Inverness

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Se også Inverness (stattholderskap).
Inverness
Inverness Ness&Castle 15751.JPG
Elven Ness og Inverness Castle
LandStorbritannia Storbritannia
Konst. landSkottland Skottland
Region:Highland
Trad. grevskap:Inverness-shire
StatusBy (city)
PostnummerIV1
Retningsnummer1463
Areal8 kvadratmile
Befolkning63 730 (2020)
Bef.tetthet5 911,25 innb./kvadratmile

Inverness
57°29′02″N 4°13′33″V

Inverness (skotsk-gælisk: Inbhir Nis, «Munningen av elven Ness»; skotsk: Innerness) er administrasjonsbyen i den skotske regionen Highland og kalt for høylandets hovedstad ved å være det administrative senteret for Highland-rådet[1] Historisk sett fungerte den som grevskapsbyen i tradisjonelle grevskapet Inverness-shire. Inverness ligger i nærheten av to historiske kampplasser: Blar Nam Feinne («Fingaliernes slagmark») på 1000-tallet vest for byen hvor de skotske styrkene til Malcolm III av Skottland møtte de norske styrkene til Torfinn Sigurdsson Rike, jarlOrknøyene.[2] Det andre var slaget ved Culloden, 5 km øst for byen, mellom skotske jakobitter til Charles Edward Stuart og britiske styrker den 16. april 1746.[3] Inverness ligger i det store dalføret Great Glen (Gleann Mòr) ved sin nordøstlige ende der elven Ness kommer inn i den store bukta Beauly Firth. Senest ble det opprettet en bosetning på 600-tallet, og det første kongelige charteret ble gitt av kong David I av Skottland1100-tallet. Inverness og Inverness-shire er nært knyttet til forskjellige innflytelsesrike skotske klaner, inkludert Mackintosh, Fraser og MacKenzie.[4]

Befolkningen i Inverness vokste fra 40 969 i 2001 til 46 969 i 2012, ifølge World Population Review.[5] Det større Inverness-området, inkludert Culloden og Westhill, hadde en befolkning på 56 969 i 2012. I 2016 hadde det en befolkning på 63 320.[6] Inverness er en av Europas raskest voksende byer,[7] med en fjerdedel av befolkningen i Highland som bor i eller rundt den,[8] og er rangert som femte av 189 britiske byer for sin livskvalitet, den høyeste av enhver skotsk by.[9] For 2020 er befolkningstallet beregnet til 47 790 i byen og for det urbane området 63 730 personer.[10]

Inverness er vennskapby med en tysk by og to franske byer.

Forhistorie og arkeologi[rediger | rediger kilde]

Mye av det som er kjent om forhistorie til Inverness kommer fra arkeologiske arbeider som foregår før bygge-/utviklingsarbeid som en del av planprosessen.

Mellom 2009-2010 oppdaget arkeologiske undersøkelser i forkant av opprettelsen av flomforsvar sør for byen ved gården Knocknagael av GUARD arkeologi et arkeologisk sted som viste at mennesker hadde bodd i Inverness-området fra minst 6500 f.Kr., innenfor sen mesolittisk tid (steinalderen). Det samme stedet viste folk som bodde/arbeid i området fra midten av 6000 f.Kr. inn i sen jernalder (900-tallet e.Kr.) med mest aktivitet i bondesteinalderen, tidlig neolittisk tid (3000-tallet f.Kr.). Arkeologene fant også et stykke flint fra Yorkshire som viste at folk i Inverness kan ha handlet med Yorkshire under yngre steinalder.[11]

