5. divisjon (Norge)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
For inndelingen av seriespill i idrett, se Seriesystemet

5. divisjon var Den norske hærs fredsorganisasjon i Møre og Romsdal og Trøndelag i perioden 1911 til 1940. Divisjonens kommandodistrikt (5. Distriktskommando, 5.D.K.) bestod av Møre og Romsdal fylke, Sør-Trøndelag fylke og Nord-Trøndelag fylke.

Divisjonen ble først opprettet som 5. brigade i henhold til forsvarsordningen av 1911, og endret navn til divisjon i 1916. 5. Divisjon bestod av; Møre (tidl. Søndmøre) infanteriregiment nr. 11 (IR 11), Sør-Trøndelag (tidligere Søndre Trondhjems) infanteriregiment nr. 12 (IR 12), Nord-Trøndelag (tidligere Nordre Trondhjems) infanteriregiment nr. 13 (IR 13), Artilleriregiment nr. 3, Trøndelag (tidligere Nordenfjeldske) Dragonregiment (DR 3), Trøndelag ingeniørbataljon (tidligere Nordenfjeldske ingeniørbataljon), Forsyningsgruppen/5. divisjon, og 5. Divisjons skoler.[1] Kystartilleriets Agdenes befestninger hørte også inn under divisjonen frem til 1934, da kystartilleriet ble flyttet fra Hæren til Marinen.

Av Hærens skoler skoler i Trondheim var Befalsskolen for Infanteriet i Trøndelag underlagt 5. divisjon.

Divisjonen hadde standkvarter i Trondheim.

Sjefer[rediger | rediger kilde]

Krigsoppsett (KOP)[rediger | rediger kilde]

Ved mobilisering skulle divisjonen sette opp en feltbrigade, (Brig 4) og være en del av Trøndelag kommandodistrikt. Sør-Trøndelag infanteriregiment nr. 12 (IR/12) skulle sette opp 2 landvernbataljoner utenom Trondheim.

Nøytralitetsvernet 1914-1918[rediger | rediger kilde]

I forbindelse med interneringen av hjelpekrysseren «Berlin» hadde divisjonen vaktstyrker for å bevokte fartøyet.[2]

Nøytralitetsvakten 1939-1940[rediger | rediger kilde]

Norsk og tysk militær vaktpost utenfor 5. divisjons kontorer i Munkegata 2 i Trondheim 9. april 1940.

Den 5. mai 1939 avga Trøndelag ingeniørbataljon personell til Agdenes festning[2]. Et landvernkompani ble avgitt til Agdenes festning, men ble dimitert allerede 14. oktober 1939.
Infanteriregimenene mobiliserte feltbataljonene som en forsterkning for 6. divisjons nøytralitetsvakt [3]. Infanteriregiment nr. 12 satte opp 1. bataljon (I/IR 12) også Infanteriregiment nr. 13 satte opp en feltbataljon (I/IR13). Disse bataljonene kapitulerte 9. juni 1940 sammen med resten av den norske hær.

Mobiliseringsoppsetningen[rediger | rediger kilde]

Divisjonen ble ikke mobilisert den 9. april i Trondheim. Den 9. april kl 23.15 sendte divisjonen ut ordre om at mobiliseringen skulle innstilles.
Steinkjersannan kunne Nord-Trøndelag infanteriregiment nr. 13 mobilisere II bataljon (II/IR 13) da denne var fullt stridsdyktig og skulle avløse I bataljon på nøytralitetsvakt i Narvik den 10. april. Trøndelag dragonregiment (DR 3) hadde kalt inn avdelinger til nøytralitetsvakt på Rinnleiret med oppmøte 8. og 9. april. disse avdelingene mobiliserte da 9. april. På Værnes mobiliserte 5. divisjons skoler.[4] Trøndelag flyveavdeling var underlagt 5. divisjon og ble evakuert 9. april om natten til Selbusjøen.

Sør-Trøndelag infanteriregiment nr. 12 (IR 12) kunne ikke mobilisere da tyske styrker allerede om morgenen 9. april hadde erobret Trondheim by uten kamp.

Møre infanteriregiment mobiliserte på Setnesmoen uten forstyrrelser og var klar til strid den 17. april.

Kampene i Nord-Trøndelag[rediger | rediger kilde]

II Bataljon av infanteriregiment nr. 13 (II/IR 13) rykket 9. april fram til Åsen i Levanger. Den 11. april skulle bataljonen holde en linje Snåsavatn - Malm - Follafoss.
Den 14. april ble I feltbataljon av Sør-Hålogaland Infanteriregiment nr. 14 (I/IR 14) tilbeordret Infanteriregiment nr. 13. Bataljonen ankom Harran den 18. april.

17. april ble den britiske 146. brigade landsatt i Namsos. Denne rykket fram mot Steinkjer. Den 19. april ble den franske 5. halvbrigade også landsatt i Namsos.

Framrykningen stanset ved Værdalsøra. Og den 21. april ble styrkene trukket tilbake. Den 2. mai ble de britiske og franske styrkene evakuert fra Namsos.

De to norske bataljonene fra 5. divisjon ble liggende rundt Snåsavatnet til de kapitulerte 4. mai. I Bataljon av Infanteriregiment nr. 14 ble evakuert nordover til Mosjøen.

Hegra festning kapitulerte først den 5. mai.

Kampene i Sør-Trøndelag[rediger | rediger kilde]

Sjefen for Artilleriregiment nr. 3 (AR 3) Oberstløytnant Eggan kom til Støren 10. april og fikk satt i gang med å samle styrker til forsvar av Gauldalen. Den 12. april var gruppen Eggan organisert med to kompanier. En distriktskommando Sør-Trøndelag ble satt opp på Berkåk.
Gruppen Eggan demobilserte på Lønset 29. april og Bataljon Kjøs (III/IR 11) trakk seg tilbake ned Sunndalen.

Kampene i Oppland og Romsdal[rediger | rediger kilde]

Kampene i disse områdene ble utkjempet av Møre infanteriregiment (IR 11) og gruppen Eggan. Infanteriregiment nr. 11 kjempet nedover Gudbrandsdalen til Vinstra. Regimentet var da underlagt 2.divisjon.

Kampene ved Narvik[rediger | rediger kilde]

De to feltbataljonene (I/IR12) og (I/IR13) ble underlagt 6. divisjon og kjempet sammen med divisjonenes avdelinger inntil kapitulasjonen 9. juni.

Kapitulasjon[rediger | rediger kilde]

5. Feltbrigade under Getz kapitulerte på Snåsa den 4. mai 1940.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Håndbok for infanteristen». Oslo: Moestue. 1921. 
  2. ^ a b Stjern, Ivar (1997). Trøndelag ingeniørbataljon 1911-1995. Oslo: Elanders forl. ISBN 8290545762. 
  3. ^ Nord-Trøndelag infanteriregiment nr 13: 1928-1995. [Steinkjer]: FDI 13/IR 13. 1996. ISBN 8299392500. 
  4. ^ Østbye, Gudbrand (1963). Operasjonene i Nord-Trøndelag. Oslo: Gyldendal. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]