Matvaresikkerhet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Matvaresikkerhet (kalles også matsikkerhet) er sikkerheten for tilstrekkelig tilgang på tilfredsstillende mat.[1] I Norge er nasjonal matproduksjon ansett som et fundament for nasjonal matvaresikkerhet.[2] Matvaresikkerhet har også stått øverst på dagsorden hos FN og OECD og i EU er matvaresikkerhet til et sentralt premiss i reformen av landbrukspolitikken.[2]

Matvaresikkerhet er en menneskerett.[3] I Norge ble matvaresikkerhet en del av norsk lov når «Den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter» ble inkorporert som vedlegg 4 i menneskerettsloven (vedlegg 4 er den norske oversettelsen og vedlegg 3 er den opprinnelige engelske teksten).[4] I artikkel 11 står at mennesker har rett til «tilfredsstillende mat» og «å være trygget mot sult»:

Sitat
  1. Konvensjonspartene anerkjenner retten for enhver til en tilfredsstillende levestandard for seg selv og sin familie, herunder tilfredsstillende mat, klær og bolig, samt til stadig bedring av sine leveforhold. Konvensjonspartene skal treffe de nødvendige tiltak for å sikre virkeliggjørelsen av denne rett, og erkjenner i den anledning den vesentlige betydning av internasjonalt samarbeid grunnet på frivillighet.
  2. Konvensjonspartene, som anerkjenner den grunnleggende rett for alle til å være trygget mot sult, skal, hver for seg og gjennom internasjonalt samarbeid, treffe de tiltak, innbefattet utarbeidelsen av konkrete programmer, som er nødvendige,
a. For å forbedre metodene for fremstilling, oppbevaring og distribusjon av matvarer ved fullt ut å utnytte den tekniske og vitenskapelige kunnskap, ved å spre opplysning om ernæringsprinsippene og ved å utvikle eller forbedre jordbruksmetoder slik at naturrikdommene skal utvikles og utnyttes så effektivt som mulig,
b. For å sikre en i forhold til behovet rimelig fordeling av verdens matvareforsyning, idet det tas hensyn til så vel matvareimporterende som matvareeksporterende lands problemer.
Sitat
– Den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (norsk oversettelse)[4]

Verdens matvarelagre[rediger | rediger kilde]

Forskjellige kornslag (hovedsakelig hvete, ris og mais) utgjør vel halvparten av vårt inntak av kalorier og proteiner i verden og er bærebjelken i verdens matvareforsyning.[5] Til tross for dette er verdens kornlager-beredskap svak og i 1999 tilsvarte verdens kornlagre ikke mer enn 62 dagers verdensforbruk og lagrene var ikke større enn i 1966.[5] Verdens kornlagre hadde i år 2000 siden slutten av 1980-tallet i de fleste år vært lavere enn det nivået som FAO regner som krtisk for den globale matvareforsyningen.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Ot.prp. nr. 100 (2002-2003): Om lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven). 6.3 Avklaring av begrepene» (norsk). Helse- og omsorgsdepartementet. Besøkt 13. juli 2014. «6.3.1 Matsikkerhet Begrepet matsikkerhet er nært forbundet med retten til mat. Artikkel 11 i FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter fastslår at hver enkelt stat skal anerkjenne retten til mat som en menneskerettighet. Konvensjonen gjelder som norsk lov jf. lov 21. mai 1999 nr. 30 om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven). Det prinsipielle innholdet i retten til mat, med tilhørende rettigheter og plikter, har blitt klargjort gjennom General Comment 12. Her fremgår det at retten til mat er oppfylt når alle mennesker til enhver tid har fysisk og økonomisk tilgang til nok og trygg mat for et fullgodt kosthold, som møter deres ernæringsmessige behov og preferanser, og som danner grunnlag for et aktivt liv med god helse.» 
  2. ^ a b «Meld. St. 9 (2011–2012): Landbruks- og matpolitikken. 1.3 Matsikkerhet» (norsk). Landbruks- og matdepartementet. Besøkt 13. juli 2014. «Å produsere nok, trygg og variert mat av god kvalitet er den viktigste oppgaven landbruket løser for samfunnet. Regjeringen anser nasjonal matproduksjon fra land og sjø for å være et fundament for nasjonal matsikkerhet. Under FNs mattoppmøte i 1996 ble Matsikkerhet i bred forstand definert som «når alle mennesker til enhver tid har fysisk og økonomisk tilgang til nok og trygg mat, for et fullgodt kosthold som møter deres ernæringsmessige behov og matvarepreferanser som grunnlag for et aktivt liv med god helse». Denne definisjonen ligger til grunn for Matloven i Norge og for omtalen av matsikkerhet i landbruks- og matmeldingen.» 
  3. ^ «Matsikkerhet i et globalt perspektiv». Strategi 2013–2015. Matsikkerhet i et klimaperspektiv. (norsk). Oslo: Utenriksdepartementet i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og Miljøverndepartementet. 12/2012. s. 5-13. ISBN 978-82-7177-891-0. Besøkt 13. juli 2014. «Under FNs mat-toppmøte i 1996 ble matsikkerhet definert slik: ”når alle mennesker til enhver tid har fysisk og økonomisk tilgang til nok og trygg mat, for et fullgodt kosthold som møter deres ernæringsmessige behov og matvarepreferanser som grunnlag for et aktivt liv med god helse”. Matsikkerhet er en menneskerettighet, nedfelt i FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Denne retten er strategiens bærende prinsipp. I 2009 var det for første gang over en milliard mennesker som led av underernæring og sult. Tallet har senere sunket til litt under en milliard. Verdens evne til å følge opp Konvensjonen om menneskerettighetene ved å sikre trygg mat for alle vil ha avgjørende betydning for fremtidig fred og stabilitet. Dette gjelder særlig for land som preges av stor matusikkerhet.» 
  4. ^ a b «Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven). Vedlegg 4. Den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (norsk oversettelse)» (norsk). Lovdata. Besøkt 13. juli 2014. 
  5. ^ a b c Norderhaug, Magnar (1939-2006) (2000). Miljøvern og sikkerhet. Tønsberg: Worldwatch Institute Norden. s. 12. ISBN 8291854130 (h.) .