Theodore Edgar McCarrick

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Theodore McCarrick»)
Theodore Edgar McCarrick
Født7. juli 1930Rediger på Wikidata (93 år)
New York[1]
BeskjeftigelseTeolog, katolsk prest (1958–2019), katolsk biskop (1977–) Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedCatholic University of America
Fordham University
Fordham Preparatory School
Incarnation School Washington Heights
Saint Joseph's Seminary
NasjonalitetUSA
UtmerkelserEleanor Roosevelt Award for Human Rights (2000)
Våpenskjold
Theodore Edgar McCarricks våpenskjold
Theodore Edgar McCarrick på Commons
Erkebispedømmet Washington

Theodore Edgar McCarrick (født 7. juli 1930 i New York City i USA) er tidligere erkebiskop av Washington, D.C. Han var også en av Den katolske kirkes kardinaler, inntil han den 27. juli 2018 etter eget ønske ble fratatt verdigheten av pave Frans. I 2019 besluttet paven også å frata ham hans klerikale status.[2]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Theodore Edgar McCarrick var sønn av Theodore E. og Margaret T. McCarrick (født McLaughlin).[3] Faren var sjøkaptein og døde av tuberkulose da McCarrick var tre år gammel.[4] Moren arbeidet så ved en fabrikk for bildeler i Bronx.[5] Som barn var McCarrick ministrant ved kirken Church of the Incarnation i Washington Heights på Manhattan.[5]

Studier[rediger | rediger kilde]

Etter en tid ved Fordham Preparatory School studerte han ett år i Sveits før han vendte tilbake til USA og begynte ved Fordham University.[6]

McCarrick begynte så som seminarist ved St. Joseph's Seminary i Yonkers og ble der Bachelor of Arts i filosofi (1954) og Master of Arts i teologi (1958).[3]

Prest[rediger | rediger kilde]

Han studerte så ved Catholic University of America og ble presteviet i 1958. Etterpå virket han i elleve år ved katolske universiteter i Washington og Puerto Rico. Han ble utnevnt til president for Pontificia Universidad Católica de Puerto Rico i Ponce i oktober 1965, en stilling han hadde til 1969. Den 10. november 1965 ble han utnevnt til husprelat (monsignore) av pave Paul VI. Tittelen ble endret til æresprelat i 1968. I Ponce var han ansvarlig for skolens intense utvikling som en viktig institusjon, og han deltok aktivt i flere utdanningsinstitusjoner i Puerto Rico.[trenger referanse]

I 1969 ble han kalt tilbake til New York av kardinal Terence James Cooke som visesekretær for utdannelse i erkebispedømmet og pastoralt arbeid i sognet Most Blessed Sacrament (1969-71). Han grunnla «The Cardinal's Committee for Education» og «The Inner City Scholarship Fund» for å fremme utdannelse av de fattige, spesielt blant minoriteter.

Han var sekretær for kardinal Cooke mellom 1971 og 1977.

Biskop[rediger | rediger kilde]

I 1977 ble han hjelpebiskop i New York. I 1981 ble han den første biskop av det nyopprettede bispedømmet Metuchen og i 1986 promovert til erkebiskop av Newark.

Erkebiskop, kardinal[rediger | rediger kilde]

I november 2000 ble han så utnevnt av pave Johannes Paul II til erkebiskop av Washington, og året etter ble han kardinal, med Santi Nereo e Achilleo som tittelkirke.

Han deltok i pavevalget i 2005, som førte til valget av pave Benedikt XVI. Denne paven innvilget den 16. mars 2006 McCarricks aldersbetingede søknad om fratreden, som var blitt presentert i 2015.[7]

McCarrick ble varierende beskrevet som «centrist» og som «avowed progressive» på den kirkelige teologiske og politiske skala.[8][9] I 2014 ble han i en artikkel i New York Times karakterisert som «one of a number of senior churchmen who were more or less put out to pasture during the eight-year pontificate of Benedict XVI», men at han etter valget av pave Frans fant seg selv «back in the mix.»[trenger referanse]

Også i sin tid som pensjonist foretok han en rekke utenlandsreiser. Han var gjentatte ganger i kontakt med House Speaker John Boehner og bad ham om å få igjennom en innvandringsreform.[trenger referanse] McCarrick brukte betydelig tid på reiser og var aktiv i interreligiøs dialog. I april 2014 dro han til Den sentralafrikanske republikk for å treffe muslimske ledere. Han reiste også til Syria for å møte østlig-ortodokse geistlige.[8]

McCarrick deltok ikke i pavevalget i 2013, ettersom han på dette tidspunkt var over 80 år og dermed hadde mistet stemmeretten.

