Sannhets- og forsoningskommisjonen (Norge)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kommisjonen for å granske fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner var en norsk, statlig kommisjon opprettet av Stortinget i 2018. Den ble ledet av Dagfinn Høybråten og besto ellers av elleve andre fagpersoner. Kommisjonens rapport ble avgitt til Stortinget 1. juni 2023.

Opprettelse[rediger | rediger kilde]

Etter et representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø og Torgeir Knag Fylkesnes (begge SV) om en sannhetskommisjon for fornorskingspolitikk og urett begått mot det samiske og kvenske folk i Norge, vedtok Stortinget å opprette en slik kommisjon den 20. juni 2017.[1][2] Presidentskapet fikk i oppdrag å utarbeide nærmere forslag til mandat, navn og sammensetning. Dette ble behandlet av Stortinget 14. juni 2018. Kommisjonens navn er «Kommisjonen for å granske fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner (sannhets- og forsoningskommisjonen)».

Granskningens formål var å legge grunnlag for anerkjennelse av samers og kveners/norskfinners erfaringer i møte med norske myndigheters politikk, og de konsekvensene disse erfaringene har hatt for dem som grupper og individer.

Mandat[rediger | rediger kilde]

Mandatet beskriver tre oppdrag som kommisjonen skulle gjennomføre:

  1. Det skal gjøres en historisk kartlegging som beskriver norske myndigheters politikk og virksomhet overfor samer og kvener/norskfinner både lokalt, regionalt og nasjonalt.
  2. Virkningene av fornorskingspolitikken skal undersøkes. Kommisjonen skal se på hvordan fornorskingspolitikken har påvirket majoritetsbefolkningens syn på samer, kvener/norskfinner og undersøke betydninga av fornorskinga frem til i dag.
  3. Foreslå tiltak som bidrar til videre forsoning.

Den 9. mai 2019 innfortolket kommisjonen skogfinnene i mandatet.[3] Kommisjonen skulle opprinnelig ferdigstille sitt arbeid innen 1. september 2022 og overlevere sin rapport til Stortingets presidentskap. På grunn av koronapandemien ble arbeidet forsinket, og fristen ble utsatt til juni 2023.[4]

Sekretariatet for Sannhets- og forsoningskommisjonen var etablert på UiT Norges arktiske universitet. Sekretariatet ble ledet av Liss-Ellen Ramstad.

Kommisjonen har egne hjemmesider og disse er på sju språk: sørsamisk, lulesamisk, kvensk, nordsamisk, finsk, norsk og engelsk.

Medlemmer[rediger | rediger kilde]

Offisielle navn på sju språk[rediger | rediger kilde]

Sannhets- og forsoningskommisjonen har fastsatt følgende offisielle flerspråklige navn på kommisjonen:

  • Kvensk: Tottuuen- ja sovinonkommisjuuni
  • Sørsamisk: Saetniesvoete- jïh liktemekommisjovne
  • Lulesamisk: Duohtavuoda- ja såbadimkommisjåvnnå
  • Nordsamisk: Duohtavuođa- ja soabahankommišuvdna
  • Finsk: Totuus- ja sovintokomissio
  • Engelsk: The Truth and Reconciliation Commission

Kommisjonens rapport[rediger | rediger kilde]

Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport ble avgitt til Stortinget 1. juni 2023.[5]

«Kommisjonens omfattende rapport er et grunnlag for et oppgjør med fornorskingspolitikk og urett, og kommisjonen foreslår tiltak på sentrale området i dette oppgjøret. Et mer forsonet samfunn bør være preget av språklig, kulturell og identitetsmessig likeverd, og for å få til dette trengs en bred mobilisering i hele sivilsamfunnet.  Fornorskingspolitikk og urett har dyptgående negative konsekvenser for gruppenes kultur, språk, helse og tradisjonelle næringer. Sannhets- og forsoningskommisjonens gransking viser at fornorskingen har rammet mye bredere, og vært mer inngripende på flere samfunnsområder enn tidligere kjent. Særlig barn og unge har blitt rammet av fornorskingstiltak gjennom hele fornorskingshistorien», skriver kommisjonen i en pressemelding. [6]

Rapporten vil bli behandlet av kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget.[7]

Dissens[rediger | rediger kilde]

Kommisjonsmedlem Aslak Syse påpeker i en særuttalelse i rapporten (vedlegg 1) det han mener er svakheter ved rapporten. Han skriver at kommisjonen har hatt tidsnød, og at

«Til tross for at det i innledningskapitlene tydeliggjøres at det er en prinsipiell forskjell mellom fornorsking som villet og ønsket politikk på den ene siden og fornorsking som resultat av andre samfunnsprosesser på den andre siden, er denne grenseoppgangen, etter min mening, blitt flytende i deler av framstillingen. Slike samfunnsprosesser, som endringer i næringspolitikken, en gjennomgående urbanisering i hele samfunnet, nedbrenningen og evakueringen av Finnmark og Nord-Troms mot slutten av andre verdenskrig og gjenreisingen etter krigen, har selvfølgelig i seg selv hatt fornorskende effekter. Men disse effektene synes i deler av teksten å være et resultat av en bevisst fornorskingspolitikk. Denne forskyvningen i årsaksforklaringer framstår som uheldig både faglig og i en politisk samtidskontekst. Mange av de konsekvensene som er beskrevet i rapporten, er mer en følge av endringer i samfunnsstruktur og næringspolitikk enn av en målrettet urfolks- og minoritetspolitikk», skriver han.[8]

Syse skriver også at han ikke er enig «i en framstilling hvor en ensidig offerrolle kan synes å bli hele historien»:

«Denne ensidige offerrollen er altså tildelt samene som har opplevd ikke liten suksess politisk og samfunnsmessig, især de siste 30–40 år. Her kan nevnes både Fosen-dommen og Utmarksdomstolens avgjørelse om at lokalbefolkningen i Karasjok er den rettmessige eieren av grunnen i nesten hele kommunen. Selv om rapporten har mange eksempler på samisk organisering og oppnådde resultater gjennom en aktive etnopolitikk, blir også dette perspektivet underkommunisert i rapporten.»[9]

De øvrige kommisjonsmedlemmene stiller seg bak rapportens innhold.[10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=72690
  2. ^ «Innstilling fra Stortingets presidentskap om mandat for og sammensetning av kommisjonen som skal granske fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner – BERIKTIGET». Stortinget (norsk). 14. juni 2018. Besøkt 4. mai 2023. 
  3. ^ «Kommisjonen | UiT». uit.no. Arkivert fra originalen 12. mai 2019. Besøkt 7. september 2020. 
  4. ^ Sannhets- og forsoningskommisjonen har fått utsatt fristen for å levere sin rapport til juni 2023. Årsaken er koronapandemien.. Nettsvisen. Besøkt 17. august 2021.
  5. ^ «Sannhet og forsoning – grunnlag for et oppgjør med fornorskingspolitikk og urett mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner. Rapport til Stortinget fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.» (PDF). Stortinget.no. 1. januar 2023. Besøkt 1. juni 2023. 
  6. ^ «Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport – et grunnlag for oppgjør med fornorsking». NTB Kommunikasjon. 1. januar 2023. Besøkt 1. juni 2023. 
  7. ^ «Sannhets- og forsoningskommisjonen». Stortinget.no. 1. januar 2023. Besøkt 1. juni 2023. 
  8. ^ «Sannhet og forsoning – grunnlag for et oppgjør med fornorskingspolitikk og urett mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner. Rapport til Stortinget fra Sannhets- og forsoningskommisjonen. Side 662» (PDF). Stortinget.no. 1. januar 2023. Besøkt 1. juni 2023. 
  9. ^ «Sannhet og forsoning – grunnlag for et oppgjør med fornorskingspolitikk og urett mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner. Rapport til Stortinget fra Sannhets- og forsoningskommisjonen. Side 663» (PDF). Stortinget.no. 1. januar 2023. Besøkt 1. juni 2023. 
  10. ^ «Sannhet og forsoning – grunnlag for et oppgjør med fornorskingspolitikk og urett mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner. Rapport til Stortinget fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.» (PDF). Stortinget.no. 1. januar 2023. Besøkt 1. juni 2023. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]