Midlere anomali

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

I himmelmekanikk er den midlere anomalien en parameter som definerer posisjonen til et legeme som beveger seg i en Kepler-bane. Den er definert som tiden siden siste periapsis (det punktet i banen som er nærmest det sentrale legemet) ganger 2\pi/T, der T er varigheten av et helt omløp.

Den midlere anomalien øker uniformt fra 0 til 2\pi radianer gjennom hvert omløp. Den har imidlertid ikke noen enkel tolkning som en geometrisk vinkel; den er utelukkende tid målt i radianer. På grunn av Keplers andre lov er den midlere anomalien imidlertid proporsjonal med arealet beskrevet av linjen mellom brennpunktet og legemet siden siste periapsis.

Den midlere anomalien blir vanligvis betegnet med bokstaven M.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  • Murray, C. D. & Dermott, S. F. 1999, Solar System Dynamics, Cambridge University Press, Cambridge.
  • Plummer, H.C., 1960, An Introductory treatise on Dynamical Astronomy, Dover Publications, New York. (Reprint of the 1918 Cambridge University Press edition.)
astronomistubbDenne astronomirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.