenauer gikk av i 1963 på grunn av Spiegelaffæren, ble Ludwig Erhard forbundskansler. Erich Mende ble visekansler og minister for indre-tyske forhold i de etterfølgende regjeringene Erhard I og Erhard II.

Erich Mende mistet etterhvert politisk innsikt[2] og innflytelse. I 1970 forlot han FDP til fordel for CDU.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Zündorf, Irmgard (19. januar 2016). «Biografie Erich Mende». LeMO-Biografien, Lebendiges Museum Online, Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik Deutschland. Besøkt 28. mars 2016. 
  2. ^ a b c d «Erich Mende: Der Liberale aus dem Schützengraben». SPIEGEL ONLINE. Besøkt 28. mars 2016.