Fosen Vind

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Fosen Vind
LandNorge
StedFosen
RegionTrøndelag
Byggestart2016
Prod.start2017
EierStatkraft
OperatørTrønderEnergi / Statkraft
Tekniske data
Antall turbiner277[1]
Effekt1 057[1]
Årsproduksjon3 600[1] GWh

Fosen Vind
63°43′00″N 10°15′00″Ø

Fosen Vind er en gruppe av fem, tidligere seks, vindparker i Trøndelag. Medregnet Roan vindpark, som ble utskilt fra Fosen Vind i 2021, består anlegget av fire vindparker på Fosen, én på Hitra og én i Orkland, med til sammen 277 vindturbiner og med en planlagt årsproduksjon på 3,6 TWh. Til sammen utgjør disse Europas største vindkraftprosjekt.[2]

Selskapet Fosen Vind ble stiftet 16. november 2015 for å utvikle, anskaffe, bygge, drifte og vedlikeholde vindparker i Norge.[3] Selskapet er eid av Statkraft (52,1 %), Trønderenergi (7,9 %) og Nordic wind power DA (Credit Suisse og BKW, 40 %) og er organisert som et ansvarlig selskap med delt ansvar. Strømproduksjonen startet i 2017, og full produksjon var i gang i 2021.

Vindparkene[rediger | rediger kilde]

Eksterne bilder
De 6 parkene i Fosen Vind

Anlegget består av 277[1] Vestas-turbiner på hver 3,6 MW. Noen har rotor med 117 m diameter, andre med 112 m.[4][5] Møller av samme type ble satt i drift på Skomakerfjellet i mars 2016.[6]

Vindturbiner og vindparker, medregnet Roan vindpark, som ble utskilt fra Fosen Vind i 2021.
Navn Kommune / Sted Total installert
effekt (MW)
Antall
vindturbiner
Driftstart Turbintype Forventet
produksjon
GWh/år[5]
Link
Nord for Trondheimsfjorden
Roan vindpark Åfjord 255,6 71 2018 Vestas 3,6 MW 900 [7]
Storheia vindpark Åfjord 288 80 2019 1 000 [8][9]
Kvenndalsfjellet vindpark Åfjord 113,4 27 2020 405 [10]
Harbaksfjellet vindpark Åfjord 126 30 2020 Vestas V117 443 [11]
Sør for Trondheimsfjorden
Geitfjellet vindpark Orkland 180,6 43 2020 548 [12]
Hitra 2 vindpark Hitra 93,6 26 2020 290 [13]
Total 1 057 MW 277 3 600 [14]

En ny fylkesvei var nødvendig for å få frem turbindeler og samletransformator til anlegget, da den gamle fylkesvei 723 var for liten.[15]

Historie[rediger | rediger kilde]

Forberedelser[rediger | rediger kilde]

Prosjektet ble undersøkt fra 2005, i forskjellige kombinasjoner av vindparker. Statnett krevde et anlegg på minst 1 000 megawatt for å bygge ny kraftlinje, og prosjektene sør for Trondheimsfjorden var nesten så store som de nord for. Opprinnelig var Svarthammaren[16] og Remmafjellet med i prosjektet, mens Harbaksfjellet ikke var, og Statkraft mente at økonomien var for dårlig[17] da energien produsert ville vært 3,25 TWh/år.[18] Statkraft droppet prosjektet i juni 2015,[19] men partene valgte likevel å vurdere prosjektet igjen.[20]

Storheia og Harbaksfjellet fikk dertil større effekt, mens Roan og Kvenndalsfjellet fikk mindre.[18][21] Bedre plassering av turbinene og kortere adkomstveier førte til mer energi og billigere prosjekt.[17]

Tidligere var Agder Energi og Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk eiere, men de solgte det til Credit Suisse og BKW.[22][15] 52 % av lokalbefolkningen var i 2015 for vindparkene, men det var lokale forskjeller.[23]

Partene besluttet i februar 2016 å gjennomføre prosjektet.[14]

Bygging[rediger | rediger kilde]

Bygging av adkomstveier til Roan vindpark startet i april 2016,[24][25] og kontrakt for adkomstveier til Storheia ble tildelt i juli.[26][27] Deler på 62 meter eller 200 tonn ble fraktet på veiene.[28]

Den siste av de 277 vindturbinene ble satt opp i august 2020.[1] Den 23. mars 2021 sendte Fosen Vind ut en pressemelding om at vindparkene var i full produksjon.[29]

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Utgifter[rediger | rediger kilde]

Det totale budsjettet var på ca. 11 milliarder kroner; turbinene utgjør to tredjedeler av dette. Andre utgifter (1–2 milliarder)[30] er adkomstveier, fundamenter, ledninger og annet.