Mellom 1996-1997 foretok CFA Archaeology (den gang en del av Universitet i Edinburgh) utgravninger av cropmarks (engelsk betegnelse for spor som fremtrer i vegetasjonen fordi jorda i og over kulturminnene har forskjellig evne til å holde på fuktighet)[12] vest i Inverness i forkant av byggingen av en detaljhandels- og forretningspark. En gravplass fra bronsealderen ble oppdaget i 1996 og i 1997 fant arkeologene restene av en boplass fra bronsealderen og en boplass jernalderen, med en jernsmed. Det er et av de tidligste eksemplene på smedarbeid med jern i Skottland. Jernalderbosetningen hadde romerske brosjer fra 100-200-tallet e.Kr., noe som tyder på handel med Romerriket. På samme måte viste bronsealderstedet tegn på metallproduksjon med keramiske stykkeformer formet for støping av bladformede sverd fra sen bronsealder.[13] En sølvkjede på 2,9 kg datert til 500–800 e.Kr. ble funnet like sør for Torvean i 1983.[14]

Historie[rediger | rediger kilde]

Piktere[rediger | rediger kilde]

Inverness mot slutten av 1600-tallet
En framstilling av sankt Columba foran borgen til kong Bridei I av pikterne

Inverness var et kjerneområde til piktene og hvor deres konge oppholdt seg. I 569 e.Kr. ble de besøkt av sankt Columba med den hensikt å misjonere om kristendommen til den piktiske kongen Bridei (styrte ca. 550–584), som skal ha oppholdt seg i festningen på Craig Phadrig,[15] på den vestlige delen og i utkanten av byen. En kirke eller en munkecelle antas å ha blitt etablert av tidlige keltiske munker på St Michael's Mount, en haug nær elven, nå stedet for Old High Church[16] og kirkegården.

Middelalderen[rediger | rediger kilde]

Den eldste historien til byen ligger i en gråsone mellom legender og faktisk historie. Den gæliske kongen Mac Bethad Mac Findláich (Macbeth) hvis drap på kong Duncan fra 1000-tallet ble udødeliggjort i Shakespeares stort sett fiktive skuespill Macbeth, holdt et festning i byen hvor han regjerte som mormaer (jarl) av Moray og Ross.[17]

En tradisjonen hevdet at Inverness Castle ble bygget av Malcolm III, etter at han hadde jevnet festningen til Mac Bethad, som sto på en høyde rundt 1 km mot nordøst, til grunnen. Motivasjonen var ifølge en senere tradisjon at Mac Bethad hadde myrdet Malcolms far Duncan der. Den strategiske lokaliseringen til Inverness har ført til mange konflikter i området. Det sies at det var et slag tidlig på 1000-tallet mellom kong Malcolm III og Torfinn Sigurdsson Rike fra Orknøyene ved Blar Nam Feinne, sørvest for byen.[18]

Det første kongelige charter ble gitt av kong David I av Skottland på 1100-tallet. Inverness hadde fire tradisjonelle markeder, inkludert Legavrik eller «Leth-Gheamhradh», som betyr midtvinter, og Faoilleach. Kong Vilhelm I (død 1214) ga Inverness fire charterbrev, hvorav den ene opprettet Inverness som en kongelig by.[19] Av det dominikanske klosteret som ble grunnlagt av Aleksander II i 1233, er det bare én søyle og en slitt ridderfigur igjen i en bortgjemt kirkegård nær sentrum.[20][21][22]

Middelalderens Inverness ble regelmessige angrepet fra de vestlige øyene, spesielt av klanen MacDonald, lordene av øyene, på 1400-tallet. I 1187 ledet en Domhnall Bán (Donald Ban) øyboere i et slag ved Torvean mot menn fra Inverness Castle ledet av guvernørens sønn, Donnchadh Mac An Toisich (Duncan Mackintosh).[23] Begge lederne ble drept i slaget, og Donald Ban skal ha blitt gravlagt i en stor varde nær elven, like ved der en sølvkjede ble funnet.[24] Lokal tradisjon hevder at innbyggerne kjempet mot klan MacDonald i 1340 i slaget ved Blairnacoi på Drumderfit Hill, nord for Inverness over Beauly Firth.[25] Donald av Islay var på vei til slaget ved Harlaw i 1411, utkjempet mot Alexander Stewart, jarl av Mar, ble byen herjet.[26] 16 år senere holdt Jakob I av Skottland parlament i festningen hvor de nordlige klanhøvdingene var innkalt, hvorav tre av dem ble arrestert for å ha trosset kongens befaling. Klanen Munro beseiret klan Mackintosh i 1454 i slaget ved Clachnaharry like vest for byen.[27]Klanen Donald og deres allierte i ytterligere et klanoppgjør stormet festningen under angrepet på Ross i 1491.[28]

Det er en bro som binder sammen byen, og i eldre tider var denne laget av tre. I dag står det en stenbro, og historien forteller at for århundrer siden ble broen jevnlig ødelagt av en klan som presset byen for løsepenger for å la dem bygge den opp igjen.

