Hopp til innhold

Brunfiskeugle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Brunfiskeugle
K. z. zeylonensis
Nomenklatur
Ketupa zeylonensis
Gmelin, 1788
Synonymi
Bubo zeylonensis
Populærnavn
brunfiskeugle
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenUgler
FamilieUglefamilien
SlektKetupa
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig
BirdLife International (2016)[1]

Økologi
Habitat: terrestrisk, åpent skogland, lavlandsskoger og plantasjer, alltid nær vann
Utbredelse: primært Sør- og Sørøst-Asia

Brunfiskeugle (Ketupa zeylonensis) er en rovfugl i gruppen Ketupa og inngår i gruppen Bubonini i uglefamilien (Strigidae). Arten består som fire underarter, fordelt i to klader.

Taksonomi

[rediger | rediger kilde]

Når brunfiskeugle plasseres i slekten Bubo (og det skjer), anses den av noen forskere for å være svært nært beslektet med, eller til og med tilhører samme art som, nordfiskeugle (B. blakistoni). Her behandles imidlertid nordfiskeugla i slekten Ketupa.[2]

Nylige molekylære fylogenetiske studier antyder at nordfiskeugle er en søsterarten til malayfiskeugle (K. ketupu), og at disse to artene sammen danner en søstergruppe til rustfiskeugle (K flavipes) og brunfiskeugle. En annen molekylær studie fant at formen semenowi skiller seg med omtrent 2% fra både malayfiskeugle og andre raser av denne arten.[2]

Til tross for nylige påstander er den korrekte stavemåten for den indiske rasen leschenaulti, selv om den ofte feilaktig skrives som leschenault eller leschenaultii.[2]

Biologi

[rediger | rediger kilde]
Brunfiskeugle.
Brunfiskeuglas fot (den venstre) viser tilpasning til å fange fisk.

Brunfiskeugle blir cirka 48–58 cm lang. Én hann veide 1 105 g, mens én hunn veide 1 308 g. Kjønnene er like, bortsett fra at hunnen blir større enn hannen.[2]

Arten er en stor, flat-hodet ugle med tydelige øretufser som vanligvis holdes horisontalt. Ansiktsskiva er blekbrun med mørkebrune øvre kinn, mens krona og oversiden blek kastanjefarget med mørkebrune flekker og striper. Vingedekkerene og flygefjærene mørkebrune, marmorert med hvitaktig blekbrunt. Halen rt brun- og blekbrunstripet. Strupen er hvit og undersiden er blek med mørke skaftstriper og tynne rødbrune tverrstreker. Tarsene er ufjæret. Iris er lysende gul, nebbet grønn-grått, med noe mørkere tupp. Ben og føtter er gulaktige.[2]

Juvenilene har mindre marmorering, er smalere stripet og har bare en svak antydning til en hvit strupeflekk. I sitt andre år er de mattere og blekere enn eldre fugler.[2] Rasen leschenaultii er større og blekere enn den nominatformen. Rasen orientalis er mørkere, med mer svart på oversiden og en sterkere gulbrun (med mindre gult i) på undersiden. Rasen semenowi er svært blek, spesielt på nedre bryst og buk, og har en klarere farge, med mørkere brune bånd i samme tone som oversiden, samt smalere skaftstriper på oversiden enn den nominatformen.[2]

Arten forekommer i lauvskog, halvlauvskog og åpen eviggrønn, samt i godt vegeterte raviner, bratte skråninger og langs kanalsider. Den finnes også i eldre plantasjer og lunder med modne trær, nesten alltid nær vann. I Midtøsten holder den til i uberørte wadier og daler med trær og busker i kuperte områder, mens den i Kina finnes i skog langs bekker og elver.[2]

Den er mest vanlig i lavlandet og foten av fjell, opp til omtrent 2 000 moh. I Thailand finnes den fra slettene og opp til 800 moh, mens den i Kina generelt lever mellom 600–1 900 moh, men den kan unntaksvis finnes opp til 2 480 moh, noe som har blitt dokumentert med fotografi.[2]

I førhistorisk tid var arten åpenbart til stede over hele Middelhavsbassenget. Fuglene var av ulik størrelse og har blitt skilt som paleosubspecies B. z. lamarmorae. De er kjent her fra tidlig pliocen, men de forsvant fra vestre del av området i siste istid.

Den er antakelig utdødd i Israel. Status for Jordan, Libanon, Syria og Irak er usikker. Etter 2000 er brunfiskeugla observert flere steder i Antalya i Tyrkia.[3]

Dietten består hovedsakelig av fisk, frosker og ferskvannskrabber, men den spiser også kreps, slanger og øgler (inkludert en varan (Varanus) på omtrent 28 cm i én dokumentert observasjon). Den kan av og til også jakte på gnagere og fugler, samt insekter, som for eksempel store biller.[2]

Eggene legges fra november til mars på det indiske subkontinentet, hovedsakelig januar–februar i nord og april på Sri Lanka. Egglegging skjer i desember på Malayahalvøya, og ungfugler observeres i juni–juli i Tyrkia. Brunfiskeugla hekker i den tørre monsunperioden, når vannstanden er lav og fisk er lett tilgjengelig.[2]

Arten antas å danne par for livet. Hunnen legger vanligvis 2 egg (kan variere fra 1–3). Rugingen tar 34–38 dager og utføres av hunnen alene. Det er uklart i hvilken grad hannen hjelper til, men han kommer nok med mat i rugetiden og den nærmeste tilden etter klekking. Ungene forlater redet etter 45–50 dager, men det er uklart i hvilken grad de er avhengig av foreldrene etter at redet er forlatt. I Vest-India forlater ungene og foreldrene hekkeområdet omtrent 30 dager etter at ungene har forlatt redet.[2]

Inndeling

[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger Birds of the World.[4] Norske navn på artene følger Artsdatabanken.[5][6][7]

Treliste

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Grimmett, Richard; Inskipp, Carol, Inskipp, Tim & Byers, Clive (1999): Birds of India, Pakistan, Nepal, Bangladesh, Bhutan, Sri Lanka, and the Maldives. Princeton University Press, Princeton, N.J.. ISBN 0-691-04910-6
  • Mlíkovský, Jirí (2002): Cenozoic Birds of the World, Part 1: Europe. Ninox Press, Prague. PDF fulltext
  • Mlíkovský, Jirí (2003): Brown Fish Owl (Bubo zeylonensis) in Europe: past distribution and taxonomic status. Buteo 13: 61-65. PDF fulltext

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ BirdLife International. 2016. Ketupa zeylonensis. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T22689012A90010491. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-3.RLTS.T22689012A90010491.en. Accessed on 04 May 2025.
  2. ^ a b c d e f g h i j k l Holt, D. W., R. Berkley, C. Deppe, P. L. Enríquez, J. L. Petersen, J. L. Rangel Salazar, K. P. Segars, K. L. Wood, G. M. Kirwan, and J. S. Marks (2020). Brown Fish-Owl (Ketupa zeylonensis), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.brfowl1.01
  3. ^ van den Berg, Arnoud B.; Bekir, Soner; de Knijff, Peter & The Sound Approach (2010). «Rediscovery, biology, vocalisations and taxonomy of fish owls in Turkey» (PDF). Dutch Birding. 32: 287–298. ISSN 0167-2878. 
  4. ^ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I. J. Lovette (2020). Owls (Strigidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.strigi1.01
  5. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  6. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
  7. ^ Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Brunfiskeugle&oldid=25118775»