Selskapet bak inngikk avtaler om 150 millioner kroner i betaling til grunneiere og vertskommuner i utbyggingsfasen. Deretter skal det betales 20 millioner hvert år i den 25-årige driftsfasen, i alt 650 millioner.[31] Kommunene har utsikt til skatteintekter fra vindparkene, men regjeringen overveier å ta vekk skatten.[32]

Inntekter[rediger | rediger kilde]

Norsk Hydro kjøper 18 TWh fra prosjektet over 20 år til deres aluminiumverk.[33]

Norske elkunder betaler nesten halvparten av sertifikatsystemet (grønne sertifikater) i både Norge og Sverige. Inntil 2016 gikk de fleste sertifikatkronene til Sverige;[34][19] per april 2016 var 13,1 TWh bygd i Sverige og 2,4 TWh i Norge, av ialt 15,5 TWh.[35] Sertifikatsystemet gir 500 millioner kroner i året til vindparkene; dette tilsvarer cirka 15 øre per kWh.[36] I mars 2016 ble de globale sertifikatenes definisjon endret.[37]

Omkring 2020 var 2–4 svenske atomkraftverk ventet å stenge og derved øke strømprisene.[38] Det internasjonale energibyrået venter at strømprisene dobles, bl. a. som følge av strømkabler til Tyskland og England (NSN), og økt CO2-avgift.[39]

Ny kraftledning[rediger | rediger kilde]

Statnett bygde en ny 420kV kraftledning på Fosen mellom nord og sør[40][41] fra mai 2016[42] til 2019. Linjen ble bygd også for å dekke kraftunderskuddet på 7 TWh/år[43] i Midt-Norge og sikre forsyningen.[44][45][46] Vindparkene og kraftledningene var avhengige av hverandre – om den ene ikke ble bygd da ble heller ikke den andre, og vice versa.[47][48][49]

Den nye kraftledningen flytter Fosen fra prisområde Midt-Norge (NO3) til prisområde Nord-Norge (NO4), hvor elprisen er en annen. I gode år er NO4 0,3 øre billigere per kWh enn NO3, men i dårlige år (som 2010) kan NO4 være 40 øre billigere end NO3.[48]

Konsekvenser for reindrifta[rediger | rediger kilde]

Samebefolkningen kritiserte prosjektet for å vanskeliggjøre reindrift[50] av 2 500 rein på våren.[28] De krevde i utgangspunktet kompensasjon i form av områder, ikke penger.[51][52] I en rapport fra 2008 vurderte eksperter at noen områder påvirker reindrift betydelig (Storheia), mens andre gjør det mindre (Harbaksfjellet). Sentralområdene og lavland betyr mest for reindriften, mens kystområdene brukes som reserveområder i år med mye nedising av de sentrale beiteområdene.[53][54]

I 2020 ble reineierne i Fosen reinbeiteområde tilkjent en erstatning på 90 millioner kroner for at de må legge om drifta, bygge gjerder og fôre reinsdyra i store deler av vinteren i all framtid.[55] Både reineierne og Fosen Vind anket dommen til Høyesterett[56] der saken ble behandlet i storkammer.[57] Høyesteretts storkammer fastslo enstemmig 11. oktober 2021 at reindriftssamenes rettigheter etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 27 var krenket.[58] Det vil si at konsesjonen og ekspropriasjonsvedtakene om utbygging av Storheia og Roan vindkraftverk var ugyldige.[58]

Kritikk[rediger | rediger kilde]

Professor i energiøkonomi Torstein Arne Bye ved Statistisk sentralbyrå mener vindkraftutbyggingen i Trøndelag ikke er lønnsom sett i et samfunnsøkonomisk perspektiv.[59]

