Matvaresikkerhet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Matvaresikkerhet (kalles også matsikkerhet) er sikkerheten for tilstrekkelig tilgang på tilfredsstillende mat.[1] I Norge er nasjonal matproduksjon ansett som et fundament for nasjonal matvaresikkerhet.[2] Matvaresikkerhet har også stått øverst på dagsorden hos FN og OECD og i EU er matvaresikkerhet til et sentralt premiss i reformen av landbrukspolitikken.[2]

Matvaresikkerhet er en menneskerett.[3] I Norge ble matvaresikkerhet en del av norsk lov når «Den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter» ble inkorporert som vedlegg 4 i menneskerettsloven (vedlegg 4 er den norske oversettelsen og vedlegg 3 er den opprinnelige engelske teksten).[4] I artikkel 11 står at mennesker har rett til «tilfredsstillende mat» og «å være trygget mot sult»:

Sitat
  1. Konvensjonspartene anerkjenner retten for enhver til en tilfredsstillende levestandard for seg selv og sin familie, herunder tilfredsstillende mat, klær og bolig, samt til stadig bedring av sine leveforhold. Konvensjonspartene skal treffe de nødvendige tiltak for å sikre virkeliggjørelsen av denne rett, og erkjenner i den anledning den vesentlige betydning av internasjonalt samarbeid grunnet på frivillighet.
  2. Konvensjonspartene, som anerkjenner den grunnleggende rett for alle til å være trygget mot sult, skal, hver for seg og gjennom internasjonalt samarbeid, treffe de tiltak, innbefattet utarbeidelsen av konkrete programmer, som er nødvendige,
a. For å forbedre metodene for fremstilling, oppbevaring og distribusjon av matvarer ved fullt ut å utnytte den tekniske og vitenskapelige kunnskap, ved å spre opplysning om ernæringsprinsippene og ved å utvikle eller forbedre jordbruksmetoder slik at naturrikdommene skal utvikles og utnyttes så effektivt som mulig,
b. For å sikre en i forhold til behovet rimelig fordeling av verdens matvareforsyning, idet det tas hensyn til så vel matvareimporterende som matvareeksporterende lands problemer.
Sitat
– Den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (norsk oversettelse)[4]

FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) definerer matvaresikkerhet som "når alle mennesker, til hver tid, har fysisk og økonomisk tilgang på tilstrekkelig trygg og næringsrik mat som møter deres ernæringsbehov og preferanser for et aktiv og sunt liv. - 1996 World Food Summit"(norsk oversettelse)[5]. FAO har estimert at 842 millioner mennesker i 2011-2013 led av kronisk sult i verden, dvs. 1 av 8 led av sult[6].

Verdens matvarelagre[rediger | rediger kilde]

Forskjellige kornslag (hovedsakelig hvete, ris og mais) utgjør vel halvparten av vårt inntak av kalorier og proteiner i verden og er bærebjelken i verdens matvareforsyning.[7] Til tross for dette er verdens kornlager-beredskap svak og i 1999 tilsvarte verdens kornlagre ikke mer enn 62 dagers verdensforbruk og lagrene var ikke større enn i 1966.[7] Verdens kornlagre hadde i år 2000 siden slutten av 1980-tallet i de fleste år vært lavere enn det nivået som FAO regner som krtisk for den globale matvareforsyningen.[7]

Matvaresikkerhet bygger på 4 pilarer[rediger | rediger kilde]

Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer matvaresikkerhet med tre pilarer tilgjengelighet, tilgang og matbruk eller matutnyttelse[8]. FAO legger til en fjerde pilar stabilitet[9].

Tilgjengelighet[rediger | rediger kilde]

Med tilgjengelighet menes det fysisk tilgjengelighet, dvs. tilbudet av mat, som blir påvirket av produksjon, lager og handel. Produksjonen av mat påvirkes av avlingsstørrelser, besetningsstørrelser, type produksjoner, frø, planter og husdyr, værforhold og klima, jordkvalitet, tilgang på gjødsel og frø samt flere andre faktorer. Lager påvirkes av de siste årets avlinger og kapasitet. Markeder styres av distribusjon, infrastruktur, handelssystemer og institusjoner.

