Hopp til innhold

Fincantieri

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fincantieri
Fincantieris hovedkontor i Trieste
Org.formAksjeselskap (Società per azioni)
BransjeSkipsbygging
Etablert1959 (Roma)
Forgjenger(e)Cantieri Aeronautici e Navali Triestini
Eier(e)CDP Equity (64,2 %)
Eierandel iFincantieri Monfalcone yard
HovedkontorTrieste, Friuli-Venezia Giulia, Italia
LandItalia
AdresseVia Genova, 1 34121 - Trieste
StyrelederBiagio Mazzotta
Adm.dir.Pierroberto Folgiero
Antall ansatte24 370 (2025)[1]
Omsetning9,194 milliarder euro (2025)[1]
Resultat117 millioner euro (2025)[1]
Nettsted fincantieri.com
Kart
Fincantieri
45°38′08″N 13°46′33″Ø

Fincantieri S.p.A. (italiensk uttale: [fiŋkanˈtjɛːri]) er et italiensk skipsbyggingsselskap med hovedkontor i Trieste i Italia. Selskapet er den eneste aktøren som er virksom i alle høyteknologiske segmenter av skipsbygging, fra cruiseskip og marinefartøyer til offshorefartøyer og undervannsløsninger.[2]

Skipsverftet Riva Trigoso er eid av Fincantieri

Selskapet ble formelt opprettet i 1959 som et finansielt holdingselskap som kontrollerte de viktigste italienske verftene. Konsernet bygger på mer enn 230 års historie og har levert over 7 000 fartøyer. Det er et av verdens største skipsbyggingskonsern og det største i Europa, med et produksjonsnettverk på 18 verft verden over og mer enn 24 000 ansatte.[1][3]

Fincantieri er majoritetseier i konsernet Vard som eier tre skipsverft i Norge, ett i Brasil, to i Romania og ett i Vietnam. De norske verftene heter Vard Brattvaag, Vard Langsten og Vard Søviknes.[4]

Fincantieri var eid av IRI fra etableringen og eies i dag med 64,21 % av CDP Equity, finansholdingselskapet til Cassa Depositi e Prestiti, som kontrolleres av det italienske økonomi- og finansdepartementet.[5] Selskapet er notert på børsen i Milano og inngår i indeksen FTSE Italia Mid Cap.[6]

Fincantieri er medlem av SEA Europe, bransjeorganisasjonen for europeiske skipsbyggere.[1] I Italia er selskapet også blant grunnleggerne av Assonave, organisasjonen for offentlige verft, sammen med Ancanap, organisasjonen for private verft.[7]

MS «Fram», «Costa Deliziosa» og MS «Oceana» er blant skipene som er bygd av Fincantieri. Det var også «Costa Concordia» som havarerte i 2012.

Historie

[rediger | rediger kilde]

Fra opprinnelsen til omorganiseringen på 1980-tallet

[rediger | rediger kilde]

Fincantieris røtter går tilbake til 1930-årene, da den italienske staten gjennom IRI kjøpte de viktigste skipsbyggingsvirksomhetene: Cantieri Riuniti dell'Adriatico (CRDA), Odero-Terni-Orlando (OTO), Navalmeccanica og Ansaldo. I mars 1948 ble virksomhetene innlemmet i Finmeccanica, med unntak av OTO, som forlot skipsbyggingssektoren i 1949 og solgte anleggene i Livorno og Muggiano til Ansaldo.[8]

Fincantieri ble formelt grunnlagt 29. desember 1959 under navnet Società Finanziaria Cantieri Navali – Fincantieri S.p.A. Selskapet var et finansielt holdingselskap med ansvar for kontrollen over de viktigste italienske verftene og samlet IRIs eierinteresser som tidligere lå under Finmeccanica. I 1966 ble Italcantieri opprettet for å drive enkelte verft direkte. I 1973 kjøpte IRI Cantieri Navali del Tirreno Riuniti fra Piaggio-gruppen; selskapet omfattet verftene i Riva Trigoso, Muggiano, Ancona og Palermo.[8] Fincantieri eide også Grandi Motori Trieste, som produserte maritime dieselmotorer, men virksomheten ble solgt til Wärtsilä i 1999.[9]

