Bjørn Bjørnson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Bjørn Bjørnson (1859–1942) i 1908.
Karoline (1835–1934) og Bjørnstjerne Bjørnson (1832–1910) ca. 1898, med barna (bak fra venstre) Dagny Sautreau (1876–1974), Bjørn Bjørnson (1859–1942), Einar Bjørnson (1864–1942), Erling Bjørnson (1868–1959) og Bergliot Ibsen (1869–1953).

Bjørn Bjørnson (født 15. november 1859 i Christiania, død 14. mai 1942 samme sted) var skuespiller, skuespillforfatter og første teatersjef på Nationaltheatret i Oslo.[1] Han var sønn av Bjørnstjerne (1832–1910) og Karoline Bjørnson (1835–1934).

Liv og arbeid[rediger | rediger kilde]

Bjørn Bjørnson er nummer to fra høyre i dette bildet fra Nationaltheatret i 1903. Ellers ser man fra venstre komponist Johan Halvorsen, skuespiller Olaf Mørch Hansson, Bjørnson og skuespiller Olav Voss.

I Wien, der alle visste hvem faren var, ble Bjørn Bjørnson elev av en som het Julius Stern (1820–1883) og lærte musikk noen måneder før han gikk over til å lære om skuespill og endelig fikk debutere i Wien i 1880, da han fingerte en rolle til seg selv i en heksefortelling. Etter å ha vært fast ansatt som statist ved hertug Georg II av Saxe-Meiningen sitt hoffteater, hadde han strøjobber i sveitsiske St. Gallen og i Paris, før han i 1883 fikk være fire måneder ved byteateret i Hamburg med den ganske ukjente[2] Bernhardt Pollini (1838–1897) som sjef.

Fra 1885 til 1893 var han instruktør ved Christiania Theater samt av og til med selv som skuespiller, som da han etterlignet faren i rollen som professor Tygesen i komedien «Geografi og Kærlighed» som faren skrev i 1885. Bjørnson sa opp stillingen sin i 1893 og jobbet ved Dagmarteateret i København, i alle fall fra 1895 til 1896. Han var sentral i etableringen av Nationaltheatret, og var dets første sjef fra 1899 til 1907 da han følte seg utslitt og ga seg. Etter å ha vært kulturjournalist rapporterende fra mellomeuropa, var han atter Nationaltheatrets sjef fra 1923 til 1927. Han ga seg ikke som skuespiller før i 1929, fortsatt som nevnte Tygesen.

Ekteparet Bjørnson flyttet i 1930 til deres nybygde «Casa Bjørnson» i alpelandsbyen Siusi der også Sigurd Ibsen (1859–1930) og Bjørns søster Bergljot Bjørnson (1869–1953) hadde bodd siden 1922 i sin «Villa Ibsen».[3] Bjørnson, som hadde truffet frigjøringshelten Giuseppe Garibaldi (1807–1882) som fjortenåring (da faren bodde i Roma), besøkte også Mussolini (1883–1945) som ville treffe ham. Bjørn og Eileen flyttet tilbake til Oslo i 1939, i tide for hans åttiårsdag, og rakk akkurat å få møblene over Italias grense før de ble sperret.

Bjørnson var gift 1886–1890 med pensjonateier Jenny Sandberg Bjørnson (1846–1914), så 1893–1909 med den norske operasangeren med artistnavnet Gina Oselio (1858–1938) og fra 1909 med Eileen Bendix født Cohn (1883-1944). Han er gravlagt i æreslunden på Vår Frelsers gravlund sammen med Eileen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Denne artikkelen er mye basert på en biografi skrevet av teateranmelder Anton Rønneberg (1902–1989) og ført videre av Svend Erik Løken Larsen (født 1956), Bjørn Bjørnson i Store Norske Leksikon.
  2. ^ Pollini har ingen artikkel på Wikipedia og ansees derfor som ukjent.
  3. ^ Eileen Bjørnson (1946). Boken om Bjørn. Gyldendal.  [244 sider]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Bjørn Bjørnson – bilder, video eller lyd