Det Norske Akademi for Språk og Litteratur

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Det Norske Akademi for Språk og Litteratur (før 2013 skrevet Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur), vanligvis kalt Det Norske Akademi, er et norsk lærd akademi. Akademiet ble grunnlagt i 1953 etter initiativ fra blant andre Arnulf Øverland, Sigurd Hoel, A.H. Winsnes, C. J. Hambro, Cora Sandel og Francis Bull, for å «skape en stabiliserende faktor i sprogutviklingen og gjenreise respekten for skriftsproget» og «til vern om det norske riksmål og dets litteratur og til fremme av et fritt og allsidig åndsliv i Norge». Forbildet var de nasjonale språklig-litterære akademiene i andre europeiske land. Akademiet arbeider dels med språknormering, dels med litteratur og har dels et allmennkulturelt formål. Akademimedlemmene velges på livstid på grunnlag av kvalifikasjoner på det vitenskapelige, kunstneriske og/eller språklige felt.

Akademiet ledes av et valgt presidium, som siden 2011 har bestått av Nils Heyerdahl (preses), Tor Guttu (visepreses), Karin Gundersen, Per Qvale, og Helene Uri.

Aktiviteter[rediger | rediger kilde]

Akademiets viktigste oppgave er å utarbeide riksmålsnormeringen, og akademiet har dermed et nært forhold til Riksmålsforbundet. Forskjellen på de to organisasjonene er at Riksmålsforbundet er en politisk organisasjon som arbeider for riksmål, mens Det Norske Akademi er et vitenskapelig akademi. Det Norske Akademi utgir Norges mest omfattende ordbok og det eneste litterære ordbokverk på norsk, Norsk riksmålsordbok, som i fremtidige utgaver får tittelen Det Norsk Akademis Store Ordbok. Akademiet støtter også utgivelsen av klassisk litteratur på riksmål, gjennom Thorleif Dahls Kulturbibliotek. Det deler ut Det Norske Akademis Pris til minne om Thorleif Dahl. Prisen på kr. 100 000 gis hvert år til en forfatter eller oversetter og finansieres av Thorleif Dahls Kulturbibliotek. Akademiets medlemmer deltar gjerne i den offentlige samtalen om kulturelle og språklige temaer.

Riksmålsvernet, stiftet 1919, gikk inn i Akademiet i 1981, og Akademiet overtok da ansvaret for Norsk riksmålsordbok. I 1995 gav Akademiet ut to supplementsbind til verket. Verket har status som ett av fire nasjonale bokprosjekter som norske myndigheter har satset på og støttet økonomisk, og vil i 2017 utkomme i elektronisk utgave under tittelen Det Norske Akademis Store Ordbok.

Riksmålsordlisten blir godkjent av Det Norske Akademi og følger Akademiets normering. Akademiet har tidligere godkjent skolebøker (f.eks. André Bjerkes ABC).

I 2004 markerte Akademiet 50-årsjubileet med utgivelsen av diktsamlingen 50 år – 50 dikt. Ved 60-årsjubileet ble utgitt "Norsk grammatikk. Riksmål og moderat bokmål". Det Norske Akademi hadde fra 1972 til 2005 to representanter i Norsk språkråd.

Medlemmer[rediger | rediger kilde]

For en liste over alle nåværende og tidligere (avdøde) medlemmer, se Liste over medlemmer av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur.

Det Norske Akademi for Språk og Litteratur har for tiden 47 medlemmer, som dekker fagområder som nordisk, tysk, engelsk og fransk litteratur og språk, historie, statsvitenskap, filosofi, jus, scenekunst og diktekunst.

Akademiet er selvsupplerende, slik at nye akademimedlemmer velges på livstid av de eksisterende medlemmene.

Presidium[rediger | rediger kilde]

Akademiets preses velges av medlemmene. Selv om medlemskapet i akademiet er på livstid, kan preses velge å fratre som preses og fortsette som vanlig medlem. Hittil har alle valgte preseser valgt å fratre som preses.

Nåværende presidium[rediger | rediger kilde]

Navn Innvalgt Bakgrunn
Nils Heyerdahl, preses 1988 Mag.art, tidl. teatersjef
Karin Gundersen 2004 Professor i fransk litteratur
Per Qvale 2007 Oversetter, forfatter
Helene Uri 2008 Forfatter, tidl. førsteamanuensis i nordisk språkvitenskap
Tor Guttu, kasserer 1977 Førsteamanuensis (em.) i nordisk språkvitenskap

Liste over preseser[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]