I 1984 gjennomgikk Fincantieri en omfattende omorganisering. Selskapet gikk fra å være et rent finansielt holdingselskap til å bli et operativt industriselskap og innlemmet datterselskapene, blant dem Italcantieri. Det tok navnet «Fincantieri-Cantieri navali italiani S.p.A.», med hovedkontor i Trieste, og virksomheten ble organisert i fire divisjoner: handelsskip, marinefartøyer, reparasjoner og ombygginger samt motorer.[8][10]

I 1992 krysset aluminiumshurtigbåten Destriero, bygget ved verftet i Muggiano, Atlanterhavet over 3 106 nautiske mil uten bunkring. Gjennomsnittsfarten var 53,09 knop (98,32 km/t), og fartøyet satte en absolutt fartsrekord som fortsatt ikke er slått.[11]

Internasjonal ekspansjon og børsnotering

[rediger | rediger kilde]

I midten av 1990-årene tok skipsbyggingsmarkedet seg opp igjen, særlig innen cruiseskip. Fincantieri ble verdensledende i segmentet og har siden 1995 hatt en markedsandel på mer enn 25 %.[12] Etter avviklingen av IRI i 2002 gikk eierskapet først til Fintecna og senere til Cassa Depositi e Prestiti.[13] Da Intersind, arbeidsgiverorganisasjonen for selskapene i de statlige IRI- og EFIM-gruppene, ble avviklet, sluttet Fincantieri seg også til den italienske arbeidsgiverorganisasjonen Confindustria.[7]

I 2005 opprettet Fincantieri divisjonen Mega Yachts for design og bygging av store luksusyachter.[14] I 2012 ble divisjonens første fartøy, den 134 meter lange motoryachten Serene, levert. Yachten mottok Superyacht Design Award.[15]

Den italienske regjeringens økonomiske og finansielle programdokument for 2008 la også opp til en børsnotering av Fincantieri på Borsa Italiana.[16] Som følge av den globale finanskrisen ble planen utsatt til 2014.[17]

Den internasjonale ekspansjonen skjøt fart da Fincantieri 1. januar 2009 kjøpte det amerikanske Manitowoc Marine Group, nå Fincantieri Marine Group, fra morselskapet The Manitowoc Company, Inc. Gruppen besto av to verft i Wisconsin, blant dem Marinette Marine, som bygget det første Littoral Combat Ship i Freedom-klassen.[18][19] Oppkjøpet omfattet også et reparasjonsverft i Ohio og et produksjonsanlegg i Wisconsin. Fincantieri ble dermed en av de ledende mellomstore skipsbyggerne i USA for kommersielle og offentlige kunder, blant annet US Navy og US Coast Guard.[20]

I desember 2012 kjøpte Fincantieri STX OSV Holdings Ltd, den største produsenten av støttefartøyer for olje- og gassutvinning, for 900 millioner euro. Fincantieri Oil & Gas innledet oppkjøpet med 455 millioner euro for 50,75 % av aksjene. Hele transaksjonen ble fullført gjennom et offentlig tilbud og finansiert med egne midler og lån fra en bankgruppe bestående av Banca IMI, BNP Paribas, Banca Carige, UniCredit og Cassa Depositi e Prestiti. Lånet var garantert av SACE, og transaksjonen ble sluttført i april 2013.[21] Oppkjøpet markerte Fincantieris inntreden i offshore skipsbygging. STX OSV skiftet navn til Vard, etter det norske ordet varde, en steinvarde som brukes som sjømerke langs kysten.[22] Gjennom datterselskapet Vard Holdings Limited kjøpte Fincantieri også det kanadiske skipsdesign- og ingeniørselskapet STX Canada Marine for 8 millioner euro.[23] Konsernet, som allerede var Europas største skipsbygger, ble omtrent dobbelt så stort og verdens fjerde største.[24]

