Verdens matvareprogram

C-130 transportfly leverer korn til sultrammede i Rumbakregionen i Sudan

Foto: Matt Murphy, U.S. State Department

Verdens matvareprogram (engelsk: United Nations World Food Programme, WFP) er verdens største humanitære organisasjon og FNs spydspiss i kampen mot sult. Organisasjonen driver både nødhjelpsarbeid og utviklingsprosjekter i mellom 70 og 80 land over hele verden. I 2010 distribuerte WFP mat til 109,2 millioner mennesker verden over som ikke hadde mulighet til hverken å produsere eller kjøpe maten de trengte for å overleve. Siden opprettelsen i 1963 har WFP forvaltet i overkant av 206 milliarder norske kroner og delt ut mer enn 47 millioner tonn mat for å motvirke sult, bidra til økonomisk og sosial utvikling og yte nødhjelp ved katastrofer verden over. Et annet viktig aspekt av WFP sitt arbeid er å yte logistisk støtte, ikke bare til egne distribusjoner, men også til søsterorganisasjonene i FN-systemet og tidvis til andre samarbeidspartnere.

Oversikt

Opprettelsen av WFP ble vedtatt under FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) konferanse i 1960 da George McGovern, direktør for det amerikanske «mat for fred-programmet», forslo å etablere et multilateralt matvareprogram. WFP ble formelt etablert i 1963 som et treårig eksperiment, men organisasjonen fikk sin ilddåp allerede året før. I september 1962 ble Iran rammet av jordskjelv, etterfulgt av en orkan i Thailand i oktober. Samtidig måtte det nylig uavhengige Algerie bosette 5 millioner hjemvendte flyktninger. Det oppsto et akutt behov for matvarehjelp, og WFP sørget for at hjelpen kom. I 1965 ble programmet utvidet og eksisterer fortsatt den dag i dag.

Organisasjon

Siden 1996 har WFP blitt ledet av et styre sammensatt av representanter fra 36 nasjoner, utvalgt av de i alt 203 landene som er medlem av FN eller FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO). Landene velges for en periode på tre år. Direktøren for WFP utnevnes av FNs generalsekretær samt FAOs generaldirektør for en femårs periode, og fungerer som sjef for WFPs styre. Ertharin Cousin ble utnevnt til WFPs tolvte direktør i begynnelsen av april 2012.

I perioden frem til 31. desember 2009 sitter Nederland, Pakistan, Peru, Filippinene, USA, Zambia, Belgia, Kapp Verde, India, Iran, Russland og Sverige i WFPs styre. Styret har som oppgave å fastlegge WFPs overordnede strategi, gjennomgå matvarepolitikk, programmer og administrasjon og fremlegge WFPs aktiviteter og programmer for det kommende året.

Mandat

I WFPs Strategiske Plan for 2008-2011 er organisasjonens fem hovedmål å:

1. Redde liv og livsgrunnlag i krisesituasjoner
2. Jobbe for å forebygge sult og bruke ressurser på å forberede krisehåndtering
3. Gjenoppbygge livsgrunnlag etter en konflikt, katastrofe eller i overgangsfasen mellom krise og normaltilstand.
4. Redusere kronisk sult og feilnæring.
5. Styrke lands egne ressurser til å redusere sult gjennom blant annet overtakelsesmekanismer og lokalt innkjøp av mat.

WFP markerte med denne planen, utgitt i 2008, et rolleskifte fra en hjelpeorganisasjon til en organisasjon der matvareassistanse med mer langsiktige og bærekraftige måter å takle sult på er i fokus. Det legges mer vekt på WFPs rolle i forhold til matsikkerhet og hovedmålet om å redusere utviklingslands avhengighet og støtte lokal myndigheters forsøk i å forbedre matvaresikkerhet forårsaket av klimaendringer, naturkatastrofer, krig og høye matvarepriser.

