Düsseldorfskolen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Andreas Achenbach: Die alte Akademie in Düsseldorf, 1831

Det kunsthistoriske begrepet Düsseldorfskolen[1] refererer til en gruppe malere, spesielt på 1800-tallet, eller mer presist, fra 1819 til 1918, som hadde studert ved eller privat hos lærere fra KunstakademietDüsseldorf, eller virket i miljøet rundt akademiet.[2]

De første lederne av akademiet, Peter von Kornelius og Wilhelm von Schadow, preget skolens nære tilknytning til den nasarenske bevegelse og klassisismen. Temaene i det klassiske sjangerhierarkiet inkluderer mytologi, kristendom, viktige historiske emner, så vel som landskapsmaleri. Romantikken spredte seg raskt i Tyskland og gjorde sin inntreden i akademiet. Under innflytelse av marsrevolusjonen i Tyskland i 1848, utvidet snart akademiets repertoar og dets kunstneriske miljø seg i romantisk bredde og i videre strømninger, slik at en realistisk, samfunnskritisk tilnærming til kunst, så vel som landskaps- og sjangermaleri fikk mer plass og betydning. Blant malerskolens tema og stilarter, spilte historiemaleri, landskap, genre og stilleben i alle fasetter, en bestemmende rolle for den borgerlige kunsten i det 19. århundret.[3]

Ved anmeldelser, publikasjoner og utstillinger; gjennom formidling av verk på det internasjonale kunstmarkedet, spesielt til London, Amsterdam, Brussel, Paris, Chicago og New York; gjennom reiser, vide vennskapskretser og familiebånd; så vel som ved hovedpersonenes pedagogiske og profesjonelle karrierer, fikk Düsseldorfskolen vidtrekkende betydning, spesielt i perioden mellom 1830 og 1870, men også i de senere tiårene av 1800-tallet. Over store deler av verden ga malerne som var utdannet i Düsseldorf videre sine kunstneriske teknikker, øvelser, undervisningsmetoder, motiver, tema og diskurser i andre kunstakademier og i ulike kunstnerkolonier. Spesielt var landskaps- og sjangermaleriet som ble dyrket ved skolen i mange år ledende og retningsgivende.[4]

På 1840-tallet startet tilstrømningen fra Norden, og særlig fra Norge. Adolph Tidemand var første nordmann da han startet studiene sine der i 1837. Allerede som 16-åring, i 1841, kom Hans Gude til Düsseldorf. Her fikk han privatundervisning i ett år før han ble tatt opp ved akademiet. Senere fulgte blant andre August Cappelen (1845), Erik Bodom (1848), Lars Hertervig (usikkert, muligens 1852), Peter Nicolai Arbo (1852), Sophus Jacobsen (1853), Olaf Isaachsen (1854), Anders Askevold (1855) og Amaldus Nielsen (1857).[5]

Hans Gude og Adolph Tidemand: Brudeferd i Hardanger, 1848, et hovedverk i norsk nasjonalromantikk.

Kunstverk, kronologisk (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Kunstnere (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Norske[rediger | rediger kilde]

Andre nasjoner[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Allerede i 1837 omtaler Friedrich von Hechtritz aktiviteten i malerkretsen rundt Wilhelm von Schadow som „Düsseldorfskolen“ (Blicke in das Düsseldorfer Kunst- und Künstlerleben. Erster Band. Düsseldorf, 1839, S. 21–22). Samme år følger Carl Gustav Carus (Bemerkungen über die Bilder der Düsseldorfer Schule, ausgestellt in Dresden im Dezember 1836. Kunst-Blatt Nr. 28, 1837) og Anton Fahne (Die Düsseldorfer Maler-Schule in den Jahren 1834, 1835 und 1836. Düsseldorf 1837, S. 30–31). I 1839 skriver Hermann Püttmann begrepet „Düsseldorfer Malerschule“ uten bindestrek (Die Düsseldorfer Malerschule und ihre Leistungen seit Errichtung des Kunstvereins im Jahre 1829. Leipzig 1839, S. 108).
  2. ^ Alt i 1843 benyttet den sveitsiske reisebokforfatteren Wilhelm Füssil [1803–1845] Düsseldorfer Malerschule som et stedsuavhengig fenomen. Han inkluderte „[…] i vid forstand enhver kunstner som ikke lenger arbeidet i Düsseldorf, men hadde tatt institusjonens karakter til seg og videre med i sitt virke og i kretser andre steder, som [Julius] Hübner [1806–1882] og [Eduard] Bendemann [1811–1889] i Dresden, [Alfred] Rethel [1816–1859] i Frankfurt am Rhein og andre.“ – Jf. Wilhelm Füssli: Zürich und die wichtigsten Städte am Rhein mit Bezug auf alte und neue Werke der Architektur, Skulptur und Malerei. 2 bind, Zürich, Comptoirs 1842–1843, S. 536. Sitert etter: Bettina Baumgärtel: Zum Projekt. I: Bettina Baumgärten (red.): Die Düsseldorfer Malerschule und ihre internationale Ausstrahlung 1819–1918. Bind 1, Michael Imhof Verlag, Petersberg 2011, ISBN 978-3-86568-702-9, S. 18
  3. ^ Hans Paffrath: Meisterwerke der Düsseldorfer Malerschule 1819–1918. Droste, Düsseldorf 1995, S. 7.
  4. ^ Ekkehard Mai: Die Düsseldorfer Kunstakademie im 19. Jahrhundert – Cornelius, Schadow und die Folgen. I: Gerhard Kurz (red.): Düsseldorf in der deutschen Geistesgeschichte (1750–1850), Schwann, Düsseldorf 1984, s. 197 ff.
  5. ^ Magne Malmanger: Düsseldorfskolen i norsk maleri. I: Knut Berg(red.): Norges kunsthistorie, bd. 4: Det unge Norge, ss.200ff.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bettina Baumgärten (red.): Die Düsseldorfer Malerschule 1819–1918. Utstillingskatalog, 2 bind. Michael Imhof Verlag, Petersberg 2011
  • Hans Paffrath: Meisterwerke der Düsseldorfer Malerschule 1819–1918. Droste, Düsseldorf 1995
  • Ekkehard Mai: Die Düsseldorfer Kunstakademie im 19. Jahrhundert – Cornelius, Schadow und die Folgen. I: Gerhard Kurz (red.): Düsseldorf in der deutschen Geistesgeschichte (1750–1850. Schwann, Düsseldorf 1984
  • Magne Malmanger: Düsseldorfskolen i norsk maleri. I: Knut Berg (red.): Norges kunsthistorie, bd. 4: Det unge Norge. Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1981