Tilgang[rediger | rediger kilde]

Med tilgang menes det økonomisk og fysisk tilgang på mat. Selv om det skulle være nok mat på et nasjonalt nivå, betyr ikke det at alle har tilgang på mat. For eksempel en person som ikke har nok penger til å kjøpe seg tilstrekkelig med mat har ikke god tilgang på mat. Husholdningens inntekter, utgifter, markedet og priser påvirker tilgangen på mat.

Utnyttelse[rediger | rediger kilde]

Utnyttelse av mat handler om at man får i seg den næringen som kroppen har behov for. Dette avhenger av gode matvaner, tilberedning og et variert kosthold, samt at maten er næringsrik og trygg å spise.

Stabilitet[rediger | rediger kilde]

Stabilitet handler om at man har tilstrekkelig mat over en periode. Dvs. at det ikke er nok at man har tilstrekkelig mat i dag, men ikke i morgen. Værforhold, politisk stabilitet, arbeidsledighet og matpriser er faktorer som påvirker dette.

Utfordringer for å oppnå matvaresikkerhet[rediger | rediger kilde]

Global Vannkrise, mangel på vann er en av de store utfordringene verden står ovenfor. FN påpeker at 1,2 milliarder mennesker lever i et område med mangel på vann[10]. Et overforbruk og forurensning av vann er et betydelig problem mange steder, samt eierrettighetene til vannet. Spesielt er dette et stort problem nord i Afrika, men også i andre verdensdeler skaper mangel på vann store utfordringer[11].

Intensiv landbruk kan føre til forringelse av landbruksjord. Blant annet er det påstått at 40 % av verdens landbruksjord er forringet, og flere steder er det ikke lenger mulighet for å drive jordbruk[12].

Klimaendringene går i retning av et varmere klima, noe som fører til redusert tilgang på vann i blant annet subtropiske områder. Et varmere klima vil redusere fiskebestanden og avlinger på et globalt nivå. Klimaendringene fører også til mer flom, mer ekstremvær, skogbranner og tørke[13]. Klimaendringer utfordrer pilarene tilgjengelighet og stabilitet gjennom å påvirke produksjonen på kort og lang sikt, som eksempelvis ved oftere flom eller endrede vekstforhold.

Matsuverenitet er ut uttrykk som brukes når mennesker eller samfunn har kontroll over de mekanismene og den politikken som styrer matproduksjon og distribusjon til å skaffe seg selv nok mat. En økende utfordring til matsikkerhet er selskaper, organisasjoner og institusjoner som har stor kontroll over matkjeden og matproduksjonen, samt som også kjøper opp den mest produktive jorda i fattige land, også kjent som "landran"[14][15]. Landran fratar mange fattige i utviklingsland muligheten til å produsere egen mat. Det er fra flere hold vist bekymring for økt maktkonsentrasjon i verdens matproduksjon som en trussel mot verdens matvaresikkerhet, spesielt fordi mange av de såfrøene som selges, produseres av noen få selskaper[16]. Matsuverenitet vil være med å påvirke priser, produksjon og forutsigbarhet, på den måten utfordrer slik adferd og makt de tre pilarene tilgjengelighet, tilgang og stabilitet. Andre utfordringer for matvaresikkerhet er plante- og dyresykdommer, diktaturer eller et kleptokrati hvor en eller få personer eller myndigheter har makt over mattilgangen.

Risiko ved matvaresikkerhet[rediger | rediger kilde]

Befolkningsvekst er en av de store risikoene man møter de neste tiårene. FN har estimert at verdens befolkning vil øke med 2,3 milliarder mennesker fra 2009 til 2050, totalt 9,1 milliarder mennesker. Etterspørselen etter mat vil øke måtte øke med 70 %[17]. Andre risikoer ved matvaresikkerhet er krig og kriser, hvor avlinger kan bli ødelagte, handelsveier bli stengte, eller handelskrig oppstå[18]. Store naturkatastrofer som i tillegg til å ødelegge avlinger, kan ødelegge infrastur, er en annen risiko mot matvaresikkerheten.

