Jaguarundi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Jaguarundi
Jaguarundi (P. yagouaroundi)
Jaguarundi (P. yagouaroundi)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Puma yagouaroundi
Lacépède, 1809
Herpailurus yaguarondi
Herpailurus yagouaroundi
Norsk(e) navn: jaguarundi,
oterkatt,
eyra
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Pattedyr
Orden: Rovpattedyr
Familie: Kattedyr
Slekt: Puma
IUCNs rødliste: [1] Arten har 19 kromosompar.[2]
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 LC-no.svg

LC — Livskraftig

Habitat: terresstrisk lavland, sump og skog
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for Jaguarundi
Underarter:
  • P. y. yagouaroundi
  • P. y. ameghinoi
  • P. y. cacomitli
  • P. y. eyra
  • P. y. fossata
  • P. y. melantho
  • P. y. panamensis
  • P. y. tolteca

Jaguarundi (Puma yagouaroundi ) eller oterkatt er et mellomstort kattedyr som finnes i deler av Amerika og minner om en liten puma. Den har siden 1996 vært klassifisert i slekten Herpailurus, men er fra 2008 omklassifisert til slekten pumaer (Puma).

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Jaguarundi
Jaguarundi

Jaguarundi er trolig i forholdsvis nær slekt med puma, men altså ikke så nær som man tidligere trodde. Den er heller ikke i særlig nær slekt med andre småkatter på det amerikanske kontinentet. Tilnavnet oterkatt har jaguarundien fått fordi den ligner mye på en oter.

Den har et nærmest perfekt rundt hode, små semirunde ører, og et butt snuteparti. Pupillene er runde, som hos store kattedyr. Den veier normalt omkring 4-9 kg og har en kroppslengde på ca. 55-77 cm. I tillegg kommer en lang, slank hale, som gjerne utgjør omkring 45-55 cm. Den lange kroppen er utstyrt med fire korte, men kraftige ben.

Den korte, tette pelsen er normalt enten mørk grålig eller rødbrun. Arten er blant de få kattedyr hvor pelsen er helt uten flekker og markeringer. De rødbrune eksemplarere kalles jaguarundi, mens de mørk grå gjerne kalles eyra. Innfødte bruker ofte betegnelsen eyra om begge variantene. På grunn av de to distinkte fargevariantene trodde man lenge at det fantes to separate arter av dette dyret, men så er ikke tilfellet.

Underarter[rediger | rediger kilde]

  • P. y. yagouaroundi, finnes fra det ørste Venezuela til det nordlige Brasil
  • P. y. ameghinoi, finnes i det vestre Argentina
  • P. y. cacomitli, finnes fra det sørlige Texas til det sentrale Veracruz
  • P. y. eyra, finnes fra det sørlige Brasil og Paraguay til det nordlige Argentina
  • P. y. fossata, finnes fra Veracruz til det sentrale Nicaragua
  • P. y. melantho, finnes i Peru
  • P. y. panamensis, finnes fra det sentrale Nicaragua til Ecuador
  • P. y. tolteca, finnes fra det sørlige Arizona til det sentrale Guerro i Mexico

Evolusjon[rediger | rediger kilde]

Ny forskning har avdekket at jaguarundien tilhører samme slekt som pumaen. Disse kattene har trolig et felles opphav med gepard.

Utbredelse og habitat[rediger | rediger kilde]

Jaguarundi er utbredt fra det sørlige Texas i USA, via kysten av Mexico og hele Mellom-Amerika, sør til det nordvestre Argentina, Peru, og Paraguay i Sør-Amerika.

Jaguarundien trives i lavereliggende områder, med sumplandskap, savanne, skoger og krattskog. Så langt det er mulig vil den søke å unngå åpent jordbruksareal og beitemark. Den finnes og i Amazonasregnskogen, men den er langt mer sjelden i slike strøk. Den er også svært sjelden å finne i høyder over 2 000 moh.

Atferd[rediger | rediger kilde]

Jaguarundien jakter på dagtid, i motsetning til de fleste andre kattedyr. Den spiser i hovedsak fugler, gnagere, haredyr, krypdyr, virvelløse dyr og litt frukt. Den vil jakte på bufefugl om anledningen byr seg, og om den blir jaget kan den være svært hurtig.

Jaguarundien er relativt lett å temme, noe de innfødte i Sør-Amerika har benyttet seg av gjennom århundrer. Den er en effektiv jeger som holder bestanden av skadedyr nede i landsbyene. Jaguarundien etablerer store territorier. Hannens territorium kan være opp mot 88-100 km² stort, mens hunnen er ca. 13-20 km². Innenfor territoriet forflytter de seg nærmest konstant, og blir sjelden særlig lenge på et sted. Mest aktive er de i grålysningen og skumringen. Jaguarundien er helst terrestrial, men det er kjent at den kan klatre i trær. Man tror at denne katten er solitær som voksen, men både par og mindre grupper har blitt observert.

Jaguarundien har ikke en bestemt paringstid, men kan formere seg året rundt. Paringer er imidlertid mest vanlig i perioden september-november. Hunnen føder 2-4 unger i løpet av ca. 10 ukers drektighet. ungene vokseer hurtig og har forlatt mora før de blir to år gamle.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]