Ella Anker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ella Anker
EllaAnker 1914.jpg
Ella Anker fotografert av Gustav Borgen i 1914. Bildet tilhører Norsk Folkemuseums samlinger.
Født2. juni 1870[1][2][3]
Død20. april 1958[1][2][3] (87 år)
Ektefelle Vilhelm Dons
Far Herman Anker
Mor Mix Anker
Søsken Katti Anker Møller
Beskjeftigelse Politiker, journalist, forfatter, biograf
Parti Frisinnede Venstre, Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Medlem av Den britiske imperieordenen

Fru Ragna Nielsens første artiumskull i 1887. Bildet er tatt av fotograf Ludwik Szaciński de Ravics, og befinner seg i Oslo Museums samlinger. Bak fra venstre Ragnhild Qvam, Aasta Kjølseth, Gudrun Broch, Ella Anker. Foran fra venstre: Regine Haug, Ragna Nielsen og Marie Lundquist.
Fotografi fra haven på Landbruksskolen Bodin: Gudrun Nissens og Nils Ankers bryllup, 28. juli 1902. Ella Anker sitter i lys kjole foran til venstre i bildet; brudgommen er hennes bror. Bildet tilhører Nasjonalbibliotekets bildearkiv.

Eli Birgit «Ella» Anker (født 2. juni 1870 i Vang i Hedmark, død 20. april 1958 i Oslo) var en norsk journalist, utenrikskorrespondent, forfatter og kvinnesaksforkjemper.

Familie[rediger | rediger kilde]

Hun ble født på Sagatun folkehøgskole i Vang. Foreldrene var Herman Anker (1839-1896) og danskfødte Marie Elisabeth «Mix» Bojsen (1843-1892).[4]

Hun var søster av Katti Anker Møller, svigerinne av Kai Møller[5] og Johan Castberg[6], sønnedatter av politikeren Peter Martin Anker, og niese av Nils Anker, Christian August Anker og Dikka Møller.[4][7] Forfatteren Nini Roll Anker var gift med Ellas fetter Peter Martin Anker fra 1892 til 1907, og med en annen av hennes fettere, Johan August Anker, fra 1910.

I desember 1892 giftet hun seg med Vilhelm Dunker Dons (1868-1908), som var barnebarn av forfatteren Vilhelmine Ullmann.[4] Ekteskapet tok slutt i 1906. Vilhelm Dunker Dons søstre var gift med henholdsvis Nils Kjær og Jens Thiis.[8][9]

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

Ella Anker tilhørte det første kullet som tok artium ved Fru Ragna Nielsens skole i Kristiania i 1887.[10]:s.92 Skolestifteren Ragna Nielsen var for øvrig moster til Ellas senere ektemann Vilhelm Dunker Dons. I 1888 tok Ella examen philosophicum, og i 1892 var hun det første kvinnelige styremedlemmet i Det Norske Studentersamfund,[10]:s.49 men hele styret ble ekskludert fordi de engasjerte seg i den såkalte «flaggstriden» ved å protestere mot Unionsflagget og kreve et rent, norsk flagg uten unionsmerke.

Folkevisedans[rediger | rediger kilde]

Sammen med Hulda Garborg, Randi Blehr og Janna Kielland dannet Ella Anker en dansegruppe for å vekke interesse for det de kalte «folkevisedans». Til tonene av Per Spelmann, Kongen og Knut Liten samt et par danske folkeviser utviklet de ringdanser som skulle representere en stolt og særnorsk danseform. Den 30. mars 1900 deltok de i en forestilling arrangert av Bondeungdomslaget (BUL) i Kristiania. To år senere dro Hulda Garborg til Færøyene og hentet inspirasjon til å videreutvikle danseuttrykket.[11]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Privatsekretær og politiker[rediger | rediger kilde]

Fra 1902 til 1904 arbeidet hun som privatsekretær for Wollert Konow, som var politiker tilhørende Frisinnede Venstre og gift med Ellas moster. Ella selv engasjerte seg til å begynne med i Frisinnede Venstre, men sluttet seg i 1890 til Arbeiderdemokratene. I 1926 ble hun medlem av Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti, og i 1927 gikk hun over til Det norske Arbeiderparti.[4] Ved stortingsvalget i 1921 var hun tredjekandidat på Arbeiderdemokratenes liste i Akershus.