Matvaresikkerhet i Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge er det liten bekymring for norsk matvaresikkerhet og mattilgang blant folk flest. Sist det var hungersnød i Norge var før 1814, og det er i dag en generell oppfatning av at Norge har god og sikker tilgang på mat gjennom internasjonal handel, samarbeid og allianser[19]. Norge hadde i 2013 en forsyningsgrad på 43 %[20]. Dette er et tall som svinger litt hvert år på grunn av klimatiske forhold som påvirker norskprodusert matkorn, men den har vært fallende de siste årene. Når man korrigerer for importert fôr er den norske forsyningsgraden under 40 %[21][22]. Selvforsyning må ikke forveksles med selvberging, hvor selvforsyning inkluderer produksjon som ikke nødvendigvis er livsnødvendig. Under en krisesituasjon vil Norge være i stand til å produsere en større andel av maten selv[23]. Nærings- og handelsdepartementet (NHD) har koordineringsansvaret for matvareberedskap i Norge og har ansvaret for Råde for matvareberedskap. I dette rådet sitter de fire største grossistene (Norgesgruppen, Rema 1000, Coop Norge og ICA Norge) og landbrukets ferskvaredistribusjon[24]. Sammen koordinerer og samarbeider de om hvordan man skal reagere i en krisesituasjon. På kort sikt vil enkelte varer i butikkene kunne gå tomme etter 1-2 dager, hvor infrastruktur og strømbrudd er nøkkelfaktorer, og hvor lagerholdet er spesielt følsomt for hamstring[25]. Lange kriser er mindre sannsynlige, men hvor stor avhengighet av import vil være uheldig[26]. Konsernsjef i Norgesgruppen, den største av de fire grossistene har utalt at de antar at matvarebeholdningene deres holder i 30 dager i en slik situasjon, så vil butikkene være tomme for mat[27]. I tillegg har Norge matvarelagre rundt om i landet med kjeks, frysetørret mat og hermetikk på hemmelige plasser i tilfelle krise[28]. Norge har ikke hatt et nasjonalt kornlager som en del av et nasjonalt beredskapshensyn siden 2003[29].

