Arendalsgruppen
Arendalsgruppen var en motstandsgruppe i Arendal under andre verdenskrig. Gruppen ble etablert allerede 13. april 1940 og regnes som den første organiserte motstandsguppe i Norge.[1]
Oppstarten[rediger | rediger kilde]
Politisekretær Wilhelm Tvedt-Gundersen, som var ansvarlig for overvåkningstjenesten ved Arendal politikammer, meldte seg til krigstjeneste 11. april 1940 ved et regiment fra Telemark som var stasjonert i Vrådal. Han fikk i oppdrag å reise tilbake til Arendal og skaffe bensin, sprengstoff og en radiosender, siden han hadde politimyndighet. Før han fikk ordnet dette ble han innkalt til et møte hos ordføreren, hvor han fikk beskjed om å ikke foreta seg noe som kunne sette byen eller dens befolkning i fare. Etter noen få dager klarte han å skaffe bensin og sprengstoff og våpen. Etter mye dramatikk hvor de ble skutt etter av tyskere og sjåføren fikk sjokk, ble bilen med utstyret levert til Vrådal før veiene ble sperret. Under dette arbeidet fikk han også organisert utsending av et flyveblad med paroler til byens befolkning, noe som i realiteten var Norges første illegale avis.
Arbeiderorganisasjonene i Aust-Agder og miljøet omkring avisa Tiden sto sentralt da Arendalsgruppen ble startet. Utgangspunktet for motstanden var Aust-Agder faglige samorganisasjon, ledet av formeren Oscar Olsen. Nære medarbeider hadde han i revisor Per Pettersen, tidligere formann i Aust-Agder Arbeiderparti, og læreren Håkon Guttormsen. Sammen fikk de aktivisert fagforeningsfolk og AUFere til illegalt pressearbeid. [2] Erling Dahlen var sekretær, og også han ble med i arbeidet med produksjon og distribusjon av de illegale avisene.
Illegalt arbeid[rediger | rediger kilde]
Arendalsgruppen fikk så i oppdrag av sekondløytnant Thor Olaf Hannevig i Vinjesvingen å skaffe proviant og 900 kampklare mann. Det ble sendt en sending med sanitetsutstyr som kom frem, men en sending med proviant kom ikke frem da styrken ved Vinje kapitulerte 8. mai.
I juni hadde gruppe klart å få satt opp en radiosender, hadde to telegrafister og noen tusen kroner av innsamlede penger. 30. mai ble Tvedt-Gundersen arrestert for første gang. Han satt fire dager i avhør ledet av en person ved navn Abelln og kriminalkommissær Lappe. Avhørene var konsentrert om Tvedt-Gundersens stilling i overvåkningstjenesten, og om hans kontakter med Vinjesvingen. Det kom ikke noe ut av avhøret, og han ble sluppet fri om kvelden 3. juni. Gruppen fikk så leid ett rom på adressen Torvet 8 i Arendal sentrum ved Arendal torv, hvor produksjon og utsendelse av flyvebladene fortsatte, samt at rommet fungerte som møterom for motstandsgruppen. Gruppen fikk laget og distribuert 6 nummer av den illegale avisen, og det var Oscar Sund, Carl Opdahl og Jens Kvale som sto for distribusjonen. Noe ble også sendt med posten til Risør, Tvedestrand og Lillesand og distribuert der. Imens ble senderen til gruppen montert og testet i Gjøvdal, men lyktes ikke å få kontakt med England.
Opprullingen[rediger | rediger kilde]
Etter at en tysk infiltratør ved navn Uckert, som oppga seg å være fra Secret Service, klarte å lure noen av medlemmene av gruppen, ble gruppen avslørt og rullet opp. Hele 100 mann ble arrestert, 75 ble sittende. Noen ble sendt til Møllergata 19, mens andre ble sendt til Skien, og noen ble sittende i Arendal. 5. oktober 1941 ble det foretatt nye arrestasjoner av Gestapo, og Ole Gundersen som hadde skjult kopimaskinen til flyvebladene ble tatt.
