Alf Kaartvedt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Alf Kaartvedt
Født2. mars 1921
Død24. august 2013 (92 år)
Beskjeftigelse Professor, historiker
Nasjonalitet Norge
Medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi

Alf Kaartvedt (født 2. mars 1921 i Bergen, død 24. august 2013[1] ) var en norsk historiker. Han var spesialist i norsk politisk historie fra siste halvdel av 1800-tallet og frem til første verdenskrig.

Studiene hans ble avbrutt ved den tyske okkupasjonsmaktens stenging av Universitetet i Oslo, men gjenopptatt etter 1945. Ved universitet var det professor Sverre Steen som tjente som hans største inspirasjonskilde og viktigste veileder. Studiene ble etterfulgt av noen år der han var oppdragshistoriker. Etter å ha tatt den filosofiske doktorgrad på en avhandling om kampen mot parlamentarismen i Norge forut for 1884, ble Kaartvedt i 1957 den første professor i historie ved Universitetet i Bergen, sammen med Knut Mykland. Han ytet deretter uvurderlige bidrag til oppbyggingen av Historisk institutt.

Allerede tidlig i professorkarrieren markerte han seg som en av Norges fremste historikere, og han anerkjennes som en skrivekunstens og spissformuleringenes mester.

Kaartvedt gikk av med pensjon i 1988, men forble en travel professor emeritus frem til 1995, da han etter sine bidrag til bind 1 av Norsk utenrikspolitikks historie valgte å avslutte sin aktive historikerkarriere. Senere kom det noen mindre artikler fra hans hånd.


Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Til minne om Alf Kaartvedt». På Høyden. UiB. 27. august 2013. Besøkt 2. september 2013. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]