Arbeideren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Arbeideren var Norges Kommunistiske Partis hovedorgan gjennom 1930-tallet, fra den ble opprettet i 1929 til andre verdenskrig kom og den ble stanset av tyskerne i august 1940.
NTH-studenten og seinere ingeniøren Oddvar Nestvold leser Arbeideren i mars 1940, like før det tyske angrepet på Norge under krigen. Nestvold ble arrestert og sendt til Falstad fangeleir, men flyktet til Sverige.

Arbeideren var Norges Kommunistiske Partis sentralorgan fra 1929 til krigen kom og den ble stanset av tyskerne i august 1940.

Arbeideren ble startet etter at NKPs hovedorgan i Oslo, Norges Kommunistblad, gikk konkurs sist i oktober 1929. NKP kunne ikke være uten et sentralt partiorgan og et talerør i hovedstaden, og måtte starte ny avis. De hentet navnet fra partiets avis på Hamar, Arbeideren og Gudbrandsdalens Arbeiderblad, som hadde gått inn 4. oktober.[1] Navnet ble Arbeideren, og første utgave forelå 2. november 1929.[2] Avisen kom først ut som ukeavis, og fra 1931 som dagsavis.

Avisen var den første som ble stanset av den tyske okkupasjonsmakten i 1940, nærmere bestemt 14. august. Arbeideren var den eneste av hovedstadsavisene som nektet å trykke et opprop fra Vidkun Quisling den 10. april. For å ikke gi det nye regimet et påskudd til å stanse avisen, ble det unnlatt å gi ut avisen denne dagen.

Allerede 25. april ble en betydelig del av opplaget beslaglagt etter et skarpt angrep på Nasjonal Samling og fascismen på første side. På samme måte var avisen kritisk til kong Haakon 7 og regjeringen Nygaardsvold som avisen på lederplass gav følgende kommentar: «har latt Norge i stikken». Også alliansen med Storbritannia fikk gjennomgå i tråd med NKPs holdning som følge av ikke-angrepspakten mellom Tyskland og Sovjetunionen.

Blant annet avisens språkbruk i 1940 gjorde at det ble vurdert landssviksak under rettsoppgjøret etter krigen, men saken ble henlagt ettersom redaktør Henry Wilhelm Kristiansen døde i tysk konsentrasjonsleir.

Avisen ble i 1945 erstattet av Friheten som partiets hovedorgan.

Redaktører[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Rønning, Ole Martin (2010). «Arbeideren». I Flo, Idar. Norske aviser fra A til Å. Norsk presses historie 1660–2010. fire. Oslo: Universitetsforlaget. s. 39. ISBN 978-82-15-01604-7. 
  2. ^ Universitetsbiblioteket i Oslo (1973). Norske aviser 1763-1969 : en bibliografi, s. 108.