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Ot.prp. nr. 100 (2002-2003): Om lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven). 6.3 Avklaring av begrepene» (norsk). Helse- og omsorgsdepartementet. Besøkt 13. juli 2014. «6.3.1 Matsikkerhet Begrepet matsikkerhet er nært forbundet med retten til mat. Artikkel 11 i FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter fastslår at hver enkelt stat skal anerkjenne retten til mat som en menneskerettighet. Konvensjonen gjelder som norsk lov jf. lov 21. mai 1999 nr. 30 om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven). Det prinsipielle innholdet i retten til mat, med tilhørende rettigheter og plikter, har blitt klargjort gjennom General Comment 12. Her fremgår det at retten til mat er oppfylt når alle mennesker til enhver tid har fysisk og økonomisk tilgang til nok og trygg mat for et fullgodt kosthold, som møter deres ernæringsmessige behov og preferanser, og som danner grunnlag for et aktivt liv med god helse.» 
  2. ^ a b «Meld. St. 9 (2011–2012): Landbruks- og matpolitikken. 1.3 Matsikkerhet» (norsk). Landbruks- og matdepartementet. Besøkt 13. juli 2014. «Å produsere nok, trygg og variert mat av god kvalitet er den viktigste oppgaven landbruket løser for samfunnet. Regjeringen anser nasjonal matproduksjon fra land og sjø for å være et fundament for nasjonal matsikkerhet. Under FNs mattoppmøte i 1996 ble Matsikkerhet i bred forstand definert som «når alle mennesker til enhver tid har fysisk og økonomisk tilgang til nok og trygg mat, for et fullgodt kosthold som møter deres ernæringsmessige behov og matvarepreferanser som grunnlag for et aktivt liv med god helse». Denne definisjonen ligger til grunn for Matloven i Norge og for omtalen av matsikkerhet i landbruks- og matmeldingen.» 
  3. ^ «Matsikkerhet i et globalt perspektiv». Strategi 2013–2015. Matsikkerhet i et klimaperspektiv. (norsk). Oslo: Utenriksdepartementet i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og Miljøverndepartementet. 12/2012. s. 5-13. ISBN 978-82-7177-891-0. Besøkt 13. juli 2014. «Under FNs mat-toppmøte i 1996 ble matsikkerhet definert slik: ”når alle mennesker til enhver tid har fysisk og økonomisk tilgang til nok og trygg mat, for et fullgodt kosthold som møter deres ernæringsmessige behov og matvarepreferanser som grunnlag for et aktivt liv med god helse”. Matsikkerhet er en menneskerettighet, nedfelt i FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Denne retten er strategiens bærende prinsipp. I 2009 var det for første gang over en milliard mennesker som led av underernæring og sult. Tallet har senere sunket til litt under en milliard. Verdens evne til å følge opp Konvensjonen om menneskerettighetene ved å sikre trygg mat for alle vil ha avgjørende betydning for fremtidig fred og stabilitet. Dette gjelder særlig for land som preges av stor matusikkerhet.» 
  4. ^ a b «Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven). Vedlegg 4. Den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (norsk oversettelse)» (norsk). Lovdata. Besøkt 13. juli 2014. 
  5. ^ An Introduction to the Basic Concepts of Food Security, FAO, lest 12.11.2014
  6. ^ the State of Food Insecurity in the World, FAO 2013, lest 12.11.2014
  7. ^ a b c Norderhaug, Magnar (1939-2006) (2000). Miljøvern og sikkerhet. Tønsberg: Worldwatch Institute Norden. s. 12. ISBN 8291854130 (h.) . 
  8. ^ Food Security, WHO, lest 12.11.2014
  9. ^ An Introduction to the Basic Concepts of Food Security, FAO, lest 12.11.2014
  10. ^ International Decade for Action `WATER FOR LIFE´ 2005-2015, FN, lest 12.11.2014
  11. ^ rent drikkevann, FN-sambandet 17.10.2014, lest 14.11.2014
  12. ^ Global food crisis looms as climate change and population growth strip fertile land, The gardian 31.08.2007, lest 12.11.2014
  13. ^ FNs klimapanel konkluderer: Klimatilpasning og raske utslippskutt er nødvendig, Miljødirektoratet
  14. ^ Landran, Utviklingsfondet, lest 20.11.2014
  15. ^ Genmodifisert met på forhandlingsbordet DER 5: For mye makt til store selskaper, NUPI, lest 20.11.2014
  16. ^ Genmodifisert met på forhandlingsbordet DER 5: For mye makt til store selskaper, NUPI, lest 20.11.2014
  17. ^ Global agricultural towards 2050, How to feed the world 2050 FAO 2009, lest 14.11.2014
  18. ^ [Arild Spissøy forsker, NILF, Sjølberging ordner ikke alt, Stavanger Aftenblad, Publisert: 04.jun. 2014]
  19. ^ [Arild Spissøy forsker, NILF, Sjølberging ordner ikke alt, Stavanger Aftenblad, Publisert: 04.jun. 2014]
  20. ^ Utvikling i norsk kosthold 2013, Helsedirektoratet
  21. ^ Svekket selvforsyning og tendens til større andel fôrimport, NILF 2011, lest 13.11.2014
  22. ^ Mindre enn 40 prosent av maten i Norge er norsk, NRK 27.02.2014, lest.13.11.2014
  23. ^ Utvikling i norsk kosthold 2013, Helsedirektoratet
  24. ^ Når matsikkerhet er viktigst, Justis- og beredskapsdepartementet, lest 13.11.1014
  25. ^ Når matsikkerhet er viktigst, Justis- og beredskapsdepartementet, lest 13.11.1014
  26. ^ Når matsikkerhet er viktigst, Justis- og beredskapsdepartementet, lest 13.11.1014
  27. ^ Så selvforsynte vil Norge være i en krisesituasjon, VG 12.10.2014, lest 13.11.2014
  28. ^ Så selvforsynte vil Norge være i en krisesituasjon, VG 12.10.2014, lest 13.11.2014
  29. ^ Statsbudsjettet fra A til Å, Kornlager, lest 13.11.2014