Jordulv

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Jordulv
Jordulv
Vitenskapelig(e)
navn
:
Proteles cristata
(Sparrman, 1783)
Proteles cristatus
Norsk(e) navn: jordulv,
sibethyene,
dverghyene
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Pattedyr
Orden: Rovpattedyr
Familie: Hyenefamilien
Slekt: Proteles
IUCNs rødliste: [1]
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 LC-no.svg

LC — Livskraftig

Habitat: terrestrisk
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for Jordulv
Underarter:
  • P. c. cristata
  • P. c. septentrionalis

Jordulv (Proteles cristata) kalles også sibethyene og dverghyene og er en art i hyenefamilien, samt eneste nålevende art i slekten Proteles. Det er den fysisk minste og minst utbredte av hyenene, og arten finnes først og fremst i det østlige og sydlige Afrika. Ifølge Zhou, Wang & Ma (2017) er Proteles søstergruppen til Crocuta, noe som gjør flekkhyene til artens nærmeste nålevende slektning.[2] Arten regnes som livskraftigIUCNs rødliste og er oppført CITES liste III.[1]

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Jordulv (Cincinnati Zoo, USA)

Jordulven har en gulbrun (mørkere brun med grå grisling over ryggen) farge og med mørke striper på tvers over kroppen. Snutepartiet er tilnærmet sort. På fremre del av ryggen og nedre del av nakken danner dekkhåra ei svært karakteristisk mán, som kan reises slik at den virker mye større enn den egentlig er. Den kan minne om en liten stripehyene, men er mye mindre og har langt dårligere dental utrustning med kun 28–32 tenner (3/3, 1/1, 3/2-1, 1/1-2), mens de andre artene har 34 (3/3, 1/1, 4/3, 1/1). BFQ (bitestyrkekvotient) er målt til 77.

Hodet og kroppen utgjør vanligvis cirka 55–80 cm i lengde, mens halen, som er sort og busket, utgjør cirka 20–30 cm. Skulderhøyden er normalt cirka 45–50 cm og vekten ligger på omkring 9–14 kg (typisk cirka 10 kg) hos voksne dyr. Ørene, som er framoverlutende og stående, er lange og svakt avrunda mot spissen. Dersom jordulven angripes reiser den bust, krummer ryggen og inntar en sidevent posisjon for å virke større (som mange kattedyr), samtidig som den utsonder en sterk og meget ubehagelig odør fra analkjertlene.

Utbredelse og habitat[rediger | rediger kilde]

Det eksisterer to distinkte populasjoner med jordulv. Nominatformen (P. c. cristata) er utbredt i det sydlige Afrika og P. c. septentrionalis i det østlige Afrika.[1] I sør okkuperer arten helst åpne, tørre gress-sletter med en årlig nedbør på omkring 100–600 mm i snitt, men er ikke å finne i skog og ren ørken. I øst okkuperer arten helst åpent land og krattskog (herunder også savanne og områder med fjellgrunn).

Arten finnes i: Angola, Botswana, Egypt, Eritrea, Etiopia, Kenya, Mosambik, Namibia, Somalia, Sudan, Swaziland, Sør-Afrika, Sør-Sudan, Tanzania, Uganda, Zambia og Zimbabwe.[1]

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger Zhou, Wang & Ma (2017).[2]

Treliste

Atferd[rediger | rediger kilde]

Jordulver er familieorienterte og monogame. Hannen og hunnen lever sammen og oppdrar avkommet til det blir ett år gammelt. Territoriet, som markeres med sekret fra analkjertlene, forsvares intenst mot inntrengere, selv om det sjelden oppstår fysiske kamper. Dyra jakter ofte solitært og er nattaktive. Den regnes som unnvikende og sky, og er vanskelige å studere. De tar tilhold i jordhuler, som de ofte overtar etter jordsvin, fordi disse gjerne ligger i umiddelbar nærhet av tuene til termitter eller maur som disse dyra i all hovedsak livnærer seg på. Arten jakter også smågnagere og annet småvilt de måtte komme over. Og i en viss grad spiser den også åtsler.

Paringen foregår om sommeren. Hunnen går drektig i cirka 91 dager og føde vanligvis 2–4 valper, men det er sjelden at flere enn 2 overlever. I de første fire ukene tilbringer valpene all tiden i hiet, der de dies av mora. Hannen vokter valpene når mora må finne seg mat om natta. Tiden i og ved hiet varer i cirka fire måneder, men cirka ni uker gamle vil valpene begynne å spise termitter fra området nærmest hiet. Etter tolv uker vil de begynne å følge med foreldrene rundt i nærområdet (i en omkrets av 300–500 m fra hiet) når disse spiser. Cirka fire måneder gamle er valpene avvendt og har begynt å spise alene på territoriet, mens foreldrene vokter over dem.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Green, D.S. 2015. Proteles cristata. The IUCN Red List of Threatened Species 2015: e.T18372A45195681. http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2015-2.RLTS.T18372A45195681.en. Downloaded on 07 April 2018.
  2. ^ a b Zhou Y, Wang S-R, Ma J-Z (2017) Comprehensive species set revealing the phylogeny and biogeography of Feliformia (Mammalia, Carnivora) based on mitochondrial DNA. PLoS ONE 12(3): e0174902. doi:10.1371/journal.pone.0174902

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]