Narmer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Narmer
Farao av oldtidens Egypt
Narmer nedkjemper Egypts fiender
Narmerpaletten
Født32. århundre f.Kr.Rediger på Wikidata
Død3125 f.Kr.Rediger på Wikidata
Kamrene B17 og B18 i Peqer
BeskjeftigelseMonark Rediger på Wikidata
Embete
EktefelleNeithhotep
BarnHor-Aha ?
NasjonalitetOldtidens Egypt
GravlagtUmm el-Qaab
Regjeringstid3100-tallet f.Kr.
ForgjengerSkorpion og/eller
Ka (mest sannsynlig)
EtterfølgerHor-Aha

Narmer var en egyptisk farao i den tidlige dynastiske periode, en gang på 3000-tallet f.Kr.[1] Han var antagelig etterfølger til de førdynastiske faraoene Skorpion og/eller Ka. En del egyptologer har vurdert Narmer som den første grunnlegger av det første dynasti og den første farao av et forent Egypt.

Identiteten til Narmer er emne for en pågående forskerdebatt, skjønt de fleste egyptologer[2][3][4] identifiserer Nermer med farao Menes fra første dynasti. Menes er også kreditert for foreningen av Egypt som den første farao. Denne konklusjon er basert på Narmerpaletten som viser Nermer som den som samlet Egypt og to gravsegler fra nekropolis ved Abydos som viser ham som den første konge av første dynasti (se diskusjon nedenfor).

Styre[rediger | rediger kilde]

Den kjente Narmerpaletten, oppdaget av James E. Quibell i 1898 i Hierakonpolis,[5] viser Narmer som viser fram distinksjonene for både Øvre og Nedre Egypt, noe som har fremmet teorien at han var den som forente de to kongedømmene.[6] Siden denne oppdagelsen har det vært diskutert om hvorvidt Narmerpaletten representerer en historisk hendelse[6] eller om det var ment rent symbolsk.[7][8] I 1993 oppdaget imidlertid Günter Dreyer i Abydos en årsbetegnelse av Narmer som avbildet den samme hendelsen som på Narmerpaletten, noe som tydelig viste at Narmerpaletten avbildet en faktisk historisk hendelse.[9]

Det er ingen fullstendig enighet blant egyptologer å identifisere Narmer med den mytologiske Menes. Det har følger for forståelsen av historien for oldtidens Egypt. En del egyptologer mener at Menes er den samme som Hor-Aha og at han arvet et allerede forent Egypt fra Narmer;[10] andre hevder at Narmer begynte prosessen med å forene de to kongerikene i Egypt, og at det var Menes som fullførte prosessen. Det har blitt argumentert at Narmer er menes ettersom hans opptreden ble funnet på en leirsegl i Abydos i sammenheng med brettspillhieroglyfen for mn, men som også være en samtidig nedtegnelse en ellers ikke kjent konge.[11]

En annen mulig teori er at Narmer var en umiddelbar etterfølger av kongen som greide å forene Egypt (kanskje kong Skorpion, et navn som ble funnet på et septerhode i Hierakonpolis), men at han overtok symbolene på foreningen som kanskje allerede hadde vært i bruk for en generasjon.[12]

To leirsegler fra nekropolis i Abydos som lister konger som nylig ble funnet i gravene til Den og Qa'a viser Narmer som grunnlegger av det første dynasti, og som deretter ble etterfulgt av Hor-Aha. Qa'a-seglet viser alle åtte konger av det første dynasti i korrekt rekkefølge, begynnende med Narmer.[13] Menes er ikke nevnt på ingen av disse to kongelistene ettersom at på denne tiden var det kun horus-navnet som generelt ble benyttet på monumenter, og Menes er et personnavn.[14]

Narmers hustru er antatt å ha vært Neithhotep (betydning: «Neith er tilfreds»), en prinsesse fra Nedre Egypt. Inskripsjoner som bærer hennes navn har blitt funnet i graver som tilhørte Narmers umiddelbare etterfølgere Hor-Aha og Djer, noe som indikerer at hun var mor til Hor-Aha.[15]

Grav og gjenstander[rediger | rediger kilde]

Gravkamrene B17 og B18 i Peqer er Narmer gravlagt.

