Puma

Puma
	Nomenklatur
	Puma concolor; (Linnaeus, 1771)
	Synonymi
	Felis concolor
	Populærnavn
	puma
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Ryggstrengdyr
Klasse	Pattedyr
Orden	Rovpattedyr
Familie	Kattedyr
Slekt	Puma
	Miljøvern
	IUCNs rødliste:
	ver 3.1 LC — Livskraftig
	Økologi
Habitat:	terrestrisk
Utbredelse:
	Utbredt i Sør-Amerika og vestlige deler av Nord-Amerika
	Inndelt i
	P. c. cabrerae; P. c. capricornensis; P. c. concolor; P. c. costaricensis; P. c. cougar; P. c. puma;

Puma (Puma concolor) er et stort rovpattedyr i kattefamilien, men den klassifiseres i gruppen av mindre kattedyr gjennom slekten pumaer (Puma), der den er en av to nålevende arter. I Sør-Amerika og i europeiske land omtales den med slektsnavnet Puma, i USA og Canada er den også kjent med navn som cougar, panter, fjelløve m.fl. Pumaen er kanskje det kattedyret som varierer mest i størrelse. Dens nærmeste nålevende slektninger er jaguarundi (som tilhører samme slekt) og gepard. Arten, som mange steder er en toppkonsument i sitt økosystem, har 19 kromosompar.^[2]

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Pumaer er slanke og langstrakte kattedyr med en muskuløs og atletisk bygning. Den er på størrelse med en leopard og har en kropp som ligner de store kattene i underfamilien Pantherinae. Skallens proporsjoner plasserer likevel dette store kattedyret sammen med de små kattedyrene i underfamilien Felinae.

I farge varierer de fra gulbrun til gråbrun over ryggen og langs sidene, mot en blekere farge på undersiden. Halsen og brystet er hvitaktig. Fjelltypene har rosaaktig nesebrusk med sorte kantmarkeringer, noe som også går igjen på leppene. Snuten har gjerne et mørkere stripemønster. Bak på ørene og på haletippen er pumaen nærmest sort. Sorte individer kalles gjerne sort panter, i likhet med flere andre store kattedyr når de er sorte.

Hannen er ca. 40% større enn hunnen og veier gjerne ca. 36–120 kg. Hunnen veier gjerne ca. 29–64 kg. Størrelsen varierer med habitatet de lever i. Lemmene er forholdsvis korte og kraftige og ender opp i store labber. Som alle katter, unntatt gepard, har også pumaen klør som kan trekkes inn.

Lydbildet[rediger | rediger kilde]

Selv om pumaen er på størrelse med en leopard, kan den ikke brøle slik som denne og andre brølekatter. Den skriker som en tamkatt og andre små kattedyr, men pumaens større og kraftigere lunger bidrar til at skriket blir betydelig mer høylytt. Den er da også kalt mountain screamer. Pumaen kan også male, frese og frembringe andre lyder vi kjenner fra pumaens små slektninger. Men ofte forholder den seg taus. Som hos de fleste andre kattedyr er pumaens jaktmetode tilpasset dyrets evne til å bevege seg lydløst gjennom terrenget.

Evolusjon[rediger | rediger kilde]

Det eldste fossile bevis man har for Puma concolor er ca. 400 000 år gammelt. Molekylære og morfologiske studier viser at pumaen er nært beslektet med jaguarundi og gepard. Selv om det ikke er funnet fossile bevis for en felles stamfar, så har studier med såkalt mtDNA indikert at denne fortsatt fantes i Nord-Amerika for omkring 8,25 millioner år siden.^[3] Nå har imidlertid nye studier indikert at disse har en felles progenitor for omkring 4,5 millioner år siden, altså mye nærmere enn tidligere antatt. Dette innebærer at slektene Puma og Acinonyx trolig først skilte lag for omkring 3 millioner år siden.^[4]

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Historisk var pumaen det mest utbredde av alle landlevende amerikanske pattedyr. Den fantes fra kyst til kyst i Nord-Amerika, og fra Argentina og Chile i Sør-Amerika nord til det sørøstre Alaska. Utbredt jakt og tap av habitat har imidlertid ført til at dette rovpattedyret nå kun finnes i fjellstrøk og ubebodde områder i store deler av utbredelsesområdet.