WFPs arbeid

Et verdensomspennende logistikkapparat gjør at WFP svært raskt kan rykke inn med matvarebistand til land rammet av en krise. WFP forbereder også lokalsamfunn til raskere å kunne reagere på nødssituasjoner som kan bidra til en mer effektiv gjenoppbygging. WFP driver i tillegg til nødhjelpsoperasjoner mer langsiktig matvarebistand gjennom utviklingsprogrammer med mål om å løfte de mest sårbare ut av fattigdom. Ved å gjøre mat tilgjengelig for de fattigste frigjøres tid og ressurser som kan investeres i utdannelse og praktisk trening som igjen leder til at folk selv vil kunne skape seg en bedre fremtid.

Humanitær bistand/nødhjelp

Enten mennesker flykter fra krig, tørke eller naturkatastrofer er sult ofte det første problemet som rammer dem, men WFP kan ikke gå inn og gi matvarehjelp uten godkjennelse fra et lands myndigheter.

WFPs matsikkerhetsanalyse består av et nettverk på rundt 120 spesialister som er utplassert rundt om i verden. Det er disse ekspertene som kartlegger matvaresikkerheten i alle landene der WFP er aktive. Analyser av matsikkerhet gir informasjon som gjør WFP i stand til å identifisere hva slags operasjoner som bør gjennomføres i et område. Det kan være matdistribusjon, skolematprogrammer, hjelp til å gjenoppta levebrød eller mer innovative intervensjoner slik som penge- eller kupongprogrammer. Gjennom overvåking av utviklingen i land med gjentakende kriser kan WFP umiddelbart vurdere hva det er behov for i det øyeblikket en krise bryter ut.

WFP har et er nært samarbeid med sine partnere og alle operasjoner implementeres i samarbeid med myndigheter, andre FN organisasjoner som FAO, UNHCR, UNICEF og WHO samt lokale og internasjonale organisasjoner og universiteter.

Sudan var WFPs største mottager av humanitær bistand i 2008. 6 millioner mennesker fikk mat fra WFP i landet, mange av disse internt for drevne flyktninger (IDPs).

FNs Verdens matvareprograms interaktive «sultkart»

WFPs matvarerasjoner i humanitære operasjoner

En komplett WFP-rasjon tar hensyn til hva lokalbefolkningen normalt spiser, men den er vanligvis sammensatt av basiskost (korn, olje og belgfrukter), og om mulig inneholder den også supplerende mat (kjøtt eller fisk, grønnsaker og frukt, vitaminberikede kornprodukter og krydder). Dette styrker ernæringsbalansen og smaken.

Proteiner skal utgjøre 10-12% (60 g) og fett minst 17% (40 g) av energien.

I starten av nødhjelpsoperasjonen, mens matlagingsfasilitetene fortsatt ikke er kommet på plass, bruker WFP høyenergikjeks som er rike på næringsstoffer.

Utviklingsprosjekter

Skolematprogrammer

WFPs skolematprogrammer sikrer skolebarn tilgang til ett næringsrikt måltid hver dag. Skolematmåltidet inneholder de nødvendige næringsstoffene som bidrar til at barn forbedrer sine læreevner og øker muligheten for å kunne utnytte sitt fulle potensial. Gjennom skolematprogrammer skapes et incentiv for foreldre å beholde barna sine i skolen og slik får barn en utdanning samtidig som risikoen for sykdom reduseres gjennom et forbedret kosthold. Dette er årsaken til at skolemat er essensiell i den langsiktige kampen mot fattigdom.

WFP ser på Utdanning er et viktig verktøy for å bekjempe sult, fattigdom og diskriminering. Land uten matvaresikkerhet har ofte lav skoledeltagelse samtidig som mange ikke fullfører grunnskolen. Dermed blir barn fratatt muligheten til å utnytte sitt potensial. Utdanning vil også i mange tilfeller gi høyere og mer stabil inntekt senere i livet. Rundt 59 millioner barneskolebarn går sultne på skolen i utviklingsland, 23 millioner av disse bor i 45 forskjellige afrikanske land. Sult har en negativ effekt på utviklingen av hjernen og begrenser barns muligheter til å lykkes på skolen og til å gjennomføre sin utdanning.