I 2013 gjenopptok selskapet planene om børsnotering i Milano. Opptaksprosessen ble godkjent 12. juni 2014,[25] startet 16. juni og ble avsluttet 27. juni.[26] For å markere noteringen ble en skipsbaug montert på Palazzo Mezzanotte i Milano, slik at den så ut til å stikke ut av bygningen.[27] Første handelsdag var 3. juli 2014.[28][29]

I forbindelse med sjøsettingen av ubåten Pietro Venuti (S 528) ved Muggiano-verftet 9. oktober 2014 inngikk Finmeccanica, nå Leonardo,[30] og Fincantieri en samarbeidsavtale om bygging av marinefartøyer. Avtalen omfattet forskning og innovasjon og åpnet for et felles nettverk av leverandører av grunnleggende produkter og komponenter.[31]

Den 21. november 2014 kunngjorde Fincantieri avtaler med Carnival Corporation & plc om cruiseskip og med China State Shipbuilding Corporation om skipsbygging og teknologioverføring for bygging av cruiseskip.[32] I mars 2015 mottok Fincantieri den største enkeltordren i selskapets historie fra Carnival Corporation & plc: en avtale på 4 milliarder euro om fem nye cruiseskip.[33]

Strategiske oppkjøp (2017–2021)

[rediger | rediger kilde]

I mai 2017 vant et konsortium ledet av Fincantieri og Fondazione Cassa di Risparmio di Trieste anbudet om 66,66 % av STX France. Salget fulgte etter konkursen i det sørkoreanske morselskapet STX Offshore & Shipbuilding, og tilbudet var på 79,5 millioner euro.[34][35] Den franske regjeringen motsatte seg transaksjonen fordi verftene ble ansett som strategisk viktige. Regjeringen, som allerede eide de resterende 33,34 %, varslet at den ville nasjonalisere selskapet ved å bruke forkjøpsretten i de tidligere avtalene med STX.[36][37]

Etter flere måneders forhandlinger mellom Palazzo Chigi og Élyséepalasset undertegnet Italias statsminister Paolo Gentiloni og Frankrikes president Emmanuel Macron 27. september 2017 i Lyon den endelige avtalen om å selge en majoritetsandel i STX France til Fincantieri.[38][39] Avtalen ble fulgt opp av en kjøpsavtale mellom Fincantieri og den franske staten 2. februar 2018.[40] Integrasjonen ble imidlertid forsinket av en undersøkelse fra EUs konkurransemyndigheter, som vurderte risikoen for en dominerende stilling i det globale cruiseskipmarkedet.[41][42] I januar 2021 kunngjorde den italienske og franske regjeringen at transaksjonen ble avbrutt på grunn av den globale økonomiske usikkerheten under covid-19-pandemien og fordi godkjenningsprosessen ikke kunne fullføres.[43][44][45]

Selv om oppkjøpet ikke ble gjennomført, førte det bilaterale samarbeidet til etableringen av Naviris i 2019,[46][47] et fellesforetak som eies likt av Fincantieri og Naval Group. Naviris har hovedkontor i Genova og et forskningssenter i Ollioules og leder felles prosjekter, blant annet modernisering av Horizon-klassen og utvikling av European Patrol Corvette (EPC).[48][49]

