Gerhard von Scharnhorst
| Gerhard von Scharnhorst | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. nov. 1755[1][2][3][4] Bordenau | ||
| Død | 28. juni 1813[1][2][3][4] (57 år) Praha[5] Koldbrann | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, offiser |
||
| Nasjonalitet | Kongeriket Preussen |
||
| Gravlagt | Invalidenfriedhof |
||
| Utmerkelser | Pour le Mérite, Den røde ørns orden, Den militære Maria Teresia-ordenen, Sankt Vladimirs orden, 1. klasse av Sankta Annas orden |
||
| Våpenart | Den prøyssiske armé | ||
| Militær grad | General, generalløytnant | ||
| Deltok i | Napoleonskrigene, Den første koalisjonskrigen, Den fjerde koalisjonen, Den sjette koalisjonskrigen, Tyske felttog i 1813 | ||
Gerhard Johann David von Scharnhorst (født 12. november 1755 i Bordenau, i dag Neustadt am Rübenberge, død 28. juni 1813 i Praha) var en prøyssisk general og politiker, kjent for sitt forfatterskap, sine banebrytende hærreformer og sitt lederskap under Napoleonskrigene.
Liv og verk[rediger | rediger kilde]
Scharnhorst tjente først i den hannoverske hær, der han, etter å ha utmerket seg i krigen mot Frankrike i 1793, ble forfremmet til major. I 1801 gikk han som oberstløytnant ved artilleriet i prøyssisk tjeneste og ble utnevnt til direktør for den prøyssiske infanteri- og kavalerioffisersskolen. Hans undervisningsreformer førte imidlertid til at han fikk så mange fiender at han selv søkte om forflytting til annen stilling. I år 1803, året efter han var blitt adlet, ble han utnevnt til Generalkvartermesterløytnant i generalstaben og til oberst i 1804.
Som hertugen av Braunschweigs generalstabssjef deltok han så i krigen mot Napoleon. Etter freden i Tilsit (1807) ble han generalmajor.
Scharnhorst var under kong Fredrik Vilhelm III fra 1808 til 1810 prøyssisk krigsminister.
Sammen med August Graf Neidhardt von Gneisenau reformerte han det prøyssiske militærvesen avgjørende gjennom innføringen av reservistsystemet, som sterkt øket antallet tilgjengelige soldater. Han ledet videre den første prøyssiske generalstaben. Han avskaffet bl.a. også prylestraffen i hæren i 1807.
Den allmenne vernepliktens innføring i Preussen var i vesentlig utstrekning Scharnhorsts verk.
I 1813 ble han første generalkvartermester i Blüchers schlesiske armé. Han tjenestegjorde som generalløytnant som Gebhard Leberecht von Blüchers stabssjef. I slaget ved Größgörschen den 2. mai 1813 ble Scharnhorst så sterkt skadet, at han døde få uker senere.
Hans grav befinner seg på Invalidenfriedhof i Berlin.
Forskjellig[rediger | rediger kilde]
Flere skip og en orden er oppkalt etter Scharnhorst.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Gerhard Johann David von Scharnhorst, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Gerhard-Johann-David-von-Scharnhorst, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Gerhard Johann David von Scharnhorst, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0061292[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Gerhard v. Scharnhorst: Ausgewählte militärische Schriften, 440 Seiten, ISBN 3-327-00024-7
- Klaus Hornung: Scharnhorst, Bechtle Verlag, 349 Seiten, ISBN 3-7628-0538-5
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Gerhard von Scharnhorst – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Gerhard von Scharnhorst – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Schiff und General
| Forgjenger: Første i embetet |
Prøyssisk generalstabssjef Preussens krigsminister |
Etterfølger: Karl von Hake |
| Forgjenger: Gustav von Rauch |
Prøyssisk generalstabssjef |
Etterfølger: August von Gneisenau |
.svg){kind=small}
.svg){kind=small}
.svg){kind=small}