Angelo Sodano

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Angelo Sodano
Sodano.jpg
Født23. november 1927 (89 år)
Isola d'Asti
Utdannet ved Pontificia Ecclesiastica Academia, Gregoriana
Yrke Diplomat, teolog, katolsk prest
NasjonalitetItalia, Vatikanstaten
LivssynDen romersk-katolske kirke
Utmerkelser
10 oppføringer
Kjede av Stjerneordenen, Republikken Slovenias frihetsorden, storkors av Republikken Italias fortjenstorden, Dostyk Order of grade I, Republikken Polens fortjenstorden, storkorset av Kristusordenen (Portugal), Det hvite dobbeltkorsets orden, Annunziataordenen, storkorsridder av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden, Ordenen pro merito melitensi
Signatur
{{{navn}}}s signatur

Angelo Sodano (født 23. november 1927 i Isola d'Asti, Piemonte, Italia) er dekanus for kardinalskollegiet i Den katolske kirke, og dermed den fremste blant kardinalene. Han var kardinalstatssekretær fra 1991 til 2006 under Johannes Paul II og Benedikt XVI.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Angelo Sodano er det andre av seks barn. Faren satt tre perioder i det italienske parlamentet. Flere andre familiemedlemmer har også hatt høye embeter både i Den katolske kirke og i den italienske staten. Han studerte filosofi og teologi ved seminaret i Asti, og tok deretter en doktorgrad i teologi ved Det pavelige universitet Gregoriana og en doktorgrad i kirkerett ved Det pavelige Lateranuniversitetet.

Prest[rediger | rediger kilde]

Sodano ble ordinert til prest 23. september 1950 i Asti. I årene 195059 var han engasjert i pastoral virksomhet i bispedømmet Asti, og underviste ved seminaret. I 1959 ble han kalt til Vatikanet for å arbeide i Statssekretariatet. Denne avdelingen fyller tilnærmet samme funksjon som en regjering i andre land. Han studerte ved Vatikanets diplomatskole, og gjorde deretter tjeneste ved nuntiaturene i Ecuador, Uruguay og Chile. 16. juni 1962 fikk han tittelen monsignore, og 21. juni 1963 ble han oppgradert til den høyere monsignore-graden pavelig kapellan. Fra 1968 til 1977 var han tilknyttet Rådet for Kirkens offentlige anliggender, noe som tilsvarer utenriksdepartementet i andre stater.

Nuntius, titularerkebiskop[rediger | rediger kilde]

30. november 1977 ble han utnevnt til titulærerkebiskop av Nova di Cesare og nuntius i Chile av pave Paul VI. Han mottok den biskoppelige ordinasjon 15. januar 1978, i Asti.

23. mai 1988 ble han hentet tilbake til sin gamle stilling i Roma.

Starssekreteriatet[rediger | rediger kilde]

I 1989 ble den romerske kurie omorganisert, og han ble sekretær for Statssekretatiatets seksjon for relasjonene med statene. Mens han hadde denne stillingen var han blant annet Vatikanets representant til utenriksministermøtene i Konferansen for sikkerhet og samarbeid i Europa (KSSE). 1. desember 1990 ble han utnevnt til pro-statssekretær.

Kardinal[rediger | rediger kilde]

28. juni 1991 ble han kreert til kardinalprest av pave Johannes Paul II. Dagen etter ble han utnevnt til kardinalstatssekretær av paven. Dette er det høyeste administrative embete i Den katolske kirke nest etter paveembetet. Han var også medlem av Troskongregasjonen, Bispekongregasjonen, Kongregasjonen for østkirkene, Den pavelige kommisjonen for Vatikanstaten og Den pavelige kommisjonen for IOR (Vatikanstatens nasjonalbank. Han har en rekke ganger vært utsendt som pavelig legat. 10. januar ble han utnevnt til kardinalbiskop av Albano.

Den 23. november 2002 fylte han 75 år, hvilket normalt er pensjonsalder for katolske biskoper og kardinaler, men Johannes Paul II ba ham om å fortsette som statssekretær. Den 30. november samme år ble han valgt til visedekanus i kardinalskollegiet; han etterfulgte da Joseph Ratzinger, som ble valgt til dekanus ved samme anledning.

Da Ratzinger ble valgt til pave var Sodanos oppgave, som visedekanus, å spørre ham om han aksepterte pavevalget. Han fikk også de andre oppgavene i forbindelse med innsettelsen av paven som normalt tilkommer dekanus.

Kardinalbiskopene valgte Sodano til ny dekanus, og valget ble akseptert av Benedikt XVI den 30. april 2005. Han ble dermed også kardinabiskop av Ostia. Benedikt XVI gjenutnevnte ham også til kardinalstaatsekretær.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Agostino Casaroli 
Kardinalstatssekretær
Etterfølger:
 Tarcisio Bertone 
Forgjenger:
 Joseph Ratzinger 
Dekanus for kardinalskollegiet
(2005–-)
Etterfølger:
 -