Radio-nytt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Radio-nytt var en av de illegale avisene som ble utgitt under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig.

Radio-nytt ble utgitt av folk med tilknytning til NKP, og hadde base i Oslo. Det var en av de største illegale avisene som kom ut under krigen. Den kom med ett eller to nummer i uka. Til sammen ble det utgitt nær 300 utgaver. De samlede opplagstallene er usikre, men anslag tyder på at avisen var på størrelse med London-Nytt, noe som indikerer et samlet opplag på rundt 1,5 millioner.

Gestapo foretok flere arrestasjoner blant folk knyttet til avisen, og mange ble utsatt for okkupantenes brutale forhørsmetoder. Tross dette klarte kommunistene å holde driften i gang helt til krigens slutt. Avisen ble stensilert på flere steder, og spredt langt utenfor Oslo.

Christian Hilt var første redaktøren. Senere redigerte Lars Nordbø den en tid.[1] Tormod Nygaard var blant dem som grunnla avisen. Både Nordbø og Nygaard ble tatt av Gestapo og mistet livet. En sentral person var Haakon Flesje, som redigerte avisen fra 1942 til slutten av krigen.[2]

Noen måneder etter at Radio-nytt var startet ble den produsert hjemme hos Aksel Wold på Hellerud utenfor Oslo. Der jobbet han sammen med sønnen Kristian og Walther Rygh. Av forsiktighetshensyn ble imidlertid trykkeriet flyttet til en hytte i nærheten. Tyskerne slo til hjemme hos Wold, som ble arrestert. Rygh klarte å flykte gjennom et vindu. Han fikk advart gruppa, som kunne bringe trykkeutstyret i sikkerhet.[3]

Dagmar Eilerth var sentral i produksjonen. Hun var dyktig, både som stenograf og skribent. Hun ble arrestert i august 1944[4] sammen med sønnen Einride. Anders Ekanger ble tatt da avisen skulle bringes fra trykkeriet til kurerer. Han klarte på dramatisk vis å flykte.[5]

NKPs avis hadde navnelikhet med et par andre illegale aviser; RadionyttHamar og Radio nytt i Bergen. Denne fortsatte senere som Radioavisen.[6]

Falsk NS-utgave[rediger | rediger kilde]

For å bekjempe motstandsbevegelsen og den illegale pressa benyttet Gestapo, statspolitiet og norske nazister falske «illegale aviser». De ble laget for å skape forvirring og splid i motstanden, eller som rene provokasjoner for å nøste opp motstandsbevegelsen og de illegale avisene. Ved minst en anledning ble det sendt ut en falsk utgave av kommunistenes radioavis.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Side 123. Hans Luihn: Den frie hemmelige pressen, Nasjonalbibilioteket (1999) ISBN 82-7965-010-5
  2. ^ Side 69 – 70. Hans Luihn: De illegale avisene, Universitetsforlaget (1960)
  3. ^ Side 61. Hans Luihn: Det fjerde våpen. Universitetsforlaget (1981).
  4. ^ Dagmar Eilerth 50 år, Friheten 15. juni 1948
  5. ^ Side 61-63, side 109. Hans Luihn: Det fjerde våpen. Universitetsforlaget (1981).
  6. ^ Side 291. Hans Luihn: De illegale avisene, Universitetsforlaget (1960)
  7. ^ Side 226. Hans Luihn: De illegale avisene, Universitetsforlaget (1960)