Dom Miguelodden
Dom Miguelodden er et lite nes på sørsiden i Nordenskiöld Land på Spitsbergen på Svalbard. Neset ligger på nordsiden av Van Mijenfjorden mellom Kaldbukta og Blåhuken i vest, og Svensksundhamna i øst.
Ved Blåhuken Lykt som står her, ligger et gravfelt som er fra før 1946.
I september 1946 oppførte bygningsarbeidere fra Sveagruva en fyrlykt på neset, som en av tre lykter til hjelp for skipstrafikken på fjorden. Blåhuken lykt var i drift fra 18. september samme år.[1][2]
Like vest for Dom Miguelodden ligger Blåhukhytta som eies av Store Norske Spitsbergen Kulkompani. Den ble bygd som en hvilehytte for hundekjørere mellom Svea og Camp Bell-hytta.[3] I 1965 ble det for første gang boret et hull etter olje i området av selskapet Amoseas/Caltex. Hullet var tørt.[4]
Neset har navn etter fyrst Dom Miguel av Bragança.[5]
Anlegget inngikk i grenseområdet mellom det som utgjorde Fangstfelt 6 (Braganzafeltet) og Fangstfelt 7 (Lågneset). Området ble brukt i norsk pelsdyrfangst i tiden før andre verdenskrig.[6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Reidar Lyngaas, Oppføringen av Isfjord radio, automatiske radiofyr og fyrbelysning på Svalbard 1946. Brøggers boktrykkeri, Oslo 1947. Side 4 og 13.
- ^ Den Norske los. 7 (1990): Farvannsbeskrivelse Svalbard og Jan Mayen. Norges sjøkartverk, Stavanger 1990. Side 215. ISBN 8290653069
- ^ Arvid Moberg, Svalbards sønner. Eide forlag, Bergen 1960. Side 97.
- ^ Kari Holm, Longyearbyen - Svalbard: historisk veiviser. Longyearbyen 1990. Side 49. ISBN NR 8299214203.
- ^ Dom Miguelodden Stadnamn i norske polarområde, Norsk polarinstitutt
- ^ Gustav Rossnes, Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940, Norsk polarinstitutt Meddelelser nr 127 1993, side 55-61.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Dom Miguelodden Stadnamn i norske polarområde, Norsk polarinstitutt
- Dom Miguelodden, kulturminnets beskrivelse i Riksantikvarens kulturminnedatabase.