Hopp til innhold

Helene Uri

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Helene Uri
Helene Uri i 2011
Født11. des. 1964[1][2]Rediger på Wikidata (61 år)
Stockholm[3]
BeskjeftigelseLingvist, filolog, romanforfatter, professor Rediger på Wikidata
Akademisk gradCand.philol. (1988)[4]
dr.art. (1996)
Utdannet vedBerg videregående skole
Universitetet i Oslo
NasjonalitetNorge
Medlem avDen norske Forfatterforening
UtmerkelserBrageprisen i faglitteratur/sakprosa (2018)[5]
Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris (2019)[6]
ArbeidsstedHøyskolen Kristiania
Norsk barnebokinstitutt
Helene Uri på Commons

Helene Uri (født 1964) er en norsk forfatter, språkviter og professor. Hun ble dr.art. i anvendt lingvistikk ved Universitetet i Oslo i 1996, har tidligere vært førsteamanuensis i norsk ved Universitetet i Oslo, og har siden 2017 vært professor II i kreativ skriving ved Norsk barnebokinstitutt.

Hun har utgitt både faglitteratur, barne- og ungdomsbøker og romaner. Uri er medlem i juryen for Anders Jahres kulturpris, leder av Kari Skjønsbergs fond, og har hatt en rekke ulike verv, som visepreses i Det Norske Akademi for Språk og Litteratur, medlem av juryen for Nordisk råds litteraturpris, styremedlem i Språkrådet, nestleder i Den norske Forfatterforening og styremedlem i Det Norske Akademis ordbok. Fra 2018 er Uri Aftenpostens språkspaltist.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Uri ble cand.philol. i nordisk lingvistikk ved Universitetet i Oslo i 1988 og ble deretter ansatt som konsulent i Norsk språkråd. I 1993 ble hun stipendiat i anvendt lingvistikk ved Universitetet i Oslo og hun tok doktorgraden i 1996 med en avhandling innen psykolingvistikk (afasiologi). Uri var førsteamanuensis i norsk ved Institutt for lingvistiske fag ved Universitetet i Oslo fra 1998 til 2005, og hennes faglige arbeid i denne tiden fokuserte særlig på innvandreres tilegnelse av norsk språk. I 2005 sa hun opp stillingen ved universitetet for å bli forfatter på heltid. I 2012 ble hun professor II i kreativ skriving ved det nåværende Institutt for kreativitet og innovasjon ved Høyskolen Kristiania, og i 2017 ble hun professor II i samme fagområde ved Norsk barnebokinstitutt.[7]

I kronikken «Ut av språkskapet» som ble trykt i Dagbladet 30. november 2004,[8] definerte Uri seg som riksmålsbruker. I den samme kronikken kritiserte hun det norskfilologiske universitetsmiljøet for å være samnorskorientert og å latterliggjøre riksmålet. Hun beskrev også hvordan hun lenge tilpasset seg miljøets samnorskspråk før hun innså at dette ikke var hennes «hjertespråk». Uri nevnte spesielt et tilfelle der en nynorskmann som var opptatt av minoritetsspråk hadde ledd av hennes naturlige språk (f.eks. ordformen gren istedenfor grein), og hevdet at riksmål er det eneste språket det er sosialt akseptert i det norskfilologiske miljøet å være intolerant overfor.

I 2008 ble hun innvalgt i Det Norske Akademi for Språk og Litteratur, der hun i 2011 ble valgt til medlem av akademiets presidium og fra 2016 til 2019 visespreses. Uri har en sentral rolle i Det Norske Akademis ordbok, og er medlem av ordbokens styre og vitenskapelige ordbokskomité. Uri var varamedlem av styret i Språkrådet fra 2006 og styremedlem fra 2010 til hun trakk seg i 2013.[9] Hun har også vært jurymedlem for Nordisk råds litteraturpris og nestleder i Den norske Forfatterforening.[10]

Fra 2008 var Uri en periode bosatt i München for å bli bedre i tysk. Sommeren 2009 deltok hun i programmet Jenter på hjul sammen med kokk Charlotte Mohn. De syklet rundt i forskjellige deler av landet og møtte flere kjente personer. Blant disse var Herborg Kråkevik, Heine Totland, Knut Faldbakken, etc. Programmet ble sendt på TV 2.

