Brudeferd i Hardanger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Brudeferden i Hardanger)
Hopp til: navigasjon, søk
Brudeferd i Hardanger
Brudeferd i Hardanger
KunstnerTidemand og Gude
År1848
TeknikkOlje på lerret
Dimensjoner93 × 130 cm
PlasseringNasjonalmuseet, Oslo

«Brudeferd i Hardanger», også kalt «Brudeferden i Hardanger», er et av norsk kunsthistories mest kjente malerier, utført i 1848 av malerne Adolph Tidemand og Hans Gude i samarbeid. Maleriets størrelse er 93 × 130 cm, og det henger i Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design i Oslo. Bildet er et typisk eksempel på kunstnernes felles arbeider, hvor Gude malte landskapene, og Tidemand malte skikkelsene.

Motivet forekommer i to forskjellige versjoner, som er gjentatt flere ganger. Den første, fra 1848, er den mest kjente, den andre, med en annen plassering av båtene, er malt i 1853.[1][2]

Bakgrunn og motiv[rediger | rediger kilde]

«En Brudefærd til Vands», litografisk reproduksjon av en illustrasjon av Adolph Tidemand til "Norge fremstillet i Tegninger" utgitt 1854 (fargeutgaven).
«Brudeferden i Hardanger» har også inspirert til satiriske parodier av det samme motivet, som denne av eventyrtegneren Theodor Kittelsen (1857–1914).

«Brudeferd i Hardanger» er et hovedverk innen den nasjonalromantiske kunsten i Norge. Her er romantikkens sans for stemning, fantasi, følelse og natur satt sammen med det unge Norges nasjonalisme. Et brudefølge er på vei over fjorden i båt etter vielsen. Brudeparet sitter i den fremste båten og lengre bak skimter vi flere andre båter med bryllupsgjestene. Brudeparet er kledt i norske folkedrakter, bruden har brudekrone og er tradisjonelt pyntet. Brudgommen er sannsynligvis han som hilser med hatten. Lengst fremme i båten ser vi spillemannen mens en annen person i båten er i ferd med å skyte en salutt. De fleste av gjestene er kledd i tradisjonelle folkedrakter. Landskapet rundt viser en fin sommerdag under høytragende fjell, med grønne trær og speilblank fjord. Vestlandsnaturen er vakker og dramatisk, og fjellene ligger i mørk kontrast til fjorden som er opplyst av sollyset. I bakgrunnen sees også en stavkirke fra høymiddelalderen.[3]

Både brudefølget og fjordlandskapet er konstruert. Naturen skal være malt etter inntrykk fra innsjøen Sanvinsvatnet[4] ved Odda i Hardanger og fra Lustrafjorden i Sogn og Fjordane.[5] Tidligere har en også knyttet motivet til Hardangerfjorden nær Lofthus og Ullensvang.[6]

Bildet dannet også bakgrunn for noen kulturelle festkvelder på Christiania Theater i 1849. Til disse festforestillingene hadde Tidemand og Gude malt bakgrunnen på et svært lerret, og på scenen var det plassert en båt med byfolk utkledd som bønder i nasjonaldrakter så likt bildet som mulig. Så kunne tablået begynne med sang og spill. Den sceniske framstillinga av motivet ble ledsaget av Andreas Munchs dikt «Der aander en tindrende Sommerluft varmt over Hardangerfjords Vande»[1][7] og musikk av Halfdan Kjerulf.

Annet[rediger | rediger kilde]

Brudeferden i Hardanger er også tittelen på en ballettforestilling i to akter av Flemming Flindt, basert på August Bournonvilles ballett med samme navn som ble oppført i København i 1852. Flindts ballett hadde premiere ved Den Norske Opera i 1982, med norsk folkemusikk arrangert av Egil Monn-Iversen og scenografi av Ferdinand Finne.[1]

Brudeferden i Hardanger er dessuten navnet på en norsk stumfilm fra 1926 som ble regissert av Rasmus Breistein.[8]

Brudefærden i Hardanger var også en roman, en «romantisk fortelling», som ble skrevet av Jon Flatabø og kom ut i 1902.[9]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Malmanger, Magne, Maleriet 1814-1870, fra klassisisme til tidlig realisme, i Norges kunsthistorie bind 4 Oslo 1981, ISBN 82-05-12268-7

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]