I USA var utbredelsen lenge begrenset til en liten populasjon av såkalt floridapanter (Puma concolor coryi), men i de senere år har populasjonen økt og spredt seg (også til bebodde strøk), spesielt vest i USA. I dag er pumaen ganske vanlig i nærområdene til bebodde strøk i California, og den er også observert nær boligstrøk i Kansas City i Missouri, der flere blant annet har blitt påkjørt av biler.

Atferd[rediger | rediger kilde]

Unge av puma fra Malibu Springs

Små pumaunger er flekkete

Pumaer er nattaktive dyr som lever og jakter i ensomhet utenom paringstiden, som kun varer i 1-6 dager. Hannens territorium kan overlappe flere hunners. De markerer sitt territorium med urinering, ekskrementer og gjennom å klore på trær o.l. I noen områder kan pumaer har forskjellige boplasser sommer og vinter. Hunnens aktivitetsområde kan omfatte et område på 26–350 km², med et gjennomsnitt på ca. 140 km². Hannens aktivitetsområde kan omfatte et område på 140–760 km⁶, med et gjennomsnitt på ca. 280 km².

Pumaer er sky dyr, som helst unngår å møte mennesker. Allikevel dør i snitt 4 personer hvert år som følge av angrep fra dette dyret.^{[trenger referanse]}

Reproduksjon[rediger | rediger kilde]

I vill tilstand vil bare pumaer som forsvarer et territorium pare seg. De parer seg hele året gjennom, unntatt i nordområdene. Der er paringstiden gjerne i perioden desember-mars. Hunnen, viss brunstid varer i ca. 9 dager, går drektig i ca. 82-120 dager. Deretter føder hun normalt 1-6 unger, i snitt 3-4. Ungene veier ca. 226-453 gram ved fødselen og er blinde. Øynene åpner seg etter ca. 10 dager. Det er også på denne tiden at de første tennene kommer og at de begynner å leke. Ungene er fullt avvendt etter ca. 40 dager. I gjennomsnitt forlater ungene mora når de er ca. 15 måneder gamle, selv om det er registrert unger som har blitt ved mora til de var 26 måneder. Hanner regnes som kjønnsmodne når de er ca. 3 år, mens hunner gjerne modnes 6 måneder tidligere.

Matvaner[rediger | rediger kilde]

Pumaen jakter som katter flest, gjennom å snike seg så nær byttet som mulig før de angriper. De angriper imidlertid større byttedyr gjennom å hoppe opp på ryggen deres og knekke nakken deres gjennom sitt kraftfulle bitt. Det antas at en fullvoksen puma spiser ca. 860-1.300 kg kjøtt pr. år, avhengig av størrelsen. I praksis betyr dette at en puma i snitt dreper ca. 48 hovdyr i året.

Habitat[rediger | rediger kilde]

Pumaer trives i nærmest alle typer habitat. De jakter på alt fra elg, hjort, hvithalehjort og karibu (amerikansk rein), til ekorn, bisam, trepinnsvin, bever, halvbjørner, prærieulv og rødgaupe. Av og til også fisk og snegler. De kan også ta bufe, spesielt om tilgangen på vilt er liten.

Systematikk[rediger | rediger kilde]

Opprinnelig regnet man med at det fantes 32 underarter av puma på det amerikanske kontinentet, men i 2000 ble det foreslått å redusere disse til kun 6 underarter (M. Culver & W.E. Johnson J. Pecon-Slattery & S.J. O'Brien^[5], 2000). Mange av de tidligere underartene må derfor nå regnes som genetiske varianter. Alle tidligere nordamerikanske underarter slått sammen i en underart. Systematikken nedenfor er ifølge Culver.