Etter middelalderen[rediger | rediger kilde]

Inverness Castle

Sommeren 1562 reiste Maria Stuart sammen med James Stewart, 1. jarl av Moray, på kampanje mot den mektige katolske fraksjonen i nord, familien Gordon i Huntly.[29] Da dronningen fikk portene til Inverness Castle stengt foran seg ble festning beleiret og falt etter tre dager. Festningens guvernør ble hengt for forræderi. George Gordon, 4. jarl av Huntly, ble beseiret i en trefning nær Aberdeen og døde etter at han ble tatt til fange.[30] Det nåværende Inverness Castle er et slott etter å ha blitt bygd i 1836 på samme sted som festningen.

Utenfor de da nordlige grensene av byen bygde Oliver Cromwell et festningsverk som kunne romme 1000 mann, men med unntak av en del av vollene ble det revet etter Cromwells under restaurasjonen. Den eneste overlevende moderne resten er et klokketårn.

Inverness spilte en rolle i det jakobittiske opprøret i 1689. I begynnelsen av mai ble byen beleiret av en gruppe av jakobitter ledet av MacDonell fra Keppoch. Byen ble faktisk reddet av John Graham, 1. vicomte Dundee, den overordnede jakobittiske kommandanten, da han ankom med den viktigste jakobittiske hæren, selv om han krevde at Inverness bekjente lojalitet til kong Jakob VII.[31]

Ved museet i Inverness kan man se mange av gjenstandene som ble benyttet under slaget på Culloden Moor. Man finner og bilder, og en hårlokk som skal stamme fra prins Charles Edward Stuart, og kjent som «Bonnie Prince Charlie». Foran festningen finner man en statue av Flora MacDonald som hjalp Bonnie Prince Charlie å flykte fra Skottland.

1700- og 1800-tallet[rediger | rediger kilde]

Inverness Town House

I 1715 okkuperte jakobittene den kongelige festningen som en brakke. I 1727 bygde regjeringen det første Fort George her, men i 1746 overga det seg til jakobittene og de sprengte det.[32] Culloden Moor ligger i nærheten, og var stedet for slaget ved Culloden i 1746, som avsluttet den jakobittiske oppstanden 1745–1746.

I 1783, året som som innebar slutten på den amerikanske revolusjonen og begynnelsen av utrenskningen av Høylandet i Inverness-shire, ble Cionneach MacCionnich (1758-1837), en poet fra klanen MacKenzie som ble født på Castle Leather nær Inverness,[33] komponerte opprørsdiktet The Lament of the North. I diktet håner MacCionnich adelen i Høylandet for å være fraværende landeiere som kastet ut leietakerne deres i mengder til fordel for sauer og for å «bruke formuen ubrukelig» i London. Han anklager kong Georg III av England både for tyranni og for å styre statsskipet i forlis. MacCionnich argumenterte også for at sannheten er på George Washingtons side og den kontinentale hæren (den amerikanske hæren til de tretten koloniene), og at de skotske gælerne ville gjøre klokt i å emigrere til den nye verden før kongen og godseierne tar alt de har igjen.[34]

I byen Inverness kan man finne et meget gammelt kjøpesenter, Victorian Market, som er bygget på 1600-tallet, og som ble ødelagt av brann i midten av 1800, og gjenoppbygget 10 år senere. Byens bygninger har en historie som strekker seg rundt 300 år tilbake, og man har siden jobbet aktivt for å bevare de gamle bygningene, og flere restaureringsprosjekter pågår.