Fincantieri Infrastructure S.p.A. ble opprettet i 2017 med hovedkontor i Verona. Selskapet designer, bygger og monterer stålkonstruksjoner for store prosjekter, blant annet broer, stadioner og annen infrastruktur.[50] Divisjonens viktigste prosjekt var gjenoppbyggingen av Viadotto Genova San Giorgio, tidligere kjent som Morandibroen, som ble fullført i 2019–2020.[51] I 2021 ble virksomheten utvidet gjennom kjøpet av metallkonstruksjonsselskapet Inland i Gorizia og etableringen av Fincantieri Infrastructure Opere Marittime, som bygger havner, kaier og beskyttelsesanlegg.[52]

I mars 2018 opprettet Fincantieri datterselskapet Fincantieri Services USA med hovedkontor i Miami, Florida.[53] I august samme år var Fincantieri og MerMec nær ved å kjøpe 98,54 % av Vitrociset.[54][55] Avtalen falt bort måneden etter, da Leonardo, som eide 1,46 % av Vitrociset, benyttet vedtektenes forkjøpsrett og kjøpte selskapet.[56]

I 2020 stanset Fincantieri midlertidig virksomheten ved de italienske verftene som følge av covid-19-pandemien.[57] Til tross for forsinkelsene under helsekrisen fullførte selskapet årets planlagte leveranser, blant annet cruiseskipet Enchanted Princess, som var det hundrede skipet konsernet hadde bygget på 30 år.[58]

Ny strategisk retning etter 2020

[rediger | rediger kilde]

Som svar på endrede geopolitiske forhold utvidet Fincantieri fra 2020 virksomheten innen forsvar og undervannsteknologi, samtidig som konsernet økte arbeidet med fremdriftsløsninger basert på alternative energikilder.[3][59]

I 2023 ledet selskapet etableringen av det nasjonale italienske undervannssenteret (italiensk: Polo Nazionale della Subacquea) i La Spezia, som skal fremme forskning og utvikling av undervannsløsninger.[60][61] Fincantieri inngikk også flere strategiske partnerskap[62][63][64] og gjennomførte målrettede oppkjøp. I februar 2024 kjøpte selskapet Remazel, som arbeider innen offshore- og undervannsteknologi.[65] I januar 2025 kjøpte Fincantieri Leonardos virksomhet for marinevåpen i Whitehead Alenia Sistemi Subacquei. Virksomheten fikk navnet WASS Submarine Systems og utvikler avanserte undervannsforsvarssystemer som torpedoer og sonarer.[66]

I april 2024 ble Sun Princess sjøsatt ved verftet i Monfalcone. Det var Fincantieris første skip drevet med flytende naturgass (LNG).[67] Året etter presenterte Fincantieri og det norske rederiet Viking verdens første cruiseskip som utelukkende skal bruke hydrogen lagret om bord. Skipet, Viking Libra, skal etter planen ferdigstilles ved verftet i Ancona innen utgangen av 2026.[68] I juni 2024 ble det dessuten bekreftet en ordre på den fjerde nye generasjons ubåten til Marina Militare, til en verdi av 500 millioner euro.[69]

Den 18. juli 2024 kunngjorde Fincantieri et samarbeid med Hera om optimal håndtering av industriavfall fra verftene, som del av arbeidet med konsernets ESG-mål.[70] Den 5. august bestilte Marina Militare et nytt patruljefartøy fra Orizzonte Sistemi Navali for om lag 236 millioner euro. Orizzonte Sistemi Navali er et forsvarsfellesforetak som eies 51 % av Fincantieri og 49 % av Leonardo.[71]

Den 5. februar 2025 mottok Fincantieri en kontrakt fra Norwegian Cruise Line på 9 milliarder euro for fire cruiseskip, hvert med en bruttotonnasje på nær 226 000. Skipene skal leveres i henholdsvis 2030, 2032, 2034 og 2036.[72]

