Arne Laudal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Arne Laudal
Født25. september 1892[1]
Laudal
Død9. mai 1944[1] (51 år)
Trandumskogen
Utdannet ved Krigsskolen
Beskjeftigelse Militær
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Deltagermedaljen, King's Commendation for Brave Conduct

Arne Bentson Laudal (født 25. september 1892 i Laudal, død 9. mai 1944 i Trandumskogen) var en norsk major under andre verdenskrig, og distriktsleder av MilorgSørlandet (Kampgruppe 3).

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Laudal var sønn av Bent Torkelson Løvdal (18531932) og Ragnhild Tobiasdatter (18571939). Han ble født på Laudal i Marnardal. Han giftet seg 7. november 1925 med Helga Stray (19021972) fra Øvre Strai. Han tok eksamen artium på reallinjen ved Kristiansand katedralskole i 1916. Etter dette gikk han Krigsskolen. I 1930 ble han utnevnt til kaptein i 3. divisjons infanteri og sjef ved 3. divisjons skole i Kristiansand. Han hadde denne stillingen i ni år. Laudal ble i 1939 stabssjef hos generalinspektøren for infanteriet, Otto Ruge. Den 8. januar 1940 ble han utnevnt til major.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Felttoget i Norge i 1940[rediger | rediger kilde]

I felttoget deltok Laudal i kampene i Sør-Norge. Under trefningen på Midtskogen var han som med å organisere forsvaret mot de tyske troppene. Laudal ble så tildelt Vestoppland infanteriregiment (IR 5) og deltok blant annet i Valdres. Han hadde kommandoen av Flubergdetasjementet av 4. Brigade som gruppen Laudal i Fluberg-Dokka området.[2] Da kampene i Sør-Norge var slutt dro Laudal over Vestlandet og videre med båt til Nord-Norge.[3].

I Milorg[rediger | rediger kilde]

En tid etter kapitulasjonen i 1940 ble Laudal kontaktet av Paal Frisvold i Milorg og bedt om å opprette en kamporganisasjon på Sørlandet.[4][5] Han reiste ned ved årsskiftet 1940/1941 og fikk en dekkstilling som ingeniør ved Fiskå Verk. Laudal var den første til å opprette en Milorgruppe på Sørlandet.

7. desember 1942 begynte opprullingen av Milorggruppen, og Laudal ble arrestert. Han ble tatt hjemme på Øvre Strai i Oddernes av SS-Hauptsturmführer Rudolf Kerner i spissen for 20 mann, inkludert den senere dømte landsforræderen Ole Wehus, som jobbet i Sikkerhetspolitiet (Sipo) som tolk og torturist. Sønnen Lasse Laudal, som var 16 år, ble også arrestert.

Laudal og sønnen ble ført til Arkivet i Kristiansand og Arne ble torturert flere ganger under avhør. Lasse gjennomgikk lettere avhør og ble etter hvert sluppet fri. Arne Laudal ble sendt til Grini fangeleir og ble dømt til døden i en rettssak 14. april 1944. 9. mai samme år ble han henrettet ved skyting i Trandumskogen.

Etter opprulling av Milorggruppen ble det opprettet to nye Milorggrupper i Arendals-distriktet, uavhengig av hverandre. Den ene av Wilhelm Tvedt-Gundersen vinteren 1943/1944 etter oppdrag fra Hjemmefronten på Sør- og Vestlandet, den andre i 1944 av Cedrik Sørensen etter oppdrag fra London-regjeringen.

Ettertid[rediger | rediger kilde]

Arne Laudal ble bisatt 18. juli 1945 fra Kristiansand domkirke, hvor generalløytnant Otto Ruge la ned krans på vegne av Forsvarets overkommando. 17. mai 1969 ble det avduket en byste av Arne Laudal på Kristiansand kirkegård, laget av Ingemund Berulfson. Bysten ble flyttet til Arkivet i 2002. Det er også reist en minnestøtte ved Laudal kirke i Laudal, hvor Laudal ble født.

Lasse Laudal drev med motstandsarbeid frem til freden, han tok så utdannelse innen Forsvaret, og jobber nå som gruppe-omviser på Arkivet.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Utmerkelser
Deltagermedaljen med rosett stripe.svg
Deltagermedaljen med rosett
Merke for King's Commendation for Brave Conduct

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Norsk biografisk leksikon, 9. okt. 2017, Arne Bentson Laudal, Arne_Laudal
  2. ^ Hertzberg, Niels (1962). Operasjonene i Ådalen og i Valdres. Oslo: Gyldendal. 
  3. ^ Ruge, Otto (1882-1961) (1989). Felttoget: general Otto Ruges erindringer fra kampene april-juni 1940. [Oslo]: Aschehoug. s. 138. ISBN 8203161960. 
  4. ^ Frisvold, Paal (1984). Litt om det jeg var med på i de fem krigsårene. [Oslo]: P. Frisvold. 
  5. ^ Moland, Arnfinn (1951-) (1991). Milorg 1941-43: fremvekst, ledelse og organisasjon. [Oslo]: Norges hjemmefrontmuseum. ISBN 8299102693. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]