Hopp til innhold

Småhubro

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Småhubro
Nomenklatur
Ketupa poensis
(Fraser, 1854)
Synonymi
Bubo poensis Fraser, 1854
Populærnavn
småhubro
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenUgler
FamilieUglefamilien
SlektKetupa
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig
BirdLife International (2024)[1]

Økologi
Habitat: terrestrisk, eviggrønn og semi-eviggrønn regnskog
Utbredelse: Ekvatorial-Afrika

Småhubro (Ketupa poensis) er en rovfugl i gruppen Ketupa og inngår i gruppen Bubonini i uglefamilien (Strigidae). Arten finnes i Ekvatorial-Afrika og består som to underarter. BirdLife International hevder at arten er livskraftig, men estimerer ingen bestandstall.[1]

Taksonomi

[rediger | rediger kilde]

Småhubro tilhører en gruppe på ni ørneugler (Bubonini) som tidligere ble regnet til slekten Bubo (hubroer), men etter en molekylær fylogenetisk studie fant man ut at gruppa da utgjorde ei parafyletisk gruppe, så ni av artene ble flyttet til slekten Ketupa (fiskeugler).[2]

De ni uglene som ganske nylig ble flyttet hit har navneendigen -hubro i det norske populærnavnet, mens de opprinnelige artene i denne gruppa har navneendigen -fiskeugle.

Nominatformen måler cirka 39–44 cm, mens rasen vosseleri (usambarahubro) er større og måler 45–48 cm.[3] Hunnen blir dessuten større enn hannen i begge tilfeller. Hannen av nominatformen veier typisk rundt 575 g, mens hunnen veier cirka 685–815 g.[3] Hannen av rasen vosseleri veier cirka 770–875 g, mens vekten til hunnen ikke blir oppgitt.[3]

Småhubro er en relativt liten ørneugle med markerte øretufser, blekrød ansiktsskive avgrenset i svart og generelt rødgul og sandfarget fjærdrakt med varierende mørke markeringer. Overdelen er rødgul og sandbrun, med brun bånding, skulderfjærene har lyse gulbrun til kremfargede mørkkantede ytterkanter, som danner en rad av lyse flekker over skulderen. Underdelen er blekrød til hvitaktig, med grove mørke bånd og varierende mengder mørke flekker på det øvre bryst. Flygefjærene og halen er smalt båndet med mørk og rødbrun farge. Tarsen er fullfjæret. Ungfuglen er blekhvit-rød med tynne mørke bånd, vingene og halen som hos voksne, men med mye hvitere skulderfjær. Den får voksen fjærdrakt rundt ettårsalderen.[3]

Rasen vosseleri skiller seg ut ved sin større størrelse, brunere overdel, hvitere underdel som er mindre regelmessig båndet og viser svake stripemønstre, samt kraftigere flekkdannelse på brystet. Øynene er matt gul-oransje eller oransjebrune. Ungfuglen har hvitflekkede skulderfjær som danner en tydelig linje over vingen.[3]

Småhubro forekommer fra Guinea og Liberia østover til det vestlige Uganda, og sørover gjennom Kongobassenget til det sentrale DDR Kongo og det nordvestlige Angola. Den finnes også på Bioko samt i isolerte populasjoner i Usambara-, Uluguru- og Udzungwafjellene, kanskje også i i Ngurufjellene, i Tanzania.[3] Disse isolerte populasjonene utgjør en egen underart; vosseleri.

Habitatet består av primært eviggrønn og semi-eviggrønn regnskog (men den unngår generelt den tette skogens indre), kanter, åpninger, sekundærskog, plantasjer og selektivt uthogd skog. Den finnes også av og til i hager og i nærheten av jordbruksområder. Arten forekommer fra havnivå opp til 2 000 moh i Rwanda, 2 100 moh i Uganda og 2 200 moh i Kamerun. I Tanzania er den registrert i eviggrønn fjellskog og submontan skog, samt deres kanter på høyder mellom 900 og 1 700 moh. Den er også observert ved skogkanter nær teplantasjer i lavlandet, ned til 200 moh, hvor den muligens er enda mer vanlig. Imidlertid finnes det tilsynelatende regionale variasjoner i artens høydefordeling. Denne er bredest i Usambarafjellene, mens den i Uluguru- og Udzungwafjellene kun er kjent fra fjellskog på henholdsvis 1 550 moh og 1 200–1 700 moh.[3]

Inndeling

[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger Birds of the World.[2] Norske navn på artene følger Artsdatabanken.[4][5][6]

Treliste

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b BirdLife International. 2024. Bubo poensis. The IUCN Red List of Threatened Species 2024: e.T22730030A263958348. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2024-2.RLTS.T22730030A263958348.en. Accessed on 02 May 2025.
  2. ^ a b Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I. J. Lovette (2020). Owls (Strigidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.strigi1.01
  3. ^ a b c d e f g Holt, D. W., R. Berkley, C. Deppe, P. L. Enríquez, J. L. Petersen, J. L. Rangel Salazar, K. P. Segars, K. L. Wood, J. S. Marks, and G. M. Kirwan (2022). Fraser's Eagle-Owl (Ketupa poensis), version 2.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, P. Pyle, and N. D. Sly, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.fraeao1.02
  4. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  5. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
  6. ^ Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]