Naturvernforbundet har kritisert de nye kraftlinjene for å være unødvendig, og foretrekker energieffektivisering.[60]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e «Nå er den siste av 277 vindturbiner montert på Fosen». Teknisk Ukeblad. 18. august 2020. Besøkt 27. august 2020. 
  2. ^ https://www.statkraft.no/IR/borsmeldinger/2016/bygger-europas-storste-vindkraftprosjekt--i-midt-norge--/
  3. ^ Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret
  4. ^ Alexander Killingberg. «Slik blir vindparkene på Fosen». Fosna-Folket. Arkivert fra originalen 22. mars 2016. 
  5. ^ a b «Oversikt, Fosen Vind» (PDF). TrønderEnergi. Arkivert (PDF) fra originalen 3. mars 2016. 
  6. ^ Terje Dybvik (18. mars 2016). «Statsråden satte i gang «skomakermøllene»». Fosna-Folket. 
  7. ^ «Roan» (PDF). TrønderEnergi. Arkivert (PDF) fra originalen 3. mars 2016. 
  8. ^ «Storheia» (PDF). TrønderEnergi. Arkivert (PDF) fra originalen 3. mars 2016. 
  9. ^ «Norges største vindkraftpark er overført til driftsorganisasjonen». 14. februar 2020. 
  10. ^ «Kvenndalsfjellet» (PDF). TrønderEnergi. 
  11. ^ «Harbakfjellet» (PDF). TrønderEnergi. Arkivert (PDF) fra originalen 3. mars 2016. 
  12. ^ «Geitfjellet» (PDF). TrønderEnergi. Arkivert (PDF) fra originalen . 
  13. ^ «Hitra II» (PDF). TrønderEnergi. 
  14. ^ a b «Fosen Vind blir Europas største vindprosjekt på land (lenkliste)». TrønderEnergi. 22. februar 2016. Arkivert fra originalen 8. mars 2016. 
  15. ^ a b Alexander Killingberg. «Nå blir det splitter ny fylkesvei i Åfjord». Fosna-Folket. 
  16. ^ Jannicke Nilsen (5. juni 2015). «Nå er det opp til alle oss andre å vise at det er mulig å bygge vindparker i Norge». Teknisk Ukeblad. 
  17. ^ a b Bård Ove Molberg. «Vindparkene er blitt mer lønnsomme». Adresseavisen. Arkivert fra originalen 8. mars 2016. 
  18. ^ a b Alexander Killingberg. «Får øke installert effekt i vindparker på Fosen». Fosna-Folket. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. 
  19. ^ a b Øyvind Lie (4. juni 2015). «Statkraft dropper vindkraft i Midt-Norge». Teknisk Ukeblad. 
  20. ^ Øyvind Lie (24. juni 2015). «Statkraft vil likevel bygge vindkraft på Fosen». Teknisk Ukeblad. 
  21. ^ Okkenhaug, Håkon. "Nytt håp for Fosenvind Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine." Trønder-Avisa, 13.10.2015 .
  22. ^ Roy Tommy Bråten. «7 ting du bør vite om milliard-utbyggingen». Adresseavisen. 
  23. ^ «Flertallet er for vindkraftutbygging». Fosna-Folket. 24. september 2015. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. 
  24. ^ Terje Dybvik (4. april 2016). «Fortroppen på plass». Fosna-Folket. 
  25. ^ Terje Dybvik (8. november 2016). «Følg framdrifta for Roan vindpark (bilder)». Fosna-Folket. Besøkt 11. november 2016. 
  26. ^ Siri W.Theodorsen (4. juli 2016). «Lokal entreprenør vant andre anleggskontrakt for Fosen Vind». Fosna-Folket. 
  27. ^ «Her bygges Norges største vindpark». Fosna-Folket. 3. november 2016. Besøkt 11. november 2016. 
  28. ^ a b «Første dag på jobb kjøpte han turbiner for syv milliarder». Sysla. 3. juni 2016. Arkivert fra originalen 10. september 2016. Besøkt 2. august 2016.  Arkivert 10. september 2016 hos Wayback Machine.
  29. ^ Pressemelding - 23. mars 2021 08:15 ​Fosen Vind ferdig bygget – dekker kraftbehovet til industrien i Trøndelag- mynewsdesk.com. Besøkt 24. mars 2021.
  30. ^ Jannicke Nilsen (3. mars 2016). «Vindkraftutbyggerne skal bruke 1-2 milliarder hos bedrifter i Midt-Norge». Teknisk Ukeblad. 
