Stripehyene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Stripehyene
Stripehyene
Vitenskapelig(e)
navn
:
Hyaena hyaena
(Linnaeus, 1758)
Norsk(e) navn: stripehyene,
stripet hyene
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Pattedyr
Orden: Rovpattedyr
Familie: Hyenefamilien
Slekt: Hyaena
IUCNs rødliste: [1]
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 NT-no.svg

NT — Nær truet

Habitat: savanne, sletter, halvørken, skog
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for Stripehyene
Underarter:
  • H. h. barbara
  • H. h. dubbah
  • H. h. hyaena
  • H. h. sultana
  • H. h. syriaca

Stripehyene (Hyaena hyaena) eller stripet hyene er en art i hyenefamilien, og én av to arter i slekten Hyaena. Den andre er brunhyene (H. brunnea), som ifølge Zhou, Wang & Ma (2017) er søsterarten.[2]

Stripehyene er den av hyenene som har størst utbredelse. De finnes fra det vestlige og nordlige Afrika og østover, via Midtøsten og de sørlige delene av Vest-Asia til India. Av og til kan arten også observeres i deler av Lilleasia, men den finnes ikke lenger i Europa og øst for India. Fem underarter eller økotyper er beskrevet, men det er uklart i hvilken grad de aksepteres som distinkte typer. Wilson & Reeder (2005) aksepterte ingen.[3]

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Stripehyener har den samme karakteristiske overdimensjonerte framkroppen som andre hyener. De blir ikke like høye som brunhyener, men veier omtrent det samme, cirka 25–45 kg. Skulderhøyden ligger normalt på cirka 65–80 cm. Hannen er gjerne litt større enn hunnen, men gjennomsnitts størrelsen som sådan er nærmest identisk.

Stripehyener har langhåret pels, spesielt over nakken og ryggen, og store spisse ører. Om den føler seg truet kan stripehyener reise pelsen langs nakken og den framre delen av ryggen (manen), slik at den framstår som cirka 38 % større enn den virkelig er. Pelsen som sådan er grå-stråfarget og den har tverrgående mørke striper over hele kroppen og ned langs beina. Snuten er nærmest stort og den er også mørkere over ryggen enn ellers på kroppen.

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger Zhou, Wang & Ma (2017).[2]

Treliste

Atferd[rediger | rediger kilde]

Stripehyene som nyter åtsler (India)

Stripehyener er stort sett ensomme individer, selv om de har et slags sosialt rangsystem. Disse hyenene jakter stort sett alene og er sjelden sett i grupper, selv om de samler seg i må grupper når de er ved hiplassen. Ungdyr hjelper også til med å mate valpene. De er stort sett nattaktive og primært åtseletere. Mye av kosten består av kadavere og matrester etter mennesker, men arten supplerer dietten med å spise frukt og insekter, og av og til jakte og nedlegge småvilt som hare og andre smågnagere, reptiler og til en viss grad også fugler.

Stripehyener er ikke like territoriale som de andre hyenene, men til en viss grad forsvarer også disse sitt territorium. Hiplassen benyttes som regel bare i en kort periode før en ny plass inntas. Den forsvares derfor ikke i samme grad som hos andre hyener. Stripehyener holder seg stort sett på sikker avstand (50 meter eller mer) fra større rovpattedyr som løver og tiger, men kan stå imot leopard og gepard. Den må imidlertid finne seg i å trekke seg unna et bytte dersom den møter flekkhyener, som er både større, sterkere og langt mer aggressive.

Stripehyener , som er kjønnsmodne i 2–3-års alderen, parer seg året rundt, uavhengig av årstidene. Hunnens brunst varer kun én dag (tror man), da gjentatte paringer finner sted hvert 15–25 minutt. Hun føder normalt 1–6 valper etter å ha gått drektig i 88–92 dager. Den første måneden får valpene kun morsmelk, som er svært næringsrik. Etter dette bringer moren mat til valpene ved hiet. Hun fortsetter imidlertid å amme valpene til de blir omkring ett år gamle, da de avvennes helt.

Habitat[rediger | rediger kilde]

Stripehyener trives best i tørre berglendte omgivelser med kratt og småskog, selv om den også ferdes i områder med savanne og gressland. Den finner seg hi i berglendte områder med revner og kløfter. I Afrika blir den utkonkurrert av flekkhyender i åpne områder, og må således finne seg andre steder for å overleve.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Arten finnes i: Afghanistan, Algerie, Armenia, Aserbajdsjan, Burkina Faso, Djibouti, Egypt, Etiopia, Georgia, India, Iran, Irak, Israel, Jemen, Jordan, Kamerun, Kenya, Libanon, Libya, Mali, Mauritania, Marokko, Nepal, Niger, Nigeria, Oman, Pakistan, Saudi-Arabia, Senegal, Syria, Tadsjikistan, Tanzania, Tunisia, Tsjad, Turkmenistan, Tyrkia, Uganda, Usbekistan og Vest-Sahara.[1]

Annet[rediger | rediger kilde]

Arten regnes som nær truet.[1] Den påvirker mennesker i svært liten grad, etter som disse rovpattedyrene nærmest aldri angriper hverken buskap eller mennesker. Det fortelles sågar at de ikke bryr seg om hunder som angriper dem, men heller flykter vekk selv. Menneskene, på sin side, utnytter deres egenskaper som åtseletere, gjennom å legge ut rester som hyenene spiser.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c AbiSaid, M. & Dloniak, S.M.D. 2015. Hyaena hyaena. The IUCN Red List of Threatened Species 2015: e.T10274A45195080. http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2015-2.RLTS.T10274A45195080.en. Downloaded on 13 May 2018.
  2. ^ a b Zhou Y, Wang S-R, Ma J-Z (2017) Comprehensive species set revealing the phylogeny and biogeography of Feliformia (Mammalia, Carnivora) based on mitochondrial DNA. PLoS ONE 12(3): e0174902. doi:10.1371/journal.pone.0174902
  3. ^ Wilson, D.E.; Reeder, D.M., eds. (2005). Hyaena hyaena. Mammal Species of the World: A Taxonomic and Geographic Reference (3rd ed.). Johns Hopkins University Press. ISBN 978-0-8018-8221-0 OCLC 62265494.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]