Fra 2014 presenterte Uri ukentlig norske nyord i Nitimen på NRK, som ledd i arbeidet med Det Norske Akademis ordbok.[11] Fra 2018 har hun skrevet fast i Aftenposten om språk, hvor hun overtok etter Per Egil Hegge.[12]

I 2020 var Uri vertskap for podkasten Språktalk sammen med Aftenposten-journalist Kristin Storrusten. Podkasten gikk i 24 episoder fordelt på to sesonger.[13]

Bøker

[rediger | rediger kilde]

Uri debuterte skjønnlitterært i 1995 med ungdomsromanen Anna på fredag, en Sofies verden-inspirert fremstilling av språkvitenskapelige tematikker. Romanen De beste blant oss med handling fra Universitetet i Oslo høstet også stor anerkjennelse. Mens hun gjorde forarbeider til sin roman Rydde ut, som finner sted i Finnmark, fant Uri ut at hennes slekt er delvis samisk. Dette hadde blitt fortiet i familien i fornorskningsperioden.[14]

I 2026 utga Uri romanen I mitt lune hi. Boken tar utgangspunkt i en sak som endte i rettssystemet i 2020, hvor en mann i 60-årene ble dømt for å ha filmet en kvinne og datteren hennes som leide hos ham. Flere intime detaljer og helserelaterte opplysninger som er gjengitt i dommen, er sitert ordrett i romanen, men Uri hevder å ha diktet resten. «Jeg er sjokkert og skuffet over at det blir publisert en bok om saken. Dette er virkelig ikke greit», sier datteren som ble overvåket. Hverken mor eller datter ble informert om boken før den ble utgitt.[15][16]

Priser

[rediger | rediger kilde]

For Hvem sa hva mottok Uri Brageprisen i 2018 og for Stillheten etterpå fikk hun Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris. Hun har også mottatt Kulturdepartementets barnebokpris (1998). Uri fikk Kulturdepartementets fagbokpris for Den store faktaboka om språk i 1998.

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]

Skjønnlitteratur og formidling

[rediger | rediger kilde]
  • 1995 Anna på fredag (ungdomsroman)
  • 1998 Den store faktaboka om språk (fagbok for barn)
  • 2001 Dyp rød 315 (roman)
  • 2002 Honningtunger (roman)
  • 2003 Engel av nylon (roman)
  • 2003 Dråpen som fikk alt til å skje (barnebok)
  • 2004 Hva er språk? (fagbok)
  • 2005 Sommeren vi kledde oss nakne (ungdomsroman med Arne Svingen)
  • 2005 (Nesten) alt du trenger å vite om språk (redaktør)
  • 2005 Quizleis (spørrebok med Per Egil Hegge og Sylfest Lomheim)
  • 2006 Perler for svin (bildebok illustrert av Ragnar Aalbu)
  • 2006 De beste blant oss (roman)
  • 2007 Kroppsspråk (populærvitenskap)
  • 2008 Snakk om språk! (artikkelsamling med Olaf Husby, Ingebjørg Tonne og Jon Peder Vestad)
  • 2008 Mamma morgenheks (barnebok)
  • 2008 Den store faktaboka om språk (fagbok for barn, revidert utgave)
  • 2009 Den rettferdige (roman)
  • 2011 Kjerringer (roman)
  • 2011 Latin for nybegynnere (sammen med Tor Ivar Østmoe)
  • 2012 Din vakre jævel (ungdomsroman med Arne Svingen)
  • 2013 Rydde ut (roman)
  • 2015 Fordi jeg elsker deg (ungdomsroman)
  • 2016 Godt språk : alt du trenger å vite for å ordlegge deg korrekt (samling fra Riksmålsforbundets språkspalte)
  • 2016 Hålke (roman)
  • 2018 Hvem sa hva? Kvinner, menn og språk
  • 2019 Stillheten etterpå (ungdomsroman)
  • 2020 Katalog over mine menn (roman)
  • 2020 Hoppe etter ruccola ISBN 9788248925422
  • 2024 Jeg naken drakk : rapport om kvinner, menn og litteratur ISBN 9788205598744
  • 2026 I mitt lune hi (roman)

