AfterMASH

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

AfterMASH er en amerikansk komiserie som gikk på CBS fra 1983 til 1985. Serien var en spin-off fra M*A*S*H, som hadde blitt avsluttet samme år. Handlingen var lagt til tiden like etter Koreakrigen og foregikk på et sykehus for veteraner. Tre av skuespillerne fra MASH var med: Oberst Sherman Potter (Harry Morgan), Max Klinger (Jamie Farr) og Fader Francis Mulcahy (William Christopher). Første sesong var en suksess med 15.-plass over mest sette serie. Utover i sesong to dalte imidlertid interessen helt til en valgte å legge ned serien. Siste episode ble aldri vist.

Serien ble dårlig mottatt av TV-anmelderne.[1][2]

Synopsis[rediger | rediger kilde]

I første episode kommer oberst Sherman Potter hjem fra Korea til sin kone Mildred. Han mistrives med å være pensjonist, så han tar en jobb som personalsjef på General Pershing veteransykehus (kalt for «General General»). Max Klinger kom i konflikt med loven hjemme i Toledo, og ble heller ikke likt av sin familie for å ha giftet seg med en koreaner. De klarte ikke å finne seg en leilighet fordi utleierne ikke ville ha et blandet ektepar som leietakere så til slutt kontakter han Potter som ansetter han som sin assistent. Fader Mulcahy, som fikk sin hørsel skadet i siste episode av M*A*S*H, lider av depresjoner og alkoholisme. Han får sin hørsel kirurgisk korrigert, slutter å drikke og blir med Potter og Klinger i sykehusets stab som prest.

Format[rediger | rediger kilde]

AfterMASH utnyttet forbindelsen til M*A*S*H når det var mulig. Noen ganger tok dette form av lån av ideer som da Klinger redekorerte Potters kontor slik at det så ut som det han hadde i Korea. Generelt sett forsøkte en med AfterMASH å skape den samme dramatiske strukturen som i originalen. Fordi handlingen ble lagt til et sykehus for veteraner var mange av episodene knyttet til krigens redsler og gru, omtrent som nesten hver episode i siste sesong av M*A*S*H.

Mange av karakterne i M*A*S*H hadde tilsvarende karakterer i AfterMASH. Hawkeye Pierce sitt alter ego ble en problemskapende, men idealistisk og talentfull ung kirurg, Gene Pfeiffer (Jay O. Sanders), som for øvrig ble erstattet i andre sesong. Frank Burns og Margaret Houlihan sine roller som halvintelligente, byråkratiske og autoritære figurer ble på sykehuset fylt av admistrasjonssjef Mike D'Angelo (John Chappell) og hans assistent Alma Cox (Brandis Kemp). Men den nye serien klarte ikke å gjenskape den originale følelsen. Serien var over etter 30 episoder.

Roller[rediger | rediger kilde]

Hovedroller
Biroller
  • Rosalind Chao som Soon-lee Klinger
  • Barbara Townsend som Fru Potter (1983–1984)
  • Anne Pitoniak som Fru Potter (høsten 1984)
  • Jay O. Sanders som doktor Gene Pfeiffer (til juni 1984)
  • John Chappell som Mike D'Angelo
  • Brandis Kemp som Alma Cox
  • Wendy Schaal som Bonnie Hornback
  • David Ackroyd som doktor Boyer (januar 1984)

Andre fakta[rediger | rediger kilde]

  • Den eneste av de originale M*A*S*H-figurene som ble vist på AfterMASH var Radar (Gary Burghoff) som var med i en todelt episode like før det gikk av lufta. Den samme karakteren var også hovedrolle i TV-piloten W*A*L*T*E*R, der Radar hadde flyttet fra Iowa til St. Louis for å bli politi. Serien ble aldri noe av. Edward Winter deltok også i en episode som oberst Sam Flagg.
  • AfterMASH hadde premiere høsten 1983 på samme tid som andre nye TV-serier, som for eksempel A-Team. I kampanjen for serien stod Max Klinger (Jamie Farr) i sykepleieruniform mens han baberte Mr. T sin hanekam av. Dette kunne gi et inntrykk av at AfterMASH skulle kunne overta ratingen til A-Team. Historien viste imidlertid at A-Team fortsatte til 1987, to år etter at AfterMASH var blitt historie.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «TIME 100: The 100 Worst Ideas». 5. mai 2011. Besøkt 1. desember 2016. 
  2. ^ «TV Guide Online - [TV Guide 50th Anniversary]». 2. august 2002. Besøkt 1. desember 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]