32 av de arresterte fra Arendalsgruppen ble sent til Tyskland 17. februar 1942, etter 18 måneders varetekt. 2. mars ble de stilt for Reichskriegsgericht (rikskrigsretten) 1. senat i Berlin. Det ble idømt fem dødsdommer 24. mars:
- Lærer Håkon Guttormsen (to dødsdommer)
- Revisor Hans Petter Pettersen (to dødsdommer)
- Formann i Aust-Agder faglige Samorganisasjon i Arendal Oscar Olsen
- Styrmann og telegrafist John Hermann Carl
- Telegrafist i marinen Erling Eggum
Dødsdommene ble den 4. juli 1942 av Adolf Hitler personlig omgjort til ti års tukthus. Wilhelm Tvedt-Gundersen ble frikjent sammen med tre andre. Thor Olaf Hannevig, Arvid Darre og Thor Haugen ble frifunnet da de kjempet militært mot tyskerne, og retten mente derfor at de ikke kunne straffes for militære kamphandlinger. Hans Petter Pettersen og Håkon Guttormsen døde i fangenskapet i Tyskland.
Angiveren[rediger | rediger kilde]
Skipsmegler Clemens Yngvar Clemetsen, som var medlem av gruppen, skal ha vært informant for tyskerne.[3] Han hadde sammen med den tidligere ansatte Audun Telnes vært i Oslo for å samle inn penger til gruppen, og av 5 000 kroner som de fikk fra Norges Rederforbund tok Clemetsen angivelig 2 000 kr og Telnes 1 000 kr.[4] Ifølge en annen kilde er det ikke nevnt at Telnes tok penger, kun at Clemetsen tok 2 000 kr, og at gruppen fikk 3 000 kr.[5] I dommen ble det lagt vekt på at Clemetsen «Ikke har levert ordentlig oppgjør for de penger han mottok av (Arne) Bjørn-Hansen til den motstandsgruppen han tilhørte».[6] Clemetsen ble i L-sak #80/1946 i Agder lagmannsrett dømt til 12 års fengsel for angiveri.[7][8] Ifølge dommen «var blant annet Clemetsen en mann som med overbevisning hadde gått inn for å angi sine kamerater», og «det ble funnet bevist og lagt vekt på at tiltalte under fengselsoppholdet i Oslo i 1940 sendte et brev til Tescher i SIPO hvis innhold var at Carl P. Wright, Arne Bjørn-Hansen samt William Klaverness ikke burde være på frifot, da de var motstandere av tyskerne».[6]
Etter at Tvedt-Gundersen kom tilbake i Arendal ble han organisator og leder for en Milorggruppe i byen, etter at major Arne Laudal sin gruppe ble opprullet.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Dannevig, Birger: Arendalsregionens krigshistorie (1985) ISBN 8299131308
- Frøstrup, Johan Christian: Krigsår: Arendal i krig 1940 – 1945 (1998) ISBN 8291495068
- Taraldsen, Kristen: Motstandspionérene, Arendalsgruppens vekst og fall (1999) ISBN 8291495211
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Arendal Arbeiderparti 1904 -1954 s. 64
- ^ Tore Pryser: Klassen og nasjonen (1935-1946), utg. 1988
- ^ Taraldsen, Kristen: Motstandspionérene, Arendalsgruppens vekst og fall
- ^ Taraldsen, Kristen: Motstandspionérene, Arendalsgruppens vekst og fall side 64
- ^ Dannevig, Birger: Arendalsregionens krigshistorie side 41
- ^ a b Taraldsen, Kristen: Motstandspionérene, Arendalsgruppens vekst og fall side 123
- ^ Dannevig, Birger: Arendalsregionens krigshistorie side 50
- ^ Agderposten 17. mars 1947 s.1