Charibert I

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Merovingernes dynasti
Frankernes konge
Konger av Neustria
Konger av Austrasia
Pharamond 410426
Clodio 426447
Merovech 447458
Childerik I 458481
Klodvig I 481511
  Childebert I 511558
  Klotar I 511561
  Clodomer 511524
  Teoderik I 511534
    Teodebert I 534548
    Teodebald I 548555
Klotar I 558561
  Charibert I 561567
  Chilperik I 561584
    Klotar II 584629
  Guntram 561592
    Childebert II 592595
    Teoderik II 595613
    Sigibert II 613
  Sigibert I 561575
    Childebert II 575595
    Teodebert II 595612
    Teoderik II 612613
    Sigibert II 613
Klotar II 613629
  Dagobert I 623629
Dagobert I 629639
  Charibert II 629632
    Chilperik 632
  Klodvig II 639658
    Klotar III 658673
    Teoderik III 673
    Childerik II 673675
    Teoderik III 675691
  Sigibert III 634656
     Childebert den adopterte      656661
    Klotar III 661662
     Childerik II 662675
     Klodvig III 675676
     Dagobert II 676679
Teoderik III 679691
Klodvig IV 691695
Childebert III 695711
Dagobert III 711715
Chilperik II 715720
  Klotar IV 717720
Teoderik IV 721737
Childerik III 743751

Charibert I (ca. 517november eller desember 567) var frankisk konge av Paris. Han var den nest eldste sønnen til Klotar I og Ingund. Hans eldre bror Gunthar døde en stund før brødrenes far Klotar I.

Da Klotar døde i 561, ble hans kongedømme delt mellom hans gjenlevende sønner. De nye kongedømmene som oppstod ved denne delingen fikk navn etter hovedstaden i det geografiske området den nye kongen hersket over, og hvert nye kongedømme kunne ellers bestå av en rekke landområder som ikke nødvendigvis grenset opp mot hverandre. Charibert ble hersker over området mellom Somme og Loire, Aquitaine og Novempopulana, med Paris som hovedstad. I tillegg til Paris var Rouen, Tours, Poitiers, Limoges, Bordeaux, Toulouse, Cahors og Albi de viktigste byene i Chariberts kongedømme. Hans nest yngste bror, Guntram fikk Burgund, Sigibert fikk Austrasia (inkludert Reims) med sin hovedstad i Metz (dette var hovedsakelig kongedømmet til Teodebald, Klotars grandnevø) og den yngste broren Chilperik fikk Soissons som sin hovedstad.

Valget av biskoper i merovingernes territorium var preget av manipulering og at kongen la ned veto, men når de først var innsatt, hadde biskopene kontroll i byene, selv om denne kontrollen kanskje ikke var like fast som i Tours hvor biskop Gregorius klarte å trekke ut et kroningsløfte på ed fra Charibert:

at han ikke ville legge byrde på folket med nye lover og vaner, men at han ville bare bruke de som de tidligere hadde levd under i hans fars tid, og han lovet at han ikke ville innføre nye ordninger som ville føre til tap for dem.[1]

På denne måten var han begrenset i å skaffe midler og under slike forpliktelser om ikke å skape ny politikk eller lov, var den merovingiske kongens operasjoner alvorlig begrenset.

Ekteskap og barn[rediger | rediger kilde]

Charibert praktiserte "seriemonogami", som var en mellomting mellom ekteskap og konkubinat. Med sin første hustru Ingoberga fikk han datteren Bertha, eller Aldeberge (539–ca 612), som i tidens fylde ble giftet bort til Æthelbert av Kent. Charibert tok en rekke elskerinner, og Ingeberga kom derfor med et mottrekk. Hun sørget for at en ullspinner og hans to døtre fikk innpass ved hoffet. Charibert giftet seg først med ullspinnerens datter Merofleda og fikk datteren Berteflede med henne. Da Merofleda døde, giftet han seg med hennes søster Marcoveifa, som var nonne. Ifølge datidens kanoniske rettble det regnet som incest å gifte seg med en nær slektning av sin tidligere ektefelle, og straffen for dette var ekskommunikasjon. Det var også forbudt for en nonne å gifte seg. For disse to lovovertredelsene ble Charibert senere ekskommunisert. Denne straffen førte til at han forlot sine hustruer, og han giftet seg deretter med Teodogilda, som foruten å være datter til en kveggjeter også var nonne. Med Teodogilda fikk han en sønn som imidlertid døde ganske ung.

Charibert var knapt mer enn konge i Paris da han giftet bort datteren Bertha til den hedenske Æthelbert av Kent, kongen av Kent, som antagelig besteg tronen i 590. Bertha tok med seg biskop Liuhard som sin private skriftefar. Den kristne Berthas innflytelse ved hoffet i Kent var avgjørende for at Augustin av Canterbury lykkedes da paven sendte ham som misjonær for å omvende det hedenske Kent.

Chariberts død[rediger | rediger kilde]

Da Charibert døde sønneløs i 567, kjempet hans brødre Guntram, Sigibert I og Chilperic I en bitter kamp om kongedømmet hans. De delte det til slutt mellom seg i 568, men Paris klarte de ikke å komme til enighet om. De inngikk derfor en overenskomst om å dele skatteinntektene fra Paris i tre like deler, og avla løfte om at ingen av dem skulle besøke byen uten de to andres samtykke. Også Senlis forble udelt.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Hovedkilden for skildringen av Chariberts liv er Gregorius av Tours' Historia Francorum og fra engelsk perspektiv Beda den ærverdiges Historia ecclesiastica gentis Anglorum.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Klotar I 
Konge av Paris
(561567)
Etterfølger:
 Delt