Hopp til innhold

Chilehubro

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Chilehubro
Nomenklatur
Bubo magellanicus
(Lesson, 1828)
Synonymi
B. virginianus magellanicus
Strix magellanicus Lesson, 1828
Populærnavn
chilehubro
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenUgler
FamilieUglefamilien
SlektHubroer
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig
BirdLife International (2024)[1]

Økologi
Habitat: terrestrisk, åpne tørre og steinete daler og klippevegger, for det meste i buskdekte områder, opp til cirka 5 000 moh.
Utbredelse: Andes og det sørlige Sør-Amerika

Chilehubro (Bubo magellanicus) er en monotypisk rovfugl i slekten Bubo og inngår i gruppen ørneugler (Bubonini) i uglefamilien (Strigidae). Arten finnes i Andesfjellene og det sørlige Sør-Amerika.

Taksonomi

[rediger | rediger kilde]

Arten ble inntil ganske nylig regnet som en underart til amerikahubro (B. virginianus),[2] men forskjeller i størrelse, lyd og arvematerialet førte til at den fikk status som en selvstendig art.[2][3] BirdLife International regner arten som livskraftig, men oppgir ingen estimater for hvor stor totalpopulasjonen er etter splittelsen.[1]

Chilehubro i Mendoza Zoological Park, Argentina.

Chilehubro blir omkring 45 cm lang. Hannen veier cirka 940–1 074 g, hunnen normalt rundt 1 335 g.[3] Kjønnene er like i farge, men hunner er generelt større enn hanner.[3]

Chilehubro er ei stor ugle med karakteristiske øretufser. Fjærdrakta er generelt brungrå, med fine mørkebrune tverrstriper på undersiden og spraglete brun, hvit, grå og svart på ryggen. Ansiktsskiven varierer fra gråbrun til gulbrun og er omkranset av svart. Fuglene har en liten hvit strupeflekk, som noen ganger kan være delvis skjult når de hviler. Det er noen variasjoner i fjærdrakten på tvers av utbredelsen, som ser ut til å være knyttet til habitat. Fugler i tørre, åpne områder har en lysere gulbrun farge på ryggen, undersiden og hodet, mens fugler i fuktige, skogkledde områder er mørkere brune.[3]

Chilehubro viser stor variasjon i fjærdrakta, med lyse, middels og mørke morfer. Det ser imidlertid ikke ut til å være noen geografisk sammenheng med forekomsten av de forskjellige morfene i hele utbredelsesområdet. I stedet kan variasjonen være knyttet til habitatet, hvor miljøfaktorer påvirker fargeutviklingen hos individene. Disse mønstrene er ikke uvanlig blant ugler og kan bidra til bedre kamuflasje tilpasset lokale omgivelser.[3]

Arten er utbredt i en rekke habitater, fra de høye Andesfjellene, til områder med tørre kystkratt, tørre tempererte og kalde tempererte skoger, i Monteørkenen, på Patagonias og Magellans stepper, samt i kyst- og øyhabitater, fra havnivå til over 5 000 moh. Chilehubroen bruker primært tørre og steinete daler og klippevegger, for det meste i buskdekte områder. Selv om den kan finnes i skogkledde habitater, er de fleste territoriene lokalisert i åpne habitater, spesielt i klippevegger med eksponerte steiner og sprekker eller i daler med åpne områder. Den foretrekker å hvile på bakken under busker fremfor i trær, men kan også bruke furuskog eller bestander av innfødte trær, vanligvis i flatere områder uten naturlig beskyttelse. I lavlandet i Patagonia oppsøker den bratte og små dreneringsrenner, dekket med busker. Den er også registrert i urbane parker.[3]

Fuglene jakter hovedsakelig i skumringen og ved daggry, noen ganger også om natten; jakter også på dagtid i den sørlige delen av utbredelsesområdet, hvor det er nær 24-timers dagslys om sommeren. Jakttaktikken ligner på amerikahubroens, og fuglene bruker ofte steiner som utkikksplasser. Arten jakter hovedsakelig små pattedyr opp til størrelsen på kaniner og harer. Den er til og med rapportert som en predator på de innfødte fjellviscachaer (Lagidium spp., en gnager i chinchillafamilien). Den tar også fugler og reptiler som øgler, samt noen virvelløse dyr, inkludert insekter, skorpioner og edderkopper.[3]

Inndeling

[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger Birds of the World.[4] Norske navn på artene følger Artsdatabanken.[5][6][7]

Treliste

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b BirdLife International. 2024. Bubo magellanicus. The IUCN Red List of Threatened Species 2024: e.T61752097A264001187. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2024-2.RLTS.T61752097A264001187.en. Accessed on 01 May 2025.
  2. ^ a b López-Lanús, B. (2015). Análisis comparativo de las vocalizaciones de distintos taxa del género Bubo en América. Hornero 30(2):69-88. Permalink: http://ref.scielo.org/kqv8mr
  3. ^ a b c d e f g Roesler, I. (2024). Lesser Horned Owl (Bubo magellanicus), version 1.1. In Birds of the World (S. M. Billerman and F. Medrano, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.grhowl2.01.1
  4. ^ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I. J. Lovette (2020). Owls (Strigidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.strigi1.01
  5. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  6. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
  7. ^ Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata