Blåvannymfer

Blåvannymfer
Mange av hannene hos blåvannymfene er lyst himmelblå. Foto: Richard Bartz
Nomenklatur
Coenagrionidae
Populærnavn
Blåvannymfer
Klassifikasjon
Rike		Dyr
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Orden		Øyenstikkere
Underorden		Vannymfer
Familie		Blåvannymfer
Økologi
Antall arter:		ca. 1 000 i verden 28 i Europa 10 i Norge
Habitat:		i tilknytning til ferskvann
Utbredelse:		alle verdensdeler unntatt Antarktis
Inndelt i
(europeiske slekter) Cercion Ceriagrion Coenagrion Enallagma Erythromma Ischnura Nehalennia Pyrrhosoma

Paringen skjer ved sammenkobling i et såkalt paringshjul.

Foto: James K. Lindsey

Blåvannymfer (Coenagrionidae) er en delgruppe av øyenstikkere, (Odonata).

Blåvannymfer er utbredt i hele verden unntatt i Antarktis. De fleste arter finnes i varmere strøk.

Utseende

Blåvannymfer er de små øyenstikkerne, vanligvis mye mindre enn libeller. Men størrelsen varierer mellom de ulike artene. Hannene har vanligvis sterke og klare farger. Hunnene er generelt svakt farget i brune og litt grå farger.

Alle de fire vingene er omtrent like av utseende og størrelse, klare uten fargeflekker eller mønster. Vingene foldes bakover kroppen under hvile. Vingemerket (pterostigma) er kort, ofte rombisk, og ikke dobbelt så langt som bredt. Vingespennet er mellom 40 og 70  millimeter.

Nymfene har tre trakégjeller (bladgjeller) bakerst på bakkroppen.

Levevis

Blåvannymfer finnes i nær sagt alle typer vann, avhengig av art, fra brakkvann, til rennende elver og stillestående større vann og innsjøer. Blåvannyfer er litt dårlige flygere og holder til i vegetasjonen ikke langt fra vannet der de hadde sine nymfestadier. Hannen er mest på vingene og de kan opptre i store mengder. Hunnene er vanligvis ikke så aktive og sitter ofte gjemt i vegetasjonen ikke langt fra vannet.

Under egglegging flyr paret i «tandem», hannen øverst, mens han holder henne i nakken med «kloen» (analvedhenget) bakerst på bakkroppen. Hunnen legger egg i vannet, på vannplanter, ofte godt under vannlinjen. Med eggleggningsrøret, snitter hun et lite hull i planten, hvor eggene plasseres.

Nymfene kryper i vegetasjonen og er rovdyr som lever av andre mindre dyr.

Blåvannymfer har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.

Systematisk inndeling med norske arter

Det er registrert 11 arter i Norge. Normerte navn og slektskap oppdatert fra Artsdatabanken august 2020. Søk på eldre navn vil føre til riktig artikkel. Slektskapet mellom delgruppene skrevet i hierarkisk skrivemåte. Du kan lese mer om dette her : System (biologi) og Gruppe (biologi).

Treliste

• øyenstikkere Odonata (Orden)
  • libeller Anisoptera (Underorden).
  • vannymfer Zygoptera (Underorden).
    • praktvannymfer Calopterygidae (Familie)
    • blåvannymfer Coenagrionidae (Familie)
      • Coenagrion (Slekt)
        • klypeblåvannymfe Coenagrion armatum (Charpentier, 1840)
        • spydblåvannymfe Coenagrion hastulatum (Charpentier, 1825)
        • nordblåvannymfe Coenagrion johanssoni (Wallengren, 1894)
        • måneblåvannymfe Coenagrion lunulatum (Charpentier, 1840)
        • sørblåvannymfe Coenagrion puella (Linnaeus, 1758)
        • fagerblåvannymfe Coenagrion pulchellum (Van der Linden, 1825)
      • Enallagma (Slekt)
        • innsjøvannymfe Enallagma cyathigerum (Charpentier, 1840)
      • Erythromma (Slekt)
        • rødøyevannymfe Erythromma najas (Hansemann, 1823)
      • Ischnura (Slekt)
        • kystvannymfe Ischnura elegans (Van der Linden, 1820)
        • pyttvannymfe Ischnura pumilio Charpentier, 1825
      • Nehalennia (Slekt)
        • dvergvannymfe Nehalennia speciosa Charpentier, 1840 (Ikke i Norge)
      • Pyrrhosoma (Slekt)
        • rødvannymfe Pyrrhosoma nymphula (Sulzer, 1776)
    • metallvannymfer Lestidae (Familie)
    • fjærbeinvannymfer Platycnemididae (Familie)

Kilder

• Fauna Europa (2004) Fauna Europaea version 1.1, www.faunaeur.org – utbredelsesdatabase for europeiske dyr. Arkivert 2. juni 2017 hos Wayback Machine.
• Olberg, Stefan og Lønnve, Ole J. 2012. Ischnura pumilio (Charpentier, 1825) (Odonata, Coenagrionidae) in Norway. Norwegian Journal of Entomology 59: 229-233.
• Sahlén, Göran. 1996. Sveriges Trollsländor. Feltbiogerna. 165 sider. ISBN 91-85094-43-9
• Sømme, Laurits 2001. Insekter. (Original: McGavin, George C. 2000. Insects, spiders and other terrestical arthropods.) N. W. Damm & Søn AS. ISBN 82-512-0601-4

Eksterne lenker

• (en) Blåvannymfer – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
• (en) Blåvannymfer i Encyclopedia of Life
• (en) Blåvannymfer i Global Biodiversity Information Facility
• (no) Blåvannymfer hos Artsdatabanken
• (sv) Blåvannymfer hos Dyntaxa
• (en) Blåvannymfer hos Fauna Europaea
• (en) Blåvannymfer hos Fossilworks
• (en) Blåvannymfer hos ITIS
• (en) Blåvannymfer hos NCBI
• (en) Kategori:Coenagrionidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Coenagrionidae – detaljert informasjon på Wikispecies
• www.nhm.uio.no/norodo/ – Et norskspråklig nettsted om norske øyenstikkere.

Autoritetsdata