Nordflåten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Fartøysparade 9. mai 2010
Baser for Nordflåten

Nordflåten (russisk: Северный флот, Severnij flot) er en avden russiske marines flåter, med baser ved Kolahalvøya og Hvitehavet. Flåten utgjør størstedelen av OSK Nord. Den omfatter kystartilleri, marinefly og kystforsvarsenheter. Nordflåten ble grunnlagt i 1937 og fikk sin base i Vajenga, (dagens Severomorsk). Under andre verdenskrig spilte den en heller beskjeden rolle, og syslet mest med enkelte landstigningaksjoner i små enheter.

I sovjettiden ble den kalt Røde Banner-Nordflåten.

Ubåter i Bolsjaja Lopatka i Zapadnaja Litsa

Noe helt annet ble det under den kalde krigen da atomubåtene med kjernevåpen for en stor den ble basert her. Disse måtte ha omfattende serviceinnretninger, og måtte beskyttes av store styrker. Nordflåten vokste raskt til Sovjets største marine, og den er fortsatt størst i Den russiske flåte. Kolahalvøya ble svært militarisert i sovjettiden. I juni 1956 ble en ombygd ubåt av typen Prosjekt 611 den første ubåten med kjernvåpenbærende ballistiske missiler.

Nedgangsperioden etter Sovjetunionens fall ble komplisert av blant annet store miljøproblemer grunnet atomavfall fra kasserte atomubåter og våpen. Forliset av atomubåten Kursk i 2000 kastet også skygger over Nordflåtens ledelse.

«Nordflåtens 32. separate arktiske hydrografiske gruppe» var det «offisielle militære namnet på den sovjetiske Kapp Heer-basenSvalbard. Dekknamnet som ble brukt, var "Arktikugol geologiske ekspedisjon», skrev Erling Folkvord i 1998.[1]

Sammensetning[2][rediger | rediger kilde]

Militær kommando og kontroll

Ubåtstyrke:

Militær ildstøtteoperasjonelt nivå.

Stridsstøtte

Militær logistikk

Referanser[rediger | rediger kilde]

Bakgrunnsstoff[rediger | rediger kilde]