1900- og 2000-tallet[rediger | rediger kilde]

Rose Street drill hall

Den militær installasjonen Rose Street drill hall i Inverness ble fullført i 1908, og varte fram til 1967 da stedet ble omgjort til butikk, siden til bar og som herberge.[35]

Den 7. september 1921 fant det første britiske statsrådsmøtet i kabinettet som ble holdt utenfor London sted i Inverness Town House (rådhuset), da David Lloyd George, på ferie i Gairloch, innkalte til et krisemøte for å diskutere situasjonen i Irland. Inverness-formelen som ble satt sammen på dette møtet, var grunnlaget for den anglo-irske traktaten.[36]

Inverness har opplevd en rask økonomisk vekst i 1900-tallet, særlig i tidsrommet 1998 og 2008 viste Inverness og resten av det sentrale høylandet den største veksten i gjennomsnittlig økonomisk produktivitet per person i Skottland og den nest største veksten i Storbritannia som helhet, med en økning på 86 %.[37]

Byen ble tildelt Nicholson-trofet (klasse 2-kategori) for den beste byen med mellom 20 000 og 50 000 innbyggere i Storbritannia i Bloom-konkurransen i 1975.[38]

Hvert år arrangeres det høylandsleker i Inverness, som har tradisjoner flere hundre år tilbake; de tidligste publikasjonene som er funnet, stammer fra det 17. århundre. Legender forteller om leker som ble arrangert på bredden av elven Ness, som skiller byen i to, og kommer fra Loch Ness.

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

Inverness er vennskapsby med:[39]

Transport[rediger | rediger kilde]

Caledoniakanalen som forbinder øst- og vestkysten av Skottland går ut i Moray Firth ved Inverness. Det er togforbindelser nord, øst og sørover fra byen. Inverness lufthavn har regelmessige forbindelser med flere steder i Storbritannia.

Sport[rediger | rediger kilde]