I 2025 startet Minerva-prosjektet for utvikling av små kjernereaktorer til marinefartøyer og ubåter samt andre atomdrevne kampfartøyer. Prosjektet følger en utlysning fra det italienske forsvarsdepartementet og gjennomføres i samarbeid med Marina Militare.[73] Samme år ble Navis Sapiens presentert. Prosjektet kombinerer kunstig intelligens, stordata og avansert konnektivitet for å utvikle skip som kan behandle alle data om bord autonomt og kommunisere i sanntid med land og andre enheter i flåten.[74][75]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 3 4 5 «Annual Report 2025» (PDF). Besøkt 16. mars 2026.
  2. ↑ «Cos'è Fincantieri: storia e curiosità sull'azienda» (på italiensk). Besøkt 16. mars 2026.
  3. 1 2 «Fincantieri, Piano industriale: navi crociera, militari e specializzate offshore» (på italiensk). Besøkt 16. mars 2026.
  4. ↑ Verft skal heita Vard Arkivert 11. desember 2014 hos Wayback Machine. aftenbladet.no (5. mars 2013)
  5. ↑ «Fincantieri, aumento di capitale» (på italiensk). Besøkt 16. mars 2026.
  6. ↑ «Fincantieri» (på italiensk). Besøkt 16. mars 2026.
  7. 1 2 «Il gruppo Fincantieri» (på italiensk). Arkivert fra originalen 23. mars 2009. Besøkt 15. desember 2008.
  8. 1 2 3 Galisi, Roberto (2011). Dai salvataggi alla competizione globale. La Fincantieri dal 1959 al 2009 (på italiensk). Milano: FrancoAngeli. ISBN 978-88-568-3531-1.
  9. ↑ «History». Wartsila.com. Besøkt 13. januar 2016.
  10. ↑ «Fincantieri». Dizionario di Economia e Finanza (på italiensk). Treccani. Besøkt 16. mars 2026.
  11. ↑ «Attraversare l’Atlantico: il record imbattuto del Destriero» (på italiensk). Besøkt 16. mars 2026.
  12. ↑ «Fincantieri, il gruppo triestino leader mondiale della cantieristica» (på italiensk). Besøkt 16. mars 2026.
  13. ↑ «Fintecna». Dizionario di Economia e Finanza (på italiensk). Treccani. Besøkt 16. mars 2026.
  14. ↑ «Fincantieri Yachts presenta VIS, la nuova generazione» (på italiensk). Besøkt 16. mars 2026.
  15. ↑ «Scoop: Fincantieri delivers 134 metre superyacht Serene». Besøkt 16. mars 2026.
  16. ↑ «Documento di Programmazione Economico-Finanziaria per gli anni 2008-2011» (PDF) (på italiensk). Besøkt 16. mars 2026.
  17. ↑ «Fincantieri verso la quotazione in Borsa, ok della Consob» (på italiensk). Besøkt 16. mars 2026.
  18. ↑ «Fincantieri perfeziona l'acquisto di Manitowoc Marine Group» (på italiensk). Besøkt 16. mars 2026.
  19. ↑ «Navi militari: Fincantieri in pole position per i piani della Marina Usa» (på italiensk). Besøkt 16. mars 2026.
  20. ↑ «FINCANTIERI MARINE GROUP ESTABLISHED TO OPERATE IN THE U.S. MARKET. FINCANTIERI COMPLETES ACQUISITION OF MANITOWOC MARINE GROUP». Fincantieri.it. 2. januar 2009. Besøkt 13. januar 2016.
  21. ↑ «Fincantieri to Buy 51% of STX OSV to Add Oil-Rig Support Vessels». Besøkt 16. mars 2026.
  22. ↑ «Vard (Fincantieri) battezza l’ingresso nell’offshore» (på italiensk). Besøkt 16. mars 2026.
  23. ↑ «Fincantieri in vena di acquisizioni. Vard acquisisce STX Canada Marine» (på italiensk). Besøkt 16. mars 2026.
  24. ↑ Gary Howard (21. mars 2014). «Fincantieri makes $117m in first year with Vard». Arkivert fra originalen 30. april 2015. Besøkt 13. januar 2016.
  25. ↑ «Fincantieri si prepara ad approdare in Borsa» (på italiensk). Besøkt 16. mars 2026.
  26. ↑ «Fincantieri, IPO al via lunedì dopo il via libera di Consob» (på italiensk). Besøkt 16. mars 2026.
  27. ↑ «Piazza Affari, spunta una nave per il debutto di Fincantieri» (på italiensk). Besøkt 16. mars 2026.
  28. ↑ «Cerved, Fineco e Fincantieri in fila per la quotazione» (på italiensk). Besøkt 16. mars 2026.
  29. ↑ «Fincantieri debutta in Borsa Italiana» (på italiensk). Besøkt 16. mars 2026.
  30. ↑ «Finmeccanica, ok al nuovo nome Leonardo» (på italiensk). Besøkt 16. mars 2026.
  31. ↑ «Accordo Fincantieri-Finmeccanica per navi militari» (på italiensk). Besøkt 16. mars 2026.
  32. ↑ «Fincantieri, accordo in Cina per le navi da crociera» (på italiensk). Besøkt 16. mars 2026.
  33. ↑ «Fincantieri: accordo da 2,5 miliardi con Carnival per costruire 4 navi» (på italiensk). Besøkt 16. mars 2026.
  34. ↑ «Fincantieri-Stx, la Corea dice sì» (på italiensk). Besøkt 16. mars 2026.
  35. ↑ «Stx, ecco perché Italia e Francia litigano sui maxi-cantieri» (på italiensk). Besøkt 16. mars 2026.
  36. ↑ «Fincantieri, Parigi nazionalizza Stx» (på italiensk). Besøkt 16. mars 2026.
  37. ↑ «Francia-Italia, il caso Fincantieri-Stx» (på italiensk). Besøkt 16. mars 2026.
  38. ↑ «Fincantieri-Stx, tra Gentiloni e Macron finto pareggio» (på italiensk). Besøkt 16. mars 2026.
  39. ↑ «Macron e Gentiloni stringono i bulloni del rapporto Italia-Francia» (på italiensk). Besøkt 16. mars 2026.
  40. ↑ «Fincantieri-Stx, firma accordo con Francia per 50% Stx France» (på italiensk). Besøkt 16. mars 2026.
  41. ↑ «Commission opens in-depth investigation into the proposed acquisition of Chantiers de l’Atlantique by Fincantieri». Besøkt 16. mars 2026.
  42. ↑ «I cantieri navali francesi contro l’Italia: l’Ue bocci la vendita di Stx a Roma» (på italiensk). Besøkt 16. mars 2026.
  43. ↑ «Salta l’accordo Francia-Italia: stop Fincantieri-Stx, resta Parigi» (på italiensk). Besøkt 16. mars 2026.
  44. ↑ «Fincantieri, fallisce l’accordo con gli Chantiers de l’Atlantique» (på italiensk). Besøkt 16. mars 2026.
  45. ↑ «Italy and France abandon plan for Fincantieri takeover of Chantiers de l’Atlantique». Besøkt 16. mars 2026.
  46. ↑ «Fincantieri, “Naviris” è il nome della joint venture con Naval Group» (på italiensk). Besøkt 16. mars 2026.
  47. ↑ «Sede a Genova per Naviris, la joint venture tra Fincantieri e Naval Group» (på italiensk). Besøkt 16. mars 2026.
  48. ↑ «Naviris procede a tutta velocità» (på italiensk). Besøkt 16. mars 2026.
  49. ↑ «Naviris, è operativa la joint venture tra Fincantieri e Naval Group» (på italiensk). Besøkt 16. mars 2026.
  50. ↑ «Fincantieri pronta a intervento con Infrastructure» (på italiensk). Besøkt 16. mars 2026.
  51. ↑ «Verona, Fincantieri Infrastructure inaugura l’officina del nuovo ponte Morandi» (på italiensk). Besøkt 16. mars 2026.
