Hopp til innhold

Flekkhubro

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Flekkhubro
Nomenklatur
Bubo africanus
Temminck, 1821
Populærnavn
Flekkhubro
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenUgler
FamilieUglefamilien
SlektHubroer
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC Livskraftig
BirdLife International (2022)[1]

Økologi
Habitat: terrestrisk, steinete utmark, buskmark, åpne skoger og halvørken
Utbredelse: Afrika sør for Sahel

Flekkhubro (Bubo africanus) er en monotypisk rovfugl i slekten Bubo og inngår i gruppen ørneugler (Bubonini) i uglefamilien (Strigidae).[2] Før 1999 ble den klassifisert som en underart av sahelhubro (B. cinerascens), men er nå klassifisert som egen art. Arten er utbredt i Afrika sør for Sahel og består som to underarter.[2]

Flekkhubro.

Flekkhubro blir cirka 40–45 cm lang.[2] Hannen veier cirka 490–620 g, hunnen cirka 640–850 g.[2] Vingespennet utgjør cirka 100–113 cm.[2] Nominatformen er større enn underarten milesi, med en vingelengde på 290–370 mm sammenlignet med 302–330 mm.[2]

Flekkhubro er en relativt liten hubro med lange, oppreiste øretufser. Ansiktsskiven er grått med svake hvite striper og omkranset av svart. Hodet og halsen er brungrå med hvite til gulbrune flekker, inkludert på øretufsene. Oversiden varierer fra grå til brun med lyse flekker, mens vingefjæra og halen har brede bånd i gulbrunt. Undersiden er hvitaktig med fine gråbrune tverrstriper, og øvre bryst har ofte store grå flekker. Tarsene er fjæret i hvitt med svake bånd. Øynene er typisk sterkt gule, vokshuden er grå, nebbet er svart, og de bare tuppene på tærne er mørk hornfarget.[2] Rasen milesi er lysere og mindre stripete enn nominatformen.[2]

Flekkhubro finnes i det meste av Afrika sør for Sahara, men ikke i tette skoger. De finnes i steinete utmark, buskmark, åpne skoger og halvørken, men unngår ikke befolkede områder og jakter gjerne på insekter under gatelys. De kan også ofte jakte nær veier og blir ofte drept av kjøretøy, men også av kollisjon med ledninger. Den viktigste dødsårsaken er likevel gift brukt i landbruket for å drepe insekter og skadedyr.

Flekkhubro er kjøttetere og byttet består av små pattedyr, fugler, insekter og krypdyr. Fuglene jakter om natta og tilbringer dagen skjult i trær, steinhull eller tomme huler.

Den finner seg en make for livet og får egne unger etter et år. De bygger reir på bakken, men kan også bygge reir på vannbord over vinduer. Etter paring i juli legger hunnen to til fire egg og ruger selv i de 32 dagene som går før ungene kommer ut. I denne tiden forlater hun bare reiret for å spise den maten som hannen bringer til henne. Ungene kan fly etter sju uker, men først etter tolv uker forlater de foreldrene.

Flekkhubro kan leve opp til 10 år i frihet og opp til 20 år i fangenskap.

Inndeling

[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger Birds of the World.[3] Norske navn på artene følger Artsdatabanken.[4][5][6]

Treliste

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. BirdLife International. 2022. Bubo africanus. The IUCN Red List of Threatened Species 2022: e.T216709698A216710132. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2022-2.RLTS.T216709698A216710132.en. Accessed on 01 May 2025.
  2. 1 2 3 4 5 6 7 8 Holt, D. W., R. Berkley, C. Deppe, P. L. Enríquez, J. L. Petersen, J. L. Rangel Salazar, K. P. Segars, K. L. Wood, J. S. Marks, and P. F. D. Boesman (2021). Spotted Eagle-Owl (Bubo africanus), version 1.0. In Birds of the World (P. G. Rodewald, Editor). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.spoeao2.01
  3. Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I. J. Lovette (2020). Owls (Strigidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.strigi1.01
  4. Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  5. Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
  6. Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]