Art: Puma concolor (puma)
- Underart: P. c. cabrerae (Sør-Amerika, sentrale deler)
  - Variant: P. c. cabrerae (Agentinapuma)
  - Variant: P. c. hudsoni (Hudsonspuma)
- Underart: P. c. capricornensis (Sør-Amerika, østre deler)
  - Variant: P. c. acrodia (Mato Grossopuma)
  - Variant: P. c. borbensis (Amazonaspuma)
  - Variant: P. c. capricornensis (Sørbrasiliansk puma)
  - Variant: P. c. greeni (Greenspuma)
- Underart: P. c. concolor (Sør-Amerika, nordlige deler)
  - Variant: P. c. anthonyi (Anthonyspuma)
  - Variant: P. c. bangsi (Colombiapuma)
  - Variant: P. c. concolor (Brasilpuma)
  - Variant: P. c. incarum (Inkapuma)
  - Variant: P. c. osgoodi (Boliviapuma)
  - Variant: P. c. soderstromi (Ekvadorpuma)
- Underart: P. c. costaricensis (Mellom-Amerika)
- Underart: P. c. cougar (Nord-Amerika)
  - Variant: P. c. azteca (Mexicocougar)
  - Variant: P. c. browni (Yumacougar)
  - Variant: P. c. californica (Californiafjelløve)
  - Variant: P. c. coryi (Floridapanter)
  - Variant: P. c. cougar (østlig fjelløve)
  - Variant: P. c. hippolestes (Coloradofjelløve)
  - Variant: P. c. improcera (Bajapuma)
  - Variant: P. c. kaibabensis (Kaibabpuma)
  - Variant: P. c. mayensis (Mayapuma)
  - Variant: P. c. missoulensis (Missoulapuma)
  - Variant: P. c. olympus
  - Variant: P. c. oregonensis (Oregoncougar)
  - Variant: P. c. schorgeri (Wisconsincougar)
  - Variant: P. c. stanleyana (Texaspanter)
  - Variant: P. c. vancouverensis (Vancouver Island cougar)
- Underart: P. c. puma (Sør-Amerika, sydlige deler)
  - Variant: P. c. araucana (Andespuma)
  - Variant: P. c. patagonica (Patagoniapuma)
  - Variant: P. c. pearsoni (Parsonspuma)
  - Variant: P. c. puma (Chilepuma)

Annet[rediger | rediger kilde]

Noen underarter er listet på CITES Appendix I og II. Puma concolor schorgeri og Puma concolor cougur er antatt utdødd i sin opprinnelige form. Puma concolor coryi (floridapanter) og Puma concolor costaricensis er svært truet i sin opprinnelige form.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) puma i Encyclopedia of Life
(en) puma i Global Biodiversity Information Facility
(en) puma hos Fossilworks
(en) puma hos ITIS
(en) puma hos NCBI
(en) Kategori:Puma concolor – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Puma concolor – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Puma concolor – detaljert informasjon på Wikispecies

[1] Caso, A., Lopez-Gonzalez, C., Payan, E., Eizirik, E., de Oliveira, T., Leite-Pitman, R., Kelly, M., Valderrama, C. & Lucherini, M. 2008. Puma concolor. In: IUCN 2009. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2009.1. Besøkt 18. juni 2009

[ChromosomesAtlas2006-2] Stephen J. O'Brien, Joan C. Menninger, William G. Nash. 2006-04-14. Atlas of Mammalian Chromosomes. John Wiley & Sons, 14. apr. 2006 - 544 sider. Besøkt 2015-12-21

[3] Dr. Pamela Owen, 2002, Puma concolor (On-line), Digital Morphology. Accessed December 5, 2006

[4] Christiansen, P. (2008). Phylogeny of the great cats (Felidae: Pantherinae), and the influence of fossil taxa and missing characters. Besøkt 19. juni 2009

[5] Culver, M., W.E. Johnson, J. Pecon Slattery, and S.J. O’Brien. Culver, M., W.E. Johnson, J. Pecon Slattery, and S.J. O’Brien. «Genomic ancestry of the American puma (Puma concolor)». J Hered. 2000 May-Jun; 91(3): 186-97.^{[død lenke]} PDF-format

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]