  52. ↑ «Fincantieri pronta all’azione con la sua “Infrastructure”» (på italiensk). Besøkt 16. mars 2026.
  53. ↑ «Fincantieri Services USA Launched» (på engelsk). 9. mars 2018. Besøkt 12. mars 2018.
  54. ↑ «Fincantieri, altro tassello nel puzzle militare: compra Vitrociset in cordata con Mermec» (på italiensk). Besøkt 16. mars 2026.
  55. ↑ «Fincantieri e Mermec rilevano Vitrociset, raggiunto l’accordo» (på italiensk). Besøkt 16. mars 2026.
  56. ↑ «La sfida per Vitrociset tra Leonardo e Fincantieri» (på italiensk). Besøkt 16. mars 2026.
  57. ↑ «Fincantieri, sospensione attività prorogata fino al 3 aprile: accordo per CIG» (på italiensk). Besøkt 16. mars 2026.
  58. ↑ «Fincantieri, ecco Enchanted Princess, la centesima nave costruita dal gruppo negli ultimi 30 anni» (på italiensk). Besøkt 16. mars 2026.
  59. ↑ «Difesa, underwater e nucleare. Ecco il nuovo piano di Fincantieri» (på italiensk). Besøkt 16. mars 2026.
  60. ↑ «Nasce a La Spezia il polo nazionale della subacquea» (på italiensk). Besøkt 16. mars 2026.
  61. ↑ «Nasce il polo della subacquea insieme all’Arsenale» (på italiensk). Besøkt 16. mars 2026.
  62. ↑ «Accordo Fincantieri-Saipem per collaborare nella dimensione subacquea» (på italiensk). Besøkt 16. mars 2026.
  63. ↑ «Fincantieri con Graal Tech per droni sottomarini» (på italiensk). Besøkt 16. mars 2026.
  64. ↑ «Fincantieri e Sparkle si alleano per presidiare i fondali» (på italiensk). Besøkt 16. mars 2026.
  65. ↑ «Fincantieri completa l’acquisizione del 100% di Remazel» (på italiensk). Besøkt 16. mars 2026.
  66. ↑ «Radiocor – notizia su Fincantieri» (på italiensk). Besøkt 16. mars 2026.
  67. ↑ «Sun Princess, ultimi ritocchi: la nave pronta al battesimo» (på italiensk). Besøkt 30. april 2024.
  68. ↑ «Fincantieri e Viking: nave da crociera a idrogeno entro il 2026» (på italiensk). Besøkt 16. mars 2026.
  69. ↑ «Fincantieri cresce nel settore della difesa: costruirà il quarto sottomarino di nuova generazione per la Marina Militare». milanofinanza.it. 28. juni 2024. Besøkt 11. juli 2024.
  70. ↑ «Fincantieri gestirà i rifiuti industriali con Hera. Cosa prevede la nuova partnership». milanofinanza.it. 18. juli 2024. Besøkt 19. juli 2024.
  71. ↑ «Difesa, Fincantieri e Leonardo costruiranno con Orizzonte Sistemi Navali un nuovo pattugliatore da 236 milioni per la Marina». milanofinanza.it. 6. august 2024. Besøkt 6. august 2024.
  72. ↑ «Fincantieri, le più costose navi da crociera di sempre». lastampa.it. 6. februar 2025. Besøkt 6. februar 2025.
  73. ↑ «Fincantieri, mini reattori nucleari a bordo di navi militari: cos’è il programma Minerva» (på italiensk). Besøkt 16. mars 2026.
  74. ↑ «Navis Sapiens, la nave intelligente di Fincantieri» (på italiensk). Besøkt 16. mars 2026.
  75. ↑ «Navis Sapiens, il progetto di Fincantieri per la nave intelligente» (på italiensk). Besøkt 16. mars 2026.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Fincantieri&oldid=25942511»