Narmers grav består av to sammenfelte kamre (B17 og B18) som ble funnet i regionen Peqer (dagens Umm el-Qa'ab) ved Abydos. Den ligger ved siden av graven til Ka, som styrte Øvre Egypt rett før ham.[16]

Narmer er godt bevitnet over hele Egypt og i sørlige Kanaan. I Egypt er hans serekh blitt funnet ved tolv steder: tre i Øvre Egypt (Hierakonpolis, Naqada, og Abydos), sju i Nedre Egypt (Tarkhan, Helwan, Zawyet el'Aryan, Tell Ibrahim Awad, Ezbet el-Tell, Minshat Abu Omar, og Kafr Hassan Dawood)[17] og en i både den østlige ørkenen (Wadi el-Qaash), og den vestlige ørkenen (Khargaoasen).[18]

I løpet av Narmers epoke hadde Egypt en aktiv økonomisk tilstedeværelse i sørlige Kanaan. Keramikkskår og tilsvarende fragmenter har blitt avdekket ved flere steder, både steingods som har blitt produsert i Egypt og importert til Kanaan og andre som har blitt produsert lokalt i egyptisk stil. Det sist antyder at Egypts tilstedeværelse i Kanaan var i form av en koloni framfor kun et resultat av handel.[19] Den egyptiske tilstedeværelsen i Kanaan har blitt tidligere forklart som militær invasjon,[20] men dette synet er ikke lenger rådende.[21][22] Befestninger ved Tel es-Sakan datert til denne perioden og bortimot fullstendig egyptisk i konstruksjonen antyder en militær tilstedeværelse, men ikke nødvendigvis en militær invasjon.[23]

Utstrekningen av egyptisk aktivitet i sørlige Kanaan er vist ved oppdagelsen av 33 serekhere på keramikkskår ved steder i Kanaan som er datert til førdyanstiske periode og fram til begynnelsen av den første dynastiske tid.[24] Tretten av disse tilhørte Narmer og kom fra seks forskjellige steder: Tel Arad, Ein HaBesor, Tel es-Sakan, Nahal Tillah (Halifterrassen), Tel Erani, og Lod.[25] Ytterligere en serekh fra Lod er tilskrevet Narmers antagelige forgjenger Ka.[26] Betydningsfull er kun en tilskrevet Narmers etterfølgere, til Hor-Aha, hans umiddelbare etterfølger. De gjenværende serekher har enten ikke navn tilknyttet eller har et navn som ikke kan tilskreves noen kjent farao.[24]

I løpet av sommeren 1994 oppdaget forskere fra Nahal Tillah-ekspedisjonen i sørlige Israel, et potteskår med innsnitt med serekhtegnet til Narmer. Potteskåret ble funnet ved en stor sirkulær plattform, muligens fundamentet til et lagerrom ved Halifterrassen. Det er datert til ca 3000 f.Kr., og mineralogiske undersøkelser av potteskåret har konkludert med at det er et fragment av vinkrukke som ble importert fra Nildalen og til Kanaan.[27]

Etter rundt 200 år med aktiv tilstedeværelse i Kanaan,[28] hadde den egyptiske tilstedeværelsen sitt høydepunkt under Narmers styre, og hadde rask nedgang etter hans død.[24]

Billedgalleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Wilkinson (1999), s. 67.
  2. ^ Lloyd (1994), s. 7
  3. ^ Edwards (1971), s. 13
  4. ^ Cervelló-Autuori (2003), s. 174
  5. ^ Quibell (1898), s. 81–84, pl. XII–XIII.
  6. ^ a b Gardiner (1961), s. 403–404.
  7. ^ Baines (1995), s. 117.
  8. ^ O'Connor (2011).
  9. ^ Dreyer (2000), s. 6–7.
  10. ^ Midant-Reynes (2000), s. 243–250.
  11. ^ Gardiner (1961), s. 404–405.
  12. ^ Schulman (1991–92), s. 85.
  13. ^ Cervelló-Autuori (2005), s. 31–37.
  14. ^ Seidlmayer (2010), s. 25.
  15. ^ Tyldesley (2006), s. 26–29.
  16. ^ Dreyer (1999), s. 110–111.
  17. ^ Hassan (2000), s. 39.
  18. ^ Alle men to av disse serkher er listet i Jiménez-Serrano (2007), s. 372–373, tabell 9. De andre to er fra Tell el-Farkha (Ciałowicz (2011), s. 63) og Kafr Hassan Dawood.
  19. ^ Porat (1986–87), s. 119.
  20. ^ Yadin (1955), s. 1-16.
  21. ^ Campagno (2008), s. 695–696.
  22. ^ Porat (1986–87), s. 109.
  23. ^ de Miroschedji (2008), s. 2028–2029.
  24. ^ a b c Anđelković (2011), s. 31.
  25. ^ Jiménez-Serrano (2007), s. 372–73, tabell 9.
  26. ^ Jiménez-Serrano (2007), s. 370, tabell 8.
  27. ^ Levy et al. (1995), s. 26–35.
  28. ^ Anđelković (1995), s. 72.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Artikler
  • Anđelković, B. (2011): «Political Organization of Egypt in the Predynastic Period» i: Teeter, E.: Before the Pyramids, Chicago: Oriental Institute of the University of Chicago, ISBN 978-1-885923-82-0.
  • Baines, J. (1995): «Origins of Egyptian Kingship» i: O’Connor, D.; Silverman, D.P.: Ancient Egyptian Kingship, Leiden, New York, Cologne: EJ Brill, s. 95–156, ISBN 90-04-10041-5.
  • Braun, E. (2011): «Early Interaction Between Peoples of the Nile Valley and the Southern Levant» i: Teeter, E.: Before the Pyramids, Chicago: Oriental Institute of the University of Chicago, ISBN 978-1-885923-82-0.
  • Campagno, M. (2008): «Ethnicity and Changing Relationships between Egyptians and South Levantines during the Early Dynastic Period» i: Midant-Reynes; Tristant, Y.: Egypt at its Origins 2, Leuven: Peeters, ISBN 978-90-429-1994-5.
  • Cervelló-Autuori, Josep (2003): «Narmer, Menes and the seals from Abydos» i: Egyptology at the dawn of the twenty-first century: proceedings of the Eighth International Congress of Egyptologists, 2000 2, Cairo: The American University in Cairo Press.
  • Cervelló-Autuori, Josep (2005): «Was King Narmer Menes?» i: Archéo-Nil 15.
  • Ciałowicz, KM (2011): «The Predynastic/Early Dynastic Period at Tell el-Farkha» i: Teeter, E.: Before the Pyramids, Chicago: Oriental Institute of the University of Chicago, s. 55–64, ISBN 978-1-885923-82-0.
  • Dreyer, G. (1999): «Abydos, Umm el-Qa'ab» i: Bard, KA; SB.: Encyclopedia of the Archaeology of Ancient Egypt, New York: Routledge, ISBN 0-415-18589-0.
  • Dreyer, G. (2000): «Egypt's Earliest Event» i: Egyptian Archaeology 16
  • Edwards, I.E.S. (1971): «The early dynastic period in Egypt» i: The Cambridge Ancient History 1, Cambridge: Cambridge University Press.
  • Hassan, F.A. (2000): «Kafr Hassan Dawood» i: Egyptian Archaeology 16, s. 37–39.
  • Kinnaer, Jacques (2004): «What is Really Known About the Narmer Palette?» i: KMT: A Modern Journal of Ancient Egypt.
  • Levy, T.E.; van den Brink, E.C.M.; Goren, Y.; Alon, D. (1995): «New Light on King Narmer and the Protodynastic Egyptian Presence in Canaan» i: The Biblical Archaeologist 58 (1), s. 26–35.
  • Miroschedji, P. de (2004): «Sakan, Tell Es-» i: Stern, E; Geva, H; Paris, A: The new Encyclopedia of Archaeological Excavations in the Holy Land, Supplementary Volume 5.
  • O'Connor, David (2011): «The Narmer Palette: A New Interpretation» i: Teeter, E.: Before the Pyramids, Chicago: Oriental Institute of the University of Chicago, ISBN 978-1-885923-82-0.
  • Porat, N. (1986–87): «Local Industry of Egyptian Pottery in Southern Palestine during the Early Bronze Period» i: Bulletin of the Egyptological Seminar 8.
  • Quibell, J.E. (1898): «Slate Palette from Hierakonpolis» i: Zeitschrift für ägyptische Sprache und Altertumskunde 36.
  • Schulman, A.R. (1991–92): «Narmer and the Unification: A Revisionist View» i: Buletin of the Egyptological Seminar 11.
  • Seidlmayer, S. (2010): «The Rise of the Egyptian State to the Second Dynasty» i: Schulz, R; Seidel, M.: Egypt: The World of the Pharaohs.
  • Yadin, Y. (1955): «The Earliest record of Egypt Military Penetration into Asia?» i: Israel Exploration Journal 5 (1).
Bokutgivelser
  • Anđelković, B. (1995): The Relations Between Early Bronze Age I Canaanites and Upper Egyptians, Beograd: Faculty of Philosophy, Center for achaeological Research, ISBN 86-80269-17-4.
  • Dodson, Aidan; Hilton, Dyan (2004): The Complete Royal Families of Ancient Egypt, Thames & Hudson, ISBN 0-500-05128-3.
  • Edwards, W.B. (1961): Archaic Egypt: Culture and Civilization in Egypt Five Thousand Years Ago. London: Penguin Books..
  • Gardiner, Alan (1961): Egypt of the Pharaohs, Oxford University Press.
  • Jiménez-Serrano (2007): Los Primeros Reyes y la Unificación de Egipto ["De første kongene og foreningen av Egypt"] (på kastiljansk), Jaen, E.S.: Universidad de Jaen, ISBN 978-84-8439-357-3.
  • Lloyd, Alan B. ([1975]1994): Herodotus: Book II, Leiden: EJ Brill, ISBN 90-04-04179-6.
  • Midant-Reynes, B. (2000): The Prehistory of Egypt.
  • Shaw, Ian (2000): The Oxford History of Ancient Egypt, Oxford University Press.
  • Tyldesley, Joyce (2006): Chronicle of the Queens of Egypt, London: Thames & Hudson.
  • Wilkinson, T.A.H. (1999): Early Dynastic Egypt, London, New York: Routlege.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Ingen 
Farao i Egypt
1. dynasti

Etterfølger:
 Hor-Aha