WFPs «mat for utdanning»- programmer har som mål å bedre fremmøte på skolen. Mat vil trekke barn til skolen og vil gi dem energi og konsentrasjon til å fokusere på læring – i stedet for å tenke på hvor neste måltid vil komme fra. På skoler hvor WFP finansierer mat er det i gjennomsnitt 28 prosent flere jenter og 22 prosent flere gutter som skrives inn allerede i løpet av det første året med skolematprogrammer.

I løpet av de siste 45 årene har 28 land avsluttet skolematprogrammene fra WFP, og i de fleste av disse landene har myndighetene overtatt skolematprosjektene.

Mat for arbeid

Gjennom å tilby mat i bytte mot arbeid gjør WFP det mulig for de mest sårbare å ta de første skrittene ut av fattigdomsfellen i stedet for å kun bruker sine begrensede ressurser på dag-til-dag overlevelse. Fattige blir tilbudt mat som betaling for arbeid med å bygge opp grunnleggende infrastruktur som veier, landbruksområder eller skoler. Mange får også mat i betaling for tiden de bruker på å tilegne seg kunnskap som på lang sikt vil øke lokalsamfunnets matvaresikkerhet.

Gjennomgående prinsipper i WFPs arbeid

Fokus på kvinner

70 prosent av dem som sulter er kvinner og jenter. Mange års erfaring viser at sannsynligheten for effektiv matvarebistand øker når den distribueres via kvinner til familier, skoler og samfunn. Dette er årsaken til at kvinner står øverst på prioriteringslisten i planleggingen og gjennomføringen av alle WFPs aktiviteter.

Kvinner står for størstedelen av verdens matproduksjon, men kulturelle tradisjoner og sosiale strukturer fører ofte til at de likevel er mer berørt av sult og fattigdom enn det menn er. Av verdens sultende er syv av ti kvinner og jenter. Mens omtrent 25% av menn i utviklingsland lider av anemi på grunn av jernmangel, er 45% av kvinner berørt av det samme, i følge organisasjonen. Jernmangel medfører at 300 kvinner hver dag dør i forbindelse med fødsel. Når mødre er fysisk underutviklede og undervektige har deres barn gjerne for lav fødselsvekt. Derfor trenger gjerne kvinner, særlig gravide og ammende, spesielt næringsrik mat.

Handle lokalt

I samsvar med WFPs strategi om å bruke sin kjøpekraft til å støtte bærekraftig utvikling av matsikkerhet lanserte WFP i 2008 et sett med nye aktiviteter i mange land i Afrika, Asia og Latin Amerika for å koble småbønder til markeder. Denne prosessen er kjent som ’purchase for progress’ (P4P) eller ’handel for utvikling’ på norsk. Programmet P4P bygger på prinsippet om å handle mat lokalt. Dette betyr at WFP kjøper maten i samme land, eller område, som de opererer i. Å kjøpe matvarer fra lokale småbønder har vært WFPs strategi i mange år. Programmet skaper et vinn-vinn samarbeid der bønder gjennom WFP er sikret tilgang til et stabilt marked samtidig som WFP får tilgang til kortreist mat tilpasset lokale forhold, mener organisasjonen. Gjennom dette initiativet er WFP dermed med på å gjøre noe med selve årsaken til at folk sulter.

WFP vil kjøpe mer mat fra gårdsbrukere og landbruksgrupper med lave inntekter i land hvor WFP opererer. Dette vil bidra til å redusere risikoen for lokale bønder knyttet til ustabile markeder som igjen vil kunne øke deres inntekter. Bøndene vil dermed få større muligheter til å investere i teknologi for å trappe opp og forbedre sin matproduksjon. Visjonen som ligger bak P4P er at landbruksmarkedet i Afrika skal utvikles slik at det i 2015 vil være et betydelig antall afrikanske småbønder, majoriteten av disse er kvinner, som vil produsere mer mat enn de trenger og slik sikre familien en stabil inntekt. Med høyere inntekter vil utdanning og helsetjenester bli bedre tilgjengelig for disse bøndene og deres familier.