Beskyldninger[rediger | rediger kilde]

Den 21. juni 2018 ble det kjent at pave Frans hadde forbudt kardinalen å utføre offentlige prestelige oppgaver, etter at Vatikanet hadde gransket beskyldinger om ham om at han 45 år tidligere, som prest, hadde begått seksuelle overgrep, og funnet beskyldningene troverdige og substansielt graverende.[10] Sommeren 2018 meldte den amerikanske journalisten Rod Dreher under påberopelse av rettsdokumenter og egne undersøkelser at McCarrick hadde utnyttet sin makt som biskop og erkebiskop systematisk overfor ham understilte seminarister.[11]

Fratreden som kardinal[rediger | rediger kilde]

Om kvelden den 27. juli 2018 mottok pave Frans et brev hvor kardinal McCarrick tilbød sin avgang som medlem av kardinalkollegiet. Paven innvilget straks hans søknad om å tre tilbake og ga ordre om at han var suspendert fra utøvelsen av enhver offentlig tjeneste, og forpliktet til å flytte til et hus som ennå ikke har blitt tilvist ham, for et liv i bønn og bot inntil anklagene som har blitt rettet mot ham, har blitt undersøkt i en regulær kanonisk prosess.[12]

Noen år tidligere, i 2013, var en annen kardinal blitt fratatt alle kardinalatets retter og plikter. Det var kardinal Keith Patrick O’Brien, som var erkebiskop av St. Andrews and Edinburgh i Skottland. O'Brien hadde også blitt anklaget for seksuelle overgrep. Han fikk imidlertid rett til å beholde sin kardinaltittel.[13][14][15][16] Før dette må man tilbake til kardinal Louis Billot i 1927, som fratrådte i protest mot kirkens fordømmelse av den antisemittiske bevegelsen Action Française.[17]

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 25. juni 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ [1]
  3. ^ a b «Cardinal Theodore E. McCarrick, Ph.D., D.D.». Roman Catholic Archdiocese of Washington. Arkivert fra originalen 6. desember 2006. Besøkt 28. juli 2018.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 6. desember 2006. Besøkt 28. juli 2018. 
  4. ^ Conconi, Chuck (1. oktober 2004). «The Man In The Red Hat». Washingtonian. 
  5. ^ a b Goodstein, Laurie (22. november 2000). «Newark Prelate to Head Washington Archdiocese». The New York Times. 
  6. ^ Becker, Elizabeth (5. mars 2001). «An American Cardinal Who Works to Help the World». The New York Times. 
  7. ^ http://press.vatican.va/content/salastampa/it/bollettino/pubblico/2006/05/16/0251/00721.html Rinuncia dell’Arcivescovo di Washington (U.S.A.) e Nomina del Successore, Sala Stampa, Bollettino, 2006-05-16
  8. ^ a b Gibson, David (15. juni 2014). «Globe-trotting Cardinal Theodore McCarrick is almost 84, and working harder than ever». The New York Times. Besøkt 25. juli 2018. 
  9. ^ Flynn, JD (23. juli 2018). «McCarrick, the bishops, and unanswered questions». Catholic News Agency. Besøkt 25. juli 2018. 
  10. ^ https://www.vaticannews.va/de/welt/news/2018-06/usa-kirche-missbrauch-mccarrick-vatikan.html USA: Vatikan suspendiert früheren Erzbischof vom Priesteramt, Vatican News|datum, 2018-06-21, lest 2018-06-22
  11. ^ http://www.faz.net/aktuell/politik/ausland/sexueller-machtmissbrauch-vatikan-suspendiert-kardinal-mccarrick-15669266.html Kardinal McCarrick: Der Harvey Weinstein der katholischen Kirche Matthias Rüb: www.faz.net 2018-07-03m lest 2018-07-15
  12. ^ http://press.vatican.va/content/salastampa/it/bollettino/pubblico/2018/07/28/0548/01187.html Comunicato della Sala Stampa della Santa Sede, Sala Stampa, Bollettino 2018-07-28, lest 2018-07-28
  13. ^ «Cardinal Keith O’Brien resigns, will not go to conclave». Catholic News Agency. Arkivert fra originalen 26. september 2013. Besøkt 25. februar 2013.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. september 2013. Besøkt 28. juli 2018. 
  14. ^ Biografi på katolsk.no
  15. ^ «Kardinal O’Brien: – Jeg beklager» katolsk.no 4. mars 2013, besøkt 5. mars 2013
  16. ^ «Først gikk han av, nå ber kardinal O'Brien om unnskyldning» Aftenposten 3. mars 2013, besøkt 3. mars 2013
  17. ^ TIME Magazine. Billot v. Pope Arkivert 27. august 2013 hos Wayback Machine. 3. oktober 1927
  18. ^ http://www.catholic-hierarchy.org/bishop/bmccar.htmll, lest 12. november 2020

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Theodore_Edgar_McCarrick&oldid=24350877»