Flekkhyene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Flekkhyene
Flekkhyene
Vitenskapelig(e)
navn
:
Crocuta crocuta
(Erxleben, 1777)
Norsk(e) navn: flekkhyene,
flekket hyene
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Pattedyr
Orden: Rovpattedyr
Familie: Hyenefamilien
Slekt: Crocuta
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: halvørken, savanne og akasiebush
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for Flekkhyene
Underarter:
  • C. c. crocuta
  • C. c. spelaea ()

Flekkhyene (Crocuta crocuta) eller flekket hyene er en art i hyenefamilien, og eneste nålevende art i slekten Crocuta. Arten er den største og mest utbredte av hyenene, og den den nålevende nominatformen (C. c. crocuta) inngår som en av Afrikas viktigste alfapredatorer. Ifølge Zhou, Wang & Ma (2017) så er Crocuta søstergruppen til Proteles, hvis eneste art er jordulv.[1]

Under kvartærtiden (for 2 millioner–10 000 år siden) var de utbredt over hele Eurasia, men i dag finnes de stort sett kun syd for Saharaørkenen på det afrikanske kontinentet. Tettheten varierer imidlertid fra sted til sted. Den største konsentrasjonen finner man på Serengetisletten og i Ngorongorokrateret i Tanzania (ref. Hofer, 2002; Kingdon, 1977; Nowak, 1999).

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Med de kraftige kjevene knuser flekkhyenene alt av bein
Siden bare alfahunnen parer seg, er ungene alles ansvar

Flekkhyenene er vanligvis enten sandgule eller grågule i fargen, med karakteristiske mørkebrune små flekker spredt over størstedelen av kroppen. Det er disse flekkene som har gitt dem navnet flekkhyene på norsk. Flekkene er tydeligst hos yngre dyr og kan bli nærmest usynlige hos gamle dyr. Selve pelsen er grov og ullen.

Kroppslengden fra snutespissen til haletippen er normalt cirka 95–150 cm (130 cm i snitt), der halen utgjør cirka 30–36 cm. Skulderhøyden er cirka 75–85 cm. Hos flekkhyenene er hunnen størst. De veier (55–70 kg) i gjennomsnitt 6,6 kg mer enn hannene (45–60 kg). Hunnene kan ha høyt innhold av testosteron i placenta, noe som gir aggressive hunner med penisformet klitoris som kan få ereksjon, og kjønnslepper som ligner scrotum, men som er dekket av mer hår enn hannens scrotum. De kan leve i opp mot 20 år i vill tilstand.

Arten har en svært kraftig, nærmest overdimensjonert forkropp med en massiv og svært kraftfull nakke og et stort hode med usedvanlig kraftige kjever og, ulikt de andre hyenene, runde ører. Frambeina er således mye lenger enn bakbeina, noe som gir denne hyenen et litt merkelig utseende.

Atferd[rediger | rediger kilde]

Flekkhyene (Etosha nasjonalpark, Namibia)

Flekkhyener lever i et hierarkisk matriarkalsk flokksystem, der hunnene er dominante og fysisk større enn hannene. De danner sosiale grupper på 3–80 dyr, der de største flokkene gjerne oppstår på steder med stor tetthet av byttedyr. Hunnene er dominante overfor alle hanner, og de forblir medlemmer av den samme gruppen hele livet. Hannene oppsøker andre flokker ved kjønnsmoden alder. Når nye hanner tas opp i en gruppe må de innordne seg gruppens rangordning. De stiger i rang etter hvert som gamle hanner dør, men forblir alltid hunnene underdanige. Hannene tilbringer mye tid på å pleie forholdet til hunnene.

Selv om flekkhyener lever i flokk er flokken bare samlet når de har nedlagt et byttedyr, forsvarer territoriet eller når de er ved hiområdet. Som oftest jakter de alene eller i små grupper. De er først og fremst kjent som åtseletere og tyver, men de jakter også selv. En studie av dyr i Kalahari viser at flekkhyener nedla hele 70% av byttet selv. Et typisk jaktlag består av 2–5 hyener som samarbeider om å nedlegge byttet. Når større byttedyr skal nedlegges består jaktlaget av flere dyr, for eksempel under jakt på sebra]]. Det er kjent at flekkhyener kan nedlegge byttedyr på opp mot 150–200 kg. De har godt syn, skarp hørsel og god luktesans. De kan dessuten løpe i hastigheter på opp mot 60 km/t over en distanse på cirka 5 km. I Kalahari er det påvist at flekkhyener kan løpe opp mot 24 km før de slår til under en jakt. En normal jakttur utgjør gjerne 80 km.

Flekkhyener konkurrerer først og fremst med løver om føden. Ikke sjelden blir de også drept av løver, som foruten mennesker er deres eneste naturlige fiender.

Flekkhyener er polygame. Hannen utfører et bukkende rituale til hunnen før de parer seg. Hunnens dominans sikrer at hannen raskt forsvinner dersom han ikke aksepteres. Hunnene kan pare seg hver 11.–21. måned, går drektige i ca. fire måneder før de føder, vanligvis tvillinger, men 1–4 valper regnes som normalt. Valpene fødes gjennom klitoris, som revner. Det tar flere uker for klitoris å gro etter en fødsel. Valpene veier normalt 1–1,6 kg ved fødsel og har åpne øyne når de fødes. De avvennes når de er ca. 14–18 måneder. Morsmelken til flekkhyener er svært næringsrik. Selve fødselen skjer som regel i ei jordhule som er overtatt etter et jordsvin eller lignende. Når valpene er 2–6 uker gamle flyttes de til hiet i det sentrale hiområdet. De regnes som fullt utvokste ved tre års alder.

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger Zhou, Wang & Ma (2017).[1]

Treliste

Habitat[rediger | rediger kilde]

Flekkhyener trives i nesten all slags tørt klima og terreng, men er mest vanlige der det er savanne med krattskog (akasiekratt) eller halvørken. De blir langt sjeldnere der det er skog eller annen tett vegetasjon. De finnes ikke i den subtropiske kystregnskogen i de vestlige og sentrale delene av Afrika.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Zhou Y, Wang S-R, Ma J-Z (2017) Comprehensive species set revealing the phylogeny and biogeography of Feliformia (Mammalia, Carnivora) based on mitochondrial DNA. PLoS ONE 12(3): e0174902. doi:10.1371/journal.pone.0174902

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]