Inverness er hjemsted for fotballklubbene Inverness Caledonian Thistle (spiller sesongen 2020-21 på nivå to i Scottish Championship) og det semi-profesjonelle laget Clachnacuddin (spiller i lavere ligaer Highland League).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ The Highland Council, arkivert fra originalen den 20. juli 2007
  2. ^ MHG3417 - Blar Nam Feinne, Highland Historic Environment Record
  3. ^ «Inverness city», Inverness-scotland.com. Arkivert fra originalen den 4. juli 2010
  4. ^ MacKenzie, Alexander (1894): History of the Mackenzies: With Genealogies of the Principal Families of the Name. Inverness: A & W MacKenzie.
  5. ^ "Inverness: Population" World Population Review
  6. ^ «Mid-2016 Population Estimates for Settlements and Localities in Scotland», National Records Scotland (NRS). 31. mai 2013.
  7. ^ «Inverness: the new Shangri-La?», Newstatesman.com. Arkivert fra originalen den 27. september 2012.
  8. ^ «Overview of Inverness», Scottish-places.info. Arkivert fra originalen den 8. september 2010
  9. ^ «Is your home recession proof?», The Daily Telegraph. London. 7. februar 2008. Arkivert fra originalen den 9. juni 2008.
  10. ^ «Mid-2020 Population Estimates for Settlements and Localities in Scotland». National Records of Scotland. 31 mars 2022
  11. ^ Vol 64 (2016): «Relieving Floods, Revealing History: Early Prehistoric Activity at Knocknagael Farm, Inverness», Scottish Archaeological Internet Reports. journals.socantscot.org.
  12. ^ Karlberg, Inger; Jerkø, Sidsel: Veileder i utbygging for arkeologer og i arkeologi for byggebransjen, ACES, Riksantikvaren og Sintef Byggforsk, s. 110
  13. ^ Vol 47 (2011): «A Later Prehistoric Settlement and Metalworking Site at Seafield West, near Inverness, Highland», Scottish Archaeological Internet Reports. journals.socantscot.org.
  14. ^ «Torvaine, Caledonian Canal». Canmore. Royal Commission on the Ancient and Historical Monuments of Scotland. Arkivert fra originalen den 10. juli 2012. Sitat: «Silver chain was found at grid reference NH65424346 when digging the Caledonian Canal in 1809.»
  15. ^ «Craig Phadrig, Inverness», Walk in Scotland, 27. mars 2008. Arkivert fra originalen den 10. august 2010.
  16. ^ «Inverness churches», Churchesinverness.com. Arkivert fra originalen den 29. juni 2010.
  17. ^ «Destinations Inverness», Loganair. Arkivert fra originalen den 16. juli 2012.
  18. ^ «Blar Nam Feinne», Canmore. Royal Commission on the Ancient and Historical Monuments of Scotland. Arkivert fra originalen den 12. juli 2012. Blar Nam Feinne is on Cnoc na Moine (grid reference NH595433).
  19. ^ «Royal Charter Issued by William the Lion (1165-1214)», Ambaile. Highland History & Culture
  20. ^ «Inverness, Friars' Street, Dominican Friary», Canmore
  21. ^ «The Dominican Order’s Relationship with Alexander II and Alexander III of Scotland, (1230 - 1286)», Academia.edu
  22. ^ Stewart, Gregor (2018): Secret Inverness, Amberley Publishing Limited, kapittel 4
  23. ^ «Torvaine, Torbane». Canmore. Royal Commission on the Ancient and Historical Monuments of Scotland. Arkivert fra originalen den 15. juli 2012. RCAHMS locate the battle of Torvean at grid reference NH65414346
  24. ^ «Torvaine». Canmore. Royal Commission on the Ancient and Historical Monuments of Scotland. Arkivert fra originalen den 7. juli 2012. The cairn at grid reference NH65424346 disappeared in the 19th or 20th centuries, it has also been claimed to mark the resting place of St Bean(Beóán) the Culdee.
  25. ^ «Battle of Blairnacoi, Drumderfit Hill». CANMORE. Royal Commission on the Ancient and Historical Monuments of Scotland. Arkivert fra originalen den 24. desember 2012. Grid reference NH656521
  26. ^ «Battle of Harlaw», UK Battlefields Resource Centre. The Battlefields Trust. Arkivert fra originalen den 12. desember 2010.
  27. ^ «Site Record for Clachnaharry, Clan Battle Monument, Clachnaharry Memorial». Canmore. Royal Commission on the Ancient and Historical Monuments of Scotland. Arkivert fra originalen den 7. juli 2012. Battle of Clachnaharry took place at grid reference NH6454946448.
  28. ^ «The Raid on Ross - 1491», Clan-cameron.org
  29. ^ Magnusson, Magnus (2000): Scotland, The Story of a Nation, Grove Press, s. 160
  30. ^ Bain, Joseph, red. (1898): Calendar State Papers Scotland. bind 1. s. 651.
  31. ^ Scott, Andrew Murray (1989): Bonnie Dundee: John Graham of Claverhouse. Birlinn. ISBN 0-85976-532-6. s. 104-105
  32. ^ "Inverness on Undiscovered Scotland", Undiscovered Scotland. Arkivert fra originalen den 2. august 2010.
  33. ^ Newton, Michael red. (2015): Seanchaidh na Coille: Memory-Keeper of the Forest, Cape Breton University Press. s. 517.
  34. ^ Newton, Michael red. (2015): Seanchaidh na Coille: Memory-Keeper of the Forest, Cape Breton University Press. s. 52-59.
  35. ^ "Inverness Burgh Directory 1908-1909". 2. utgave av Ordnance Survey Plan, 1:2500, utgitt i 1904–1905, viser ikke drillhallen)
  36. ^ «Inverness Town House», The Gazetteer for Scotland
  37. ^ «Central Highlands 'Scotland's top economic performer'», BBC News. 18 July 2011. Arkivert fra [https://www.bbc.co.uk/news/mobile/uk-scotland-scotland-business-14186837originalen den 19. juli 2011.
  38. ^ «Aberdeen wins Bloom Trophy». Evening Express. 29. juli 1975.
  39. ^ «Home». City of Inverness Town Twinning Committee. Besøkt 26. juni 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]