Vitenskapelige publikasjoner

[rediger | rediger kilde]
  • «Metalexical awareness: development, methodology or written language? A cross-linguistic comparison», Journal of Psycholinguistic Research, 2006
  • Ord som ikke vil. En innføring i språkpatologi, Novus forlag, 2000
  • «Pragmatiske partikler i et andrespråksperspektiv«, Norsk lingvistisk tidsskrift 17, 1999
  • Comprehension in non-fluent aphasia: compared to comprehension in other population groups, doktoravhandling i lingvistikk (UiO, 1996), publisert i serien Acta Humaniora, nr. 25, 1997
  • «Setningsforståelse og vanskelighetsfaktorer», Norsk lingvistisk tidsskrift, 15, 1997
  • «Setningsforståelse hos andrespråksinnlærere», NOA, 20, 1997
  • «Roman Jakobson's aphasia model - empirical evidence from four Norwegian case studies», Scandinavian Journal of Logopedics and Phoniatrics, 17, 1992

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 29. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ Babelio, Babelio forfatter-ID 144068[Hentet fra Wikidata]
  3. ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 29. mars 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ NRK, Hans Petter Blom, «Han skriver bøker for hånd – nå er han Bragepris-vinner», verkets språk bokmål, utgitt 22. november 2018, besøkt 11. januar 2026[Hentet fra Wikidata]
  6. ↑ Riksmålsforbundet, «Barne- og ungdomsbokprisen», verkets språk bokmål, besøkt 11. januar 2026[Hentet fra Wikidata]
  7. ↑ Nielsen, Atle (9. mai 2017). «Helene Uri til Norsk barnebokinstitutt». BOK365.no. Besøkt 11. januar 2026.
  8. ↑ Uri, Helene (30. november 2004). «Ut av språkskapet». Dagbladet. Besøkt 11. januar 2026.
  9. ↑ Egeland, Tom (10. april 2013). «Uri trekker seg fra Språkrådets styre». Den norske Forfatterforening. Besøkt 11. januar 2026.
  10. ↑ Karlsvik, Mette (14. mars 2012). «Professor Uri». Den norske Forfatterforening. Besøkt 11. januar 2026.
  11. ↑ Hevrøy, Hans Ola (25. april 2016). «Er du en curlingforelder? Eller kanskje et orkidébarn?». NRK. Besøkt 11. januar 2026.
  12. ↑ Hegtun, Halvor (31. januar 2018). «Per Egil Hegge takker for seg – men «Språket vårt» lever videre». Aftenposten. Besøkt 11. januar 2026.
  13. ↑ «Språktalk». www.aftenposten.no (på norsk). Besøkt 5. februar 2025.
  14. ↑ Ballovara, Mette (25. juni 2013): «Fikk plutselig samisk slekt», NRK Sápmi
  15. ↑ Aasheim, Anette; Røren, Ingunn (9. januar 2026). «Seldas mareritt havnet i Helene Uris roman. Uten at hun fikk vite om det.». Besøkt 10. januar 2026.
  16. ↑ Bjørnstad, Guro Havro (9. januar 2026). «Raser mot bokutgivelse: - Forkastelig». Dagbladet. Besøkt 11. januar 2026.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Helene_Uri&oldid=25576717»