Journalist og utenrikskorrespondent[rediger | rediger kilde]

Etter Vilhelm Dunker Dons død i 1908 arbeidet hun i redaksjonen til tidsskriftet Hver 8de Dag, og ble også Dagbladets korrespondent i Roma. Fra 1910 til 1920 var hun London-korrespondent for flere norske aviser, blant annet for Dagbladet og Verdens Gang. Fra 1923 var hun journalist i ukebladet Norges Kvinder. Hun var en av stifterne av Anglo-Norse Society in London i 1918, og i 1921 etablerte hun søster-organisasjonen Anglo-Norse Society in Oslo/Norsk-Britisk Forening. For disse initiativene mottok hun æresbevisningen Order of the British Empire.[4]

Kristendom og spiritisme[rediger | rediger kilde]

Ella Anker var en svært produktiv skribent og forfatter, og var engasjert i en rekke temaer. Hun hadde en sterk kristen tro og var i tillegg tilhenger av spiritismen, som hun hadde stiftet bekjentskap med da hun var korrespondent i London. Dette ga seg utslag i bøker som Personlighetens liv efter døden (1911), Ukjendte kræfter (1912) og Til vern om den kristne moral (1950). Sammen med Ragna Nielsen var Ella Anker en pådriver for å vinne tilhengere for spiritismen i Norge, og i 1912 hentet de et medium fra London til Kristiania. Det ble holdt en rekke seanser som vakte stor oppsikt. En komité ledet av vitenskapsmannen Kristian Birkeland undersøkte saken og konkluderte med at seansene sannsynligvis var ren bløff, men initiativtagerne avfeide kritikken.[12]

Grønlands suverenitet[rediger | rediger kilde]

Hun støttet også det kontroversielle norske kravet på suverenitet over Grønland. Om dette temaet skrev hun bøkene Grønland for Norge (1923) og Norges rett til Eirik Raude's land (1931), og en artikkel i ukebladet Norges Kvinder i 1931 med tittelen Det norske folks undergang på Grønland under danskestyret. Hun utga også skuespillet Eirik Raude for å fremme Grønlandssaken. Et annet av hennes skuespill bærer tittelen Olavsbilæte (1923).

Andre interessefelter[rediger | rediger kilde]

Ella Anker var også en glødende talskvinne for fred mellom nasjonene, mødrelønn, som søsteren Katti Anker Møller fremmet forslag om i 1919 og som Ella i 1928 skrev en bok om,[13] og avholdssaken. Hun engasjerte seg også sterkt mot abort og mot bruk av preventiver.[14]

Biografi om Herman Anker[rediger | rediger kilde]

I 1936 utga Ella Anker biografien Sagatun. Herman Ankers liv og virke om sin far og folkehøyskolen som var hennes barndomshjem.[4]

Ordener og æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

Ella Anker ble tildelt den britiske Order of the British Empire (OBE) for sitt bidrag til å fremme kontakt og forståelse mellom nordmenn og briter.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b http://www.fembio.org/biographie.php/frau/frauendatenbank?fem_id=32200, 5. mai 2019
  2. ^ a b Norsk biografisk leksikon, 9. okt. 2017, eg. Eli Birgit Anker, Ella_Anker
  3. ^ a b SNAC, 9. okt. 2017, Ella Anker, w6zx6pk0
  4. ^ a b c d e f Høyer, Svennik. «Ella Anker». I Helle, Knut. Norsk biografisk leksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  5. ^ Lønnå, Elisabeth. «EKatti Anker Møller». I Helle, Knut. Norsk biografisk leksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  6. ^ Mørck, Fredrikke (redaktør); Høgh, Marie (redaktør); Anker, Ella (1914). Norske kvinder: en oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeaaret 1814-1914. Kristiania: Berg & Høgh. s. 55. 
  7. ^ Bratberg, Terje (2007). «Anker». I Henriksen, Petter. Store norske leksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  8. ^ Gylseth, Christopher Hals. «Nils Kjær». I Helle, Knut. Norsk biografisk leksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  9. ^ Lerberg, Ellen J. «Jens Thiis». I Helle, Knut. Norsk biografisk leksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  10. ^ a b Ebbell, Clara Thue (1907). Kvindelige studenters jubilæumsskrift: 1882-1907. Kristiania: Brydes bogtrykkeri. 
  11. ^ Borse, Sønnøv Sem; Garborg, Hulda 1862-1934 (1997). Hulda Garborgs liv og forfatterskap. Asker: Forskningsstiftelsen Bics. s. 15. ISBN 8275990122. 
  12. ^ Artikkel om norsk idéhistorie på nettstedet Forum Berle, der Ella Ankers og Ragna Nielsens engasjement for spiritisme er omtalt.
  13. ^ Ella Ankers bok Mødrelønn fra 1928 i Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek.
  14. ^ «Forfatterinnen Ella Anker og Professor Karl Vold gaar sterkt i Rette med "Den nye Moral". Lægestanden beskyldes for Fosterdrapstrafikk.». 5000 Fosterdrap pr. Aar i Norge, ifølge Statistiske Opgaver. US: Nordisk Tidende. 29. desember 1938. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]