I 2007 ble rundt 80 prosent av maten som ble kjøpt av WFP produsert i 69 forskjellige utviklingsland. For denne maten betalte WFP 612 millioner dollar. I 2008 regner man med at denne summen vil stige til 1 milliard.Den største mengden av mat som ble kjøpt av WFP i 2008 var i Uganda; WFP handlet 210,000 tonn mat til en verdi av nesten 55 millioner dollar. Dette er nok mat til 3.4 millioner mennesker i et helt år.I Afrika som helhet kjøpte WFP 902,297 tonn mat til en kostnad av 253 millioner dollar.

Mange steder er ikke årsaken til sult mangel på mat, men fattigdom som reduserer tilgangen på den. Pengeoverføringer fra WFP gir mottageren penger til kjøp av matvarer, mens matstempler og kuponger kan brukes til å skaffe mat i utvalgte butikker. På denne måten unngår man at matvarebistand utenfra ødelegger markedet til lokale bønder og kjøpmenn.

WFP tester for øyeblikket bruk av pengeoverføringer (i Bangladesh, Georgia, Malawi, Myanmar, Nepal og Sri Lanka) og matkuponger (i Pakistan) som et bidrag eller mulig alternativ til matbaserte programmer. På steder hvor markedet er lite velfungerende kan direkte utdeling av mat være hensiktsmessig ettersom kuponger og pengeoverføringer alene ikke kan sikre alle tilgang til mat. WFP har brukt kuponger i Pakistan siden 1994. For tiden er systemet i bruk i tre provinser, og gir støtte til 47,500 mennesker. Den største andelen av disse er kvinner.

Klimaendringer og matvaresikkerhet

FN har nå slått fast at tørke, flom og utarming av jord med stor sannsynlighet forverres av klimaendringer som er forårsaket eller forsterket av menneskelig aktivitet. Matvaresikkerhet går hånd i hånd med kampen mot klimaendringer. WFP har utviklet verktøy som analyserer og kartlegger grad av sårbarhet for klimaendringer og hvordan lokalsamfunn på best mulig måte kan sikre tilgang til mat også under vanskelige naturforhold.

WFP hjelper samfunn med å håndtere matmangel. Det er de som allerede er fattige og sårbare som blir rammet hardest. De fattigste er ofte avhengige av klimasensitive sektorer slik som landbruk og mangler samtidig kapasitet til å takle konsekvensene av stadig hyppigere klimaendringer. Over lengre tid har WFP hjulpet til med å reetablere samfunn gjennom såkalte «mat for arbeid»-prosjekter. Disse prosjektene kan innebære bygging av demninger mot flom, vanningssystemer, treplantning eller rehabilitering av utarmet land som er nødvendig for å tilpasse seg klimaendringer som rammer jordbruket.

WFP har plantet 5 milliarder trær i utviklingsland og er dermed treplanter nummer én i verden. Et av WFPs prosjekter har fokusert på nyplanting av skog rundt den indiske landsbyen Koylivav. Treplantingen ble gjennomført parallelt med forbedringer av vannpumper, irrigasjonsstrukturer og fasiliteter for lokalsamfunnet og bidro til at avkastningen på landsbyens avlinger økte med 150 prosent. Med økt risiko for tørke og flom på grunn av stigende temperaturer er avlinger forventet å reduseres i mer enn 40 utviklingsland. Mange av disse landene ligger i Afrika sør for Sahara, og noen eksperter forventer at kornavlinger i denne delen av verden i gjennomsnitt vil reduseres med 15 prosent før 2080.

WFP og matkrisen (2008)

En kraftig stigning i mat- og oljeprisene har ført til økt sult og fattigdom som i 2008 utløste opptøyer i minst 25 land. En rekke faktorer var med på å forårsake de rekordhøye matvareprisene. Årsakene har blant annet vært økte energikostnader, konkurranse mellom biodrivstoff og mat, økt etterspørsel på grunn av økonomisk vekst og klimatiske forhold som tørke og oversvømmelser.

Ifølge WFP er Verdens matvarelagre er nå på sitt laveste nivå på 30 år. Dette fører til en generell usikkerhet på matvaremarkedene, spekulasjon og varierende priser på mat. Situasjonen er ytterligere forverret av den ustabile verdien til den amerikanske dollaren ettersom det er den valutaen som er mest brukt i omsetning av varer. Mange land har innført eksportforbud eller restriksjoner på visse matvaretyper. Dette er med på å drive opp prisene ytterligere når mat blir mindre tilgjengelig. De som er hardest rammet er de som allerede er fattige. I mange utviklingsland kan en familie bruke mer enn 60 prosent av husholdningsbudsjettet på mat mens man i rike land ofte kun bruker 10 til 20 prosent av det man tjener på matvarer.

Verdensbanken anslår at ytterligere 100 millioner mennesker har blitt dyttet videre inn i fattigdom som følge av matvarekrisen. Disse tallene er i tråd med WFPs analyser av situasjonen til mennesker som nylig er blitt rammet av de økte matvareprisene. Familier er i økende grad blitt nødt til å kutte ned på andre utgifter slik som skolegang til barna og besøk på helsestasjonen når de er syke. Noen mister mulighetene til å spise næringsrik mat sammen med AIDS-medisiner. Mange har blitt nødt til å kutte ned på mengden av mat i tillegg til at de ikke har råd til å spise den maten som er mest næringsrik.

I løpet av 2009 vil WFP ha behov for 5,7 milliarder dollar for å kunne sikre mat til om lag 100 millioner mennesker i rundt 80 land. Rundt en milliard mennesker lever på mindre enn én dollar om dagen og havner dermed under fattigdomsgrensen der liv kan stå i fare.162 millioner av denne milliarden lever i ekstrem fattigdom (på under fire kroner om dagen) og er fanget i en ond sirkel av sult og fattigdom. Høye priser på mat kan risikere å reversere mange års fremgang mot tusenårsmålene som verdenssamfunnet har sagt skal være innfridd innen 2015.

WFP og Norge

Norge er den fjerde største donoren til FN-systemet og WFPs 15. største giver. Norges støtte til WFPs utviklingsprogrammer (langsiktig bistand) ble faset ut i perioden 2007 til 2008, med den begrunnelse at matvarehjelp ikke er det beste virkemiddelet til langsiktig utvikling.

Tidligere har deler av det norske bidraget vært gitt i form av matvarebidrag. Fra og med 2007 er det norske bidraget totalt uavbundet. Det at Norge gir kjernebidrag til WFP er med på å gi en forutsigbarhet og fleksibilitet i stedet for at man begrenser bidrag til landappeller og spesifikke prosjekter. Det samlede norske bidraget til WFP pr juni 2009 var 21 millioner dollar (USD) fordelt på ulike poster. I tillegg gir Norge støtte til FNs hjelpefond som WFP mottar penger fra (rangeringen reflekterer ikke disse ekstra bidragene).

På grunn av økte priser på mat og brensel gikk WFP i mars 2008 ut med en appell om mer støtte til sine operasjoner ettersom organisasjonens kjøpekraft ble kraftig svekket. Norge ga da en ytterligere støtte på 60 millioner kroner i tillegg til det de hadde lovet fra før. I mai 2009 vedtok regjeringen å bevilge 20 millioner kroner til WFP for å motvirke svekket matsikkerhet for utsatte grupper som følge av kombinasjonen av en global økonomi- og matkrise.

Samarbeid med norske organisasjoner

WFP samarbeider med disse norske NGOene:

• Norsk Flyktningråd
• Afghanistankomiteen i Norge
• Kirkens Nødhjelp
• Norsk Folkehjelp

WFPs nordiske kontor i København samarbeider også tett med FN-sambandet i Norge om informasjon og samfunnskontakt.

Eksterne lenker

• Verdens matevareprogram (FN-sambandet)
• Verdens matevareprogram (norsk hjemmeside)
• Verdens matevareprogram (internasjonal hjemmeside)