Nordlands Arbeiderblad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Nordlands Arbeiderblad, fra 1946 kalt Nordland Arbeiderblad, var en norsk avis, etablert som organ for Norges Kommunistiske Parti. Avisa ble startet i Bodø i 1931, men ble i januar 1936 flyttet til Narvik. Den kom opprinnelig ut to ganger i uka,[1] men forsøkte seg i en periode med tre ukentlige utgivelser.

Avisen ble stanset av det tyske angrepet på Narvik 9. april 1940, og uteble helt fram til 9. august. Da kom den igjen på gata, og forklarte situasjonen: «Stormaktskrigen brakte oss i den situasjon, at Nordlands Arbeiderblad måtte slutte å komme ut for en tid. Byen ble uten elektrisk kraft, og en lang tid uten forbindelse med ytterverdenen.»[2] Avisen rakk imidlertid bare to utgaver før okkupantene midt i august forbød NKP og alle partiets aviser ble stanset.[3]

NKPs popularitet etter krigen gjorde at Nordlands Arbeiderblad gjenoppsto i juli 1945,[4] nå med et opplag på hele 5000 eksemplarer og utgivelse tre dager i uka.[5] Opplaget lå gjennom 1950-tallet på om lag 2000 eksemplarer.[6]

Nordland Arbeiderblad ble lagt ned i oktober 1958. Etter nedleggelsen satt NKP igjen med partiavisene Friheten og dennes landsutgave Ny Tid. Ny Tid ble lagt ned i 1967.[7]

Attentatet mot avisen[rediger | rediger kilde]

Under opptakten til den kalde krigen ble Nordland Arbeiderblad i september 1948 utsatt for et attentat.[8][9] Ved halv tretiden om natta ble inngangen til avisen sprengt, i en eksplosjon som var så kraftig at inngangsdøren ble smadret, vinduene knust både i avislokalene, i nabobyggene og ved byens fagskole 60 meter unna.[10] «Det var bare et under at ikke folk ble drept eller skadet» oppsummerte avisen, som viste til at gårdeieren hadde leilighet og soveværelse i etasjen over redaksjonslokalene.[10]

I den øvrige presse fikk attentatet små oppslag, og ble i stor grad avskrevet som «barnestreker».[11] Konkurrenten, AP-avisen Fremover gikk ut og antydet at attentatet kom beleilig for kommunistene.[11] Nordland Arbeiderblad etterlyste større innsats i etterforskningen, og mente politiet burde tilkalle eksperthjelp utenfra for å oppklare saken.[11] Lokalt satte NKP-erne umiddelbart i gang pengeinnsamling til avisen.[12]

Selv om gjerningsmennene ikke ble funnet oppsummerte Nordland Arbeiderblad hvor avisen mente det politiske ansvaret for attentatet lå. «Det er det logiske resultat av månedslang løgn- og opphisselseskampanje fra en forenet antikommunistisk agitasjon», skrev avisen og viste blant annet til skriveriene i Fremover.[13]

Redaktører[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ole Martin Rønning (2004). «Norges Kommunistiske Partis presse». Arbeiderhistorie 2004 (norsk): 91. ISSN 0801-7778. 
  2. ^ «Nordlands Arbeiderblad utkommer igjen», Nordlands Arbeiderblad 9. august 1940.
  3. ^ Rønning, 2004: s. 97
  4. ^ Rønning, 2004: s. 98
  5. ^ Side 100. Ole Martin Rønning: «Norges Kommunistiske Partis presse» i Arbeiderhistorie 2004. Årbok for Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. ISBN 82-90759-21-5
  6. ^ Aviskatalogen Arkivert 25. februar 2012 hos Wayback Machine.
  7. ^ Rønning, 2004: s. 100
  8. ^ Side 50. Martin Gunnar Knutsen: Mot strømmen - Erindringer 1945-1980, Aschehoug 1983 ISBN 82-03-10991-8
  9. ^ Side 70. Stian Bones Larsen: «Arbeiderpressen i Nord-Norge under den kalde krigen» i Arbeiderhistorie 2004. Årbok for Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. ISBN 82-90759-21-5
  10. ^ a b «Sprengstoffattentat mot Nordland Arbeiderblads kontorer», Nordland Arbeiderblad 18. september 1948
  11. ^ a b c «Attentatet på avisen vår : Enno intet resultat : Bør ikke politiet tilkalle assistanse», Nordland Arbeiderblad 21. september 1948
  12. ^ «Kommunistenes svar på provokasjonen», Nordland Arbeiderblad 21. september 1948
  13. ^ «Attentatet - En følge av den alminnelige forråelse i den antikommunistiske agitasjon», Nordland Arbeiderblad 30. oktober 1948