Ektevigsel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Undertegneslese av vigselsprotokollen

Ektevigsel er en offentlig handling i forbindelse med inngåelse av et ekteskap. En ektevigsel foretas vanligvis av de som gifter seg sammen med en viglsler og parets forlovere. I forbindelse med handlingen kan det også være musikk og taler av flere personer.

Norge[rediger | rediger kilde]

Ektevigselsseremonien blir normalt styrt av en viglser som enten er en representant for styresmaktene i en borgerlig vigsel, en prest i en kirkelig vigsel eller av en godkjent seremonileder fra et livssyns- eller trossamfunn.

Begge de kommende ektefellene må være til stede under seremonien, og i tillegg må to myndige vitner, foruten vigsleren være til stede under seremonien. De blivende ektefolk erklærer at de ønsker å inngå ekteskap med hverandre. En godkjent vigselsperson skal erklære at ekteskapet gyldig. Til slutt undertegnes vigselsprotokollen. Vigselen er det ritual som symboliserer inngåelsen av ekteskapet og blir ofte etterfulgt av en privat bryllupsfest.

En borgerlig vigsel er ytre sett en ren juridisk handling som utføres av vigsler som kan være en dommer hos byfogden eller tingretten. En kirkelig vigsel er en religiøs seremoni og kan bli utført av ordinerte prester. Par som er borgerlig viet kan i tillegg få en kirkelig forbønnsgudstjeneste for ekteskapet i de fleste trossamfunn. Et trossamfunn, Unitarforbundet, kan vie etter både religiøs og borgerlig seremoni.[1]

Globalt[rediger | rediger kilde]

Det er forskjellige lovbestemmelser rundt om i verden om hvordan en ektevigsel skal foregå og hvem som kan være vigsler. I USA er det forskjellige bestemmelser i forskjellige stater.[2] I noen land kan viglsleren være en hvilken som helst forstander eller taler i et religiøst samfunn, mens andre steder må vedkommende ha en lisens. Noen steder kreves det at selve den juridiske vigselen skal foretas av en embedsmann og være adskilt fra religiøse handlinger.

Tradisjon[rediger | rediger kilde]

Flere tradisjoner blir ofte fulgt i forbindelse med en ektevigsel. En tradisjon er at faren til bruden, eller en annen mannlig slektning hvis faren er fraværende, leier henne inn. Det kan også være slik at paret kommer gående inn sammen. Det er også vanlig at brudepiker og brudesvenner deltar. De har ofte på seg lignende klær som bruden og brudgommen.

En ektevigsel har ofte et religiøst tilsnitt dersom paret er religiøse. I mange land er det tradisjon for at vigselen finner sted i en kirke og at vigsleren er en prest. Dersom en ektevigsel ikke er religiøs, er det gjerne en embedsmann eller en dommer som er vigsler.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]