Sippenhaft

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En familie i fengsel

Sippenhaft eller Sippenhaftung er tysk for bokstavelig oversatt «slektning-arrest»[1] eller «slektning-ansvarlig», og er en betegnelse på en form for kollektiv straff der en persons slektninger straffes for dennes handlinger. Det juridiske prinsippet har røtter i bl.a. eldre germansk rett, herunder eldre norsk/nordisk rett, og ble i tidligere tider praktisert i store deler av Europa på forskjellig vis. Lignende prinsipper fantes også i andre kulturer.[2]

I moderne tid er Sippenhaft-lignende avstraffelsesmetoder bare brukt i totalitære stater, bl.a. i Nord-Korea, der familiene til personer som har gjort noe galt i regimets øyne, sendes på straffarbeid eller «forsvinner». Også Israel benytter seg av en variant av denne praksisen, blant annet ved å rive ned hjemmene til palestinere som har utført terrorhandlinger. Under den store terroren i Sovjetunionen ble mange arrestert og henrettet, eller sendt til leirer fordi de var «slektninger av folkefiender». Sippenhaft var praktisert i mange kommunistiske land på ulike tidspunkter. NKVD-ordre nr. 00486 om «familiemedlemmer av forrædere av moderlandet», utstedt av Nikolaj Jezjov, bestemte at ektefeller og barn av «folkefiender» skulle straffes med langvarige GULag-opphold eller andre fengselslignende institusjoner. Soldater i Den røde armé ble ofte fortalt at familiene deres ville bli drept om de overga seg.

Sippenhaft-lover ble introdusert i det nasjonalsosialistiske Tyskland etter 20. juli-attentatet, med middelalderens rettsprinsipper som forbilde, og brukt mot slektninger av deltagerne i statskuppforsøket. Lovene ble innført spesielt med tanke på Claus von Stauffenbergs familie,[3] men ramte i like stor grad andre, slik som grev Heinrich von Lehndorffs etterlatte.[4]

Sippenhaft ble også praktisert i det kommunistiske DDR, bl.a. i form av fengselsstraff e.l. for slektninger av personer som hadde begått «politiske forbrytelser». Straffemetodene kunne også bestå i bortadoptering av barn, og i DDR utviklet det seg et finurlig system der barn av regimekritikere ble nektet utdannelse, fikk dårlige jobber osv. I europeisk sammenheng forsvant Sippenhaft i hovedsak med kommunismens sammenbrudd i 1989. I Japan ble avstraffelse av slektninger praktisert til midten av 1800-tallet. I Folkerepublikken Kina var avstraffelse av slektninger særlig utbredt under kulturrevolusjonen.

Selv om Haft betyr «arrest», er det her brukt i en bredere betydning om enhver form for straff, en «heftelse».

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Haft = «arrest», Tysk-norsk ordbok
  2. ^ Pine, Lisa (1. juni 2013). «Family Punishment in Nazi Germany: Sippenhaft, Terror and Myth». German History. 2 (engelsk). 31: 272–273. ISSN 0266-3554. doi:10.1093/gerhis/ghs131. Besøkt 10. juni 2019. 
  3. ^ Fest, Joachim (1996). Plotting Hitler's Death. New York: Henry Holt. s. 303. ISBN 0080504213. 
  4. ^ Ulla Lachauer og Agata Kern: The 4 Lehndorff daughters