  31. ^ Sissel Lynum. «Betaler 650 millioner til grunneiere og kommuner». Adresseavisen. Arkivert fra originalen 18. april 2016. 
  32. ^ Børge Sved. «Regjeringen vil frata kraft-kommunene millioninntekter». Adresseavisen. 
  33. ^ Ståle Langørgen. «Hydro kjøper strøm fra Fosen-turbinene». Adresseavisen. Arkivert fra originalen 8. mars 2016. 
  34. ^ Martin Larsen Hirth (19. februar 2016). «22 prosent av veksten havnet i Norge. Resten tok Sverige.». Sysla Grønn. Arkivert fra originalen 3. april 2016.  Arkivert 3. april 2016 hos Wayback Machine.
  35. ^ «Elsertifikater: Kvartalsrapport nr. 1 2016». Norges vassdrags- og energidirektorat. 20. mai 2016. Arkivert fra originalen . Besøkt 20. mai 2016.  Arkivert 30. juni 2016 hos Wayback Machine.
  36. ^ «Sender regningen til folket». Dagens Næringsliv. 
  37. ^ Camilla Aadland (4. mars 2016). «Nå øker etterspørselen etter fornybargarantier». Sysla Grønn. Arkivert fra originalen . Besøkt 21. mars 2016.  Arkivert 3. april 2016 hos Wayback Machine.
  38. ^ «Håper på svensk stans». Dagens Næringsliv. Arkivert fra originalen . 
  39. ^ Morten Ånestad (23. mai 2016). «Norge eksportvinner av strøm». Dagens Næringsliv. Arkivert fra originalen 23. mai 2016. Besøkt 23. mai 2016. 
  40. ^ Åfjord (Storheia) - Surna (Trollheim) Statnett, 13.11.2015 Arkiv
  41. ^ Namsos - Åfjord (Storheia) Statnett, 01.10.2015 Arkiv
  42. ^ Terje Dybvik (8. april 2016). «Skal rydde skogen for ny «superlinje»». Fosna-Folket. 
  43. ^ Ørskog - Sogndal Statnett, 30.07.2014 Arkiv
  44. ^ Nettutvikling i Midt-Norge Statnett Arkiv
  45. ^ «Gir klarsignal for utbygging på Fosen og i Snillfjord». Statnett. 22. april 2016. Besøkt 22. april 2016. 
  46. ^ Terje Dybvik (22. april 2016). «Statnett sier ja til utbygging». Fosna-Folket. 
  47. ^ Bård Ove Molberg. «Satser milliardbeløp på trøndersk kraftledning». adressa.no. 
  48. ^ a b Bård Ove Molberg. «Nå får fosningene billigere strøm». adressa.no. Arkivert fra originalen 8. mars 2016. 
  49. ^ Magnus Okstad, Alexander Killingberg (14. mars 2016). «Se hvor den 120 kilometer lange kraftlinja skal gå». Fosna-Folket. 
  50. ^ NRK. «Sametingsråd: – Konsekvensene vil være uholdbare for reindrifta». NRK. 
  51. ^ NRK. «Krever full stans av vindpark». NRK. 
  52. ^ Alexander Killingberg (19. mai 2016). «Reineierne på Fosen krever et erstatningsområde, helikopterleie og ei reinflyttebro over riksvei 715». Fosna-Folket. Arkivert fra originalen 18. august 2016. 
  53. ^ Konsekvenser av vind- og kraftledningsprosjekt på Fosen s105-106. Kart s119
  54. ^ «Sumvirkning reindrift Fosen» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 23. april 2016. Besøkt 21. mars 2016. 
  55. ^ «Får 90 millioner kroner – nå frykter Maja Kristine (26) for framtida». NRK. 12. juni 2020. Besøkt 19. november 2020. 
  56. ^ «Reineierne anker vindkraftutbygging til Høyesterett». NRK. 28. august 2020. Besøkt 19. november 2020. 
  57. ^ Storkammerbehandling av spørsmålet om vindkraftutbygning i reindriftsområde. Høyesterett. Besøkt 24. mars 2021.
  58. ^ a b Vedtak om konsesjon til vindkraftutbygging på Fosen kjent ugyldig fordi utbyggingen krenker reindriftssamenes rett til kulturutøvelse. Norges høyesterett. Besøkt 11. oktober 2021.
  59. ^ Alexander Killingberg. «Utbyggingen er ulønnsom for Norge som nasjon». www.fosna-folket.no. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. 
  60. ^ «Milliardsmell for Fosen-linjen - nettkundene må betale». Teknisk Ukeblad. 3. mai 2016. Besøkt 23. mai 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]