Forseelse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

En forseelse var i norsk strafferett et mindre alvorlig lovbrudd, og betegnet som regel alle lovbrudd som ikke er forbrytelser. Ved siden av den strafferettslige gradsforskjellen, var saksgangen gjerne enklere for forseelser enn for forbrytelser. Forseelser kunne ofte i større utstrekning enn forbrytelser avgjøres ved forelegg uten dom. Ved behandling av forseelser krevdes det ofte ikke forsvarer. Forseelse hadde strafferamme på inntil 3 måneder. Nasking er et godt eksempel hva en forseelse kunne være. Mer alvorlige lovbrudd kaltes for forbrytelse.

Med straffeloven av 2005 kalles alt for lovbrudd.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Elden, John Christian (20. februar 2018). «forseelse». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 17. juli 2018. 

Kilder[rediger | rediger kilde]