Helene Uri

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Helene Uri
Helene Uri.jpg
Født11. desember 1964 (53 år)
Stockholm
Beskjeftigelse Språkforsker, filolog, forfatter, skribent
NasjonalitetNorge

Helene Uri (født 11. desember 1964 i Stockholm) er en norsk forfatter, språkforsker og professor. Hun ble dr. art. i anvendt lingvistikk ved Universitetet i Oslo i 1996, har tidligere vært førsteamanuensis i norsk ved Universitetet i Oslo, og er nå professor i kreativ skriving ved Norsk barnebokinstitutt. Hun har utgitt både faglitteratur, barne- og ungdomsbøker og romaner. Uri er visepreses i Det Norske Akademi for Språk og Litteratur, og har hatt en rekke andre verv som styremedlem i Språkrådet, jurymedlem i Nordisk råds litteraturpris og styremedlem i Det Norske Akademis ordbok. Fra 2018 er Uri Aftenpostens språkspaltist.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Uri ble cand.philol. i nordisk lingvistikk ved Universitetet i Oslo i 1988 og ble deretter ansatt som konsulent i Norsk språkråd. I 1993 ble hun stipendiat i anvendt lingvistikk ved Universitetet i Oslo og hun tok doktorgraden i 1996 med en avhandling innen psykolingvistikk (afasiologi). Uri var førsteamanuensis i norsk ved Institutt for lingvistiske fag ved Universitetet i Oslo fra 1998 til 2005, og hennes faglige arbeid i denne tiden fokuserte særlig på innvandreres tilegnelse av norsk språk. I 2005 sa hun opp stillingen ved universitetet for å bli forfatter på fulltid. I 2012 ble hun professor II i kreativ skriving ved det nåværende Institutt for kreativitet og innovasjon ved Høyskolen Kristiania, og i 2017 ble hun professor II i samme fagområde ved Norsk barnebokinstitutt.[1]

I kronikken «Ut av språkskapet» som ble trykket i Dagbladet 30. november 2004[2], definerte Uri seg som riksmålsbruker. I den samme kronikken kritiserte hun det norskfilologiske universitetsmiljøet for å være samnorskorientert og å latterliggjøre riksmålet. Hun beskrev også hvordan hun lenge tilpasset seg det norskfilologiske miljøets samnorskspråk før hun innså at dette ikke var hennes «hjertespråk». Uri nevnte spesielt et tilfelle der en nynorskmann som var opptatt av minoritetsspråk hadde ledd av hennes naturlige språk (f.eks. ordet gren istedenfor det nynorske grein), og påpekte det paradoksale i at riksmålet er det eneste språket som det er sosialt akseptert i det norskfilologiske miljøet å være intolerant overfor.

I 2008 ble hun innvalgt i Det Norske Akademi, der hun i 2011 ble valgt til medlem av akademiets presidium og i 2016 til visespreses. Uri har en sentral rolle i Det Norske Akademis ordbok, og er medlem av ordbokens styre og vitenskapelige ordbokskomité. Uri var varamedlem av styret i Språkrådet fra 2006 og styremedlem fra 2010 til hun trakk seg i 2013.[3] Hun har også vært jurymedlem for Nordisk råds litteraturpris.

Fra 2008 var Uri en periode bosatt i München for å bli bedre i tysk. Sommeren 2009 deltok hun i programmet «Jenter på hjul» sammen med kokk Charlotte Mohn. De syklet rundt i forskjellige deler av landet og møtte flere kjente personer. Blant disse var Herborg Kråkevik, Heine Totland, Knut Faldbakken, etc. Programmet ble sendt på TV 2.

Mens hun gjorde forarbeider til sin roman Rydde ut, som finner sted i Finnmark, fant Uri ut at hennes slekt er delvis samisk. Dette hadde blitt fortiet i familien under fornorskningsperioden.[4]

Fra 2014 presenterte Uri ukentlig norske nyord i Nitimen på NRK, som ledd i arbeidet med Det Norske Akademis ordbok.[5] Fra 2018 skriver hun fast i Aftenposten om språk. Hun overtar etter Per Egil Hegge.[6]

Bøker[rediger | rediger kilde]

Uri debuterte skjønnlitterært i 1995 med ungdomsromanen Anna på fredag, en Sofies verden-inspirert fremstilling av språkvitenskapelige tematikker. Uri fikk Kulturdepartementets fagbokpris for Den store faktaboka om språk i 1998. Romanen De beste blant oss med handling fra Universitetet i Oslo høstet også stor anerkjennelse.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Skjønnlitteratur og formidling[rediger | rediger kilde]

  • 1995 Anna på fredag (ungdomsroman)
  • 1998 Den store faktaboka om språk (fagbok for barn)
  • 2001 Dyp rød 315 (roman)
  • 2002 Honningtunger (roman)
  • 2003 Engel av nylon (roman)
  • 2003 Dråpen som fikk alt til å skje (barnebok)
  • 2004 Hva er språk? (fagbok)
  • 2005 Sommeren vi kledde oss nakne (ungdomsroman med Arne Svingen)
  • 2005 (Nesten) alt du trenger å vite om språk (redaktør)
  • 2005 Quizleis (spørrebok med Per Egil Hegge og Sylfest Lomheim)
  • 2006 Perler for svin (bildebok illustrert av Ragnar Aalbu)
  • 2006 De beste blant oss (roman)
  • 2007 Kroppsspråk (populærvitenskap)
  • 2008 Snakk om språk! (artikkelsamling med Olaf Husby, Ingebjørg Tonne og Jon Peder Vestad)
  • 2008 Mamma morgenheks (barnebok)
  • 2008 Den store faktaboka om språk (fagbok for barn, revidert utgave)
  • 2009 Den rettferdige (roman)
  • 2011 Kjerringer (roman)
  • 2011 Latin for nybegynnere (sammen med Tor Ivar Østmoe)
  • 2012 Din vakre jævel (ungdomsroman med Arne Svingen)
  • 2013 Rydde ut (roman)
  • 2015 Fordi jeg elsker deg (ungdomsroman)
  • 2016 Godt språk : alt du trenger å vite for å ordlegge deg korrekt (samling fra Riksmålsforbundets språkspalte)
  • 2016 Hålke (roman)

Vitenskapelige publikasjoner[rediger | rediger kilde]

  • «Metalexical awareness: development, methodology or written language? A cross-linguistic comparison», Journal of Psycholinguistic Research, 2006
  • Ord som ikke vil. En innføring i språkpatologi, Novus forlag, 2000
  • «Pragmatiske partikler i et andrespråksperspektiv«, Norsk lingvistisk tidsskrift 17, 1999
  • Comprehension in non-fluent aphasia: compared to comprehension in other population groups, doktoravhandling i lingvistikk (UiO, 1996), publisert i serien Acta Humaniora, nr. 25, 1997
  • «Setningsforståelse og vanskelighetsfaktorer», Norsk lingvistisk tidsskrift, 15, 1997
  • «Setningsforståelse hos andrespråksinnlærere», NOA, 20, 1997
  • «Roman Jakobson's aphasia model - empirical evidence from four Norwegian case studies», Scandinavian Journal of Logopedics and Phoniatrics, 17, 1992

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]