The Carter Family

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

The Carter Family var en countrymusikkgruppe som opptrådte mellom 1927 og 1943. Musikken deres var et utgangspunkt for senere bluegrass, country, pop og rockemusikere. På 1960-tallet blåste U.S. folk revival-bevegelsen nytt liv i deres musikk.

Den originale gruppa bestod av A.P. Carter (Alvin Pleasant Delaney Carter 1891-1960), hans kone Sara Carter (1898–1979) og Maybelle Carter. Maybelle var gift med A.P’s bror Ezra. Alle tre var var født og oppvokst i sørvest Virginia, hvor de fant musikalsk inspirasjon i de tette harmoniene som ble brukt i gospel og korsang. Maybelles gitarspill ble et kjennemerke for gruppa. I 1939 ble Maybelle og Ezras datter, June Carter (senere kjent som June Carter Cash), med i gruppen.

Begynnelsen[rediger | rediger kilde]

En ung, høy og nervøs mann ved navn Alvin Pleasant Dealaney Carter, også kjent som "A.P." var i Bristol, Virgina en juli dag. Der så han at en mann ved navn Ralph Sylvester Peer søkte talenter for å prøvespille for han. A.P dro hjem til Maces Springs, "Poor Valley" og fortalte dette til sin kone, Sara Carter og svigerinne Maybelle Addington Carter. De tre hadde allerede spilt sammen ved flere anledninger. Sara og Maybelle var begge skeptiske, men A.P. klarte å overbevise de som å bli med. Så de pakket opp bilen, som tilhørte A.P.'s bror, Ezra "Eck" Carter. Bilen var en Ford Model A. Dette var en lang tur. Under turen satte bilen deres seg fast, og måtte dyttes ut. A.P. måtte også fikse et par flate hjul. 2. august kom de fram. Da de så mengden med folk som ville prøvespille, fikk nesten A.P. nervesammenbrudd. Da han så alle de velkledde menneskene, tok han og de andre en annen vei inn, branntrappa. Så var det Carter Family sin tur, og de spilte inn sin første sang, "Bury me under the Weeping Willow". Peer ble overbevist over Sara's stemme. Det var noe han likte. De fikk 50 dollar for hver sang de spilte inn. Det var opprinnelig meningen at Sara skulle lede an hele sangen, men plutselig begynte A.P. å synge med, og synge bass. I tillegg gikk A.P. rundt omkring i studioet mens de spilte inn. Når de var ferdig med innspillingen sa Ralph Peer to A.P.; "Du gjorde jo ingenting under innspillingen!" "Jo, jeg sang bass av og til", sa A.P. Neste dag møtte ikke A.P. opp i hele tatt, så Maybelle og Sara måtte klare seg på egenhånd. Da spilte de blant annet inn "Single Girl, Married Girl" hvor Sara sang. I begynnelsen av 1927 ga Viktor Records ut en dobbelsidet 78-plate med sangene «Wandering Boy» og «Poor Orphan Child». I 1928 ble flere opptak av The Carter Family utgitt. Denne gangen viste det seg at platen med sangene «The Storms Are on the Ocean» og «Single Girl, Married Girl ble veldig populær. 27. mai 1928 tok Ralph Peer med seg gruppa til Camden, New Jersey, der de spilte inn mange av sine mest kjente sanger. Dette var sanger som for eksempel:

  • «Meet me by the Moonlight Alone»
  • «Keep on the Sunny Side»
  • «Little Darling, Pal of Mine»
  • «Forsaken Love»
  • «Anchored in Love»
  • «I Ain't Goin' to Work Tomorrow»
  • «Will You Miss Me when I'm Gone»
  • «Wildwood Flower»
  • «River of Jordan»
  • «Chewing Gum»
  • «John Hardy Was a Desperate Little Man»

For disse opptakene fikk The Carter Family 600 USD, ved siden av en kontrakt som gav dem rett til en liten del av fortjenesten på salg av plater og noter i royalties. Dessuten har både instrumentalversjoner og versjoner med sang av «Wildwood Flower» blitt en kjenningsmelodi for tradisjonelle country og bluegrass-musikere.

I løpet av februar 1929 spilte de inn flere sanger, blant annet:

  • «I'm Thinking Tonight of My Blue Eyes»
  • «My Clinch Mountain Home»
  • «Sweet Fern»
  • «Grave on the Green Hillside»
  • «Little Moses»
  • «Don't Forget This Song»
  • «Engine 143»

To av Carter Familys sanger, "Worried Man Blues" og "Keep On the Sunny Side" var inspirerende og optimistiske sanger for folk som opplevde børskrakket i New York i 1929.

Opptur[rediger | rediger kilde]

Mot slutten av 1930 hadde de solgt over 300 000 plater. A.P hadde forstått at han ville få økonomisk fordel av hver sang han samlet og fikk opphavsrett til. Dette medførte at han reiste rundt i sørvestlige Virginia for å lete etter nye sanger. Under rundreisen ble A.P. kjent med Lesley Riddle, en mørkhudet gitarist fra Kingsport. Riddle ble etter hvert med A.P på jakten etter sanger. Riddle’s blues-inspirerte måte å spille gitar på, hadde stor innflytelse på The Carter Family, og da spesielt Maybelle. Hun lærte seg nye teknikker ved å se Riddle spille.

I juni 1931 gjorde The Carter Family et opptak i Nashville, Tennessee sammen med countrylegenden Jimmie Rodgers. Vinteren 1938-1939 reiste de til Texas der de hadde radiosendinger annen hver dag på kanalen XERA. Denne stasjonen sendte fra Villa Acuña (nå Ciudad Acuña) i Mexico, rett over grensen ved Del Rio, Texas.

Fra sesongen 1939/1940 ble Maybelle og Ezras døtre, Helen, June og Anita med i gruppa. De ble med resten av familien til San Antonio, Texas der gruppen tok opp radioprogrammer som ble distribuert til flere radiostasjoner på grensen mellom Mexico og Texas. Janette Carter var også med. Hun opptrådte alene iblant.

Slutten[rediger | rediger kilde]

I begynnelsen av 1942 flyttet The Carter Family programmet til WBT radio i