Rasmark

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Frodige rasmarker i Sunndal
Mnemosynesommerfugl på skogstorkenebb

Rasmark er en naturtype som omfatter skrenter og bratte dalsider der det går skred i form av steinras fra bergvegger, snøras eller utrasinger i ustabile løsmasser, for eksempel leirras. I Naturtyper i Norge tilhører rasmark natursystemhovedtypene «åpen ur og snørasmark», «åpen skredmark» og «nakent berg».

Denne naturtypen finnes spredt både i kulturlandskapet, langs kysten, i skogen og på fjellet. Rasmark utgjør antakelig mindre enn et par prosent av arealet under skoggrensa i Norge, men i fjellet utgjør den en større del av arealet. Naturtypen er likevel viktig for mange rødlistearter, spesielt insekter. De ustabile naturforholdene og det bratte terrenget gjør antakelig at rasmarkene er mindre utsatt for menneskelige inngrep enn andre naturtyper med mange rødlistearter.

Vegetasjonen varierer avhengig av bergart, lokalklima og hvor ofte det går nye ras. På finkornet kalkrik skredjord kan det vokse artsrike engsamfunn med sjeldne karplanter og biller. Mnemosynesommerfuglen er i Norge avhengig av kombinasjonen av snørasbetingede rasmarksenger og tilliggende skog og kratt med vertsplanten lerkespore.

I åpen grovsteinet ur kan det finnes rike samfunn av lav og mose som vokser direkte på berg og stein (epilittisk). Variasjonen i lys og fuktighet kan være stor over kort avstand, noe som gir høyt artsmangfold. Åpen og grov steinur kan være et viktig overvintringshabitat for flaggermus i Norge, og en vesentlig del av flaggermusene som er radiomerket sent på høsten og tidlig vinter har anvendt dette habitatet.

I sør- og vestvendte rasmarker kan det vokse skog med varmekrevende treslag som alm, hassel og lind. Her vokser det også andre lyselskende og tørketålende plantearter som barlind, bergmynte, falkbregne, junkerbregne, kantkonvall, krossved, stankstorkenebb, svarterteknapp, taggbregne og vårerteknapp.

Hvis rasmarka vender mot nord eller øst blir derimot vekstsesongen kortere, og det er mer skygge og fuktighet. Her vokser det ofte gran, og vegetasjonen kan bestå av høystaudearter eller små bregner.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]