Opplag (trykk)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Opplag er antallet eksemplarer som trykkes av ei bok, ei avis, et tidsskrift og liknende. Et opplag er også hele mengden av eksemplarer fra den samme trykkinga.

Opptrykk, nytt opplag og ny utgave[rediger | rediger kilde]

Hvis en trykker den samme boka opp på nytt, blir det kalt «nytt opplag» når en i opptrykket bruker samme originaler som ved forrige trykking eller (nesten) ikke har gjort noen endringer i innholdet (teksten og bilder), i utseendet (layout og bildebruk) eller i bokutstyret (sidestørrelser, innbinding, trykkteknikk og liknende). Hvis det blir gjort tydelige forandringer av det som trykkes, kalles det en «ny utgave».

Slik kan for eksempel bestselgere som Bibelen eller Snorres kongesagaer komme ut i ulike utgaver, altså med forskjellig språk, illustrasjoner, manusutvalg, bokstørrelser og annet. Når en derimot gjør et opptrykk fra samme trykkplater eller digitale originaler og får ei bok som ser helt lik ut som en fra forrige opplag, kalles det nytt opplag. Ei bok kan derfor få et tillegg som «2. reviderte utgave, 3. opplag» i kolofonteksten.

Norske bokopplag[rediger | rediger kilde]

Forlagene prøver å beregne opplaget etter sannsynlig salg av ei bok. Vanlige opplag for ny, norsk skjønnlitteratur er 2500-3000 eksemplarer for dikt og barnebøker, hvorav staten gjennom innkjøpsordningen kjøper inn 1500 eksemplarer til folkebibliotekene. Romaner trykkes vanligvis også i rundt 3000 eksemplarer som et førsteopplag. Mer populære og kommersielle bøker trykkes ofte i flere eksemplarer første gang. Opplag over 5 000 -10 000 regnes som salgsmessige suksesser. Forlagene oppgir imidlertid sjelden hvor mye bokutgivelsene deres faktisk selger, men bruker isteden antall opplag eller opplagstall, altså antall trykte eksemplarer, i markedsføringa for å antyde hvor populær ei bok er. Reklameteksten «Nytt opplag!» forteller bare at boka er trykt opp igjen, ikke at den har solgt mye. Det kan for eksempel ha vært et urealistisk lavt førsteopplag for å få anledning til å trykke flere og annonsere med det.

Blir hele opplaget utsolgt, kan forlagene vurdere å trykke et nytt opplag, eventuelt en ny utgave i for eksempel pocketbokformat. Usolgte bøker som blir liggende på lager, blir ofte lagt ut på billigsalg eller eventuelt makulert, det vil si brent opp.

Betegnelsen «begrenset opplag» kan øke eksklusiviteten til en utgivelse og fremme kjøpelysten ved at kjøperen får inntrykk av at det er få eksemplarer og derfor er viktig å kjøpe fort før det blir utsolgt.

Avis- og tidsskriftsopplag[rediger | rediger kilde]

Opplagstall for trykte numre av aviser og blader oppgis ofte som gjennomsnittsopplag per nummer i løpet av en tidsperiode, for eksempel et år. Økning eller nedgang i opplaget av aviser og blader forteller om utviklingen for salget, enten det er foregår gjennom løsslag eller gjennom abonnement.

Etter at det ble vanlig med gratis nettaviser på 2000-tallet, har det vært en generell opplagsnedgang for papiravisene i Norge. Eksempelvis nådde VG, som er Norges største avis målt i antall eksemplarer, sitt toppnivå i august 2003 med et gjennomsnittlig daglig opplag på 419 998 aviser. Etter det har avisa falt kraftig i opplag. Små lokalaviser tilknyttet Landslaget for Lokalaviser (LLA) har derimot hatt en liten økning i opplagene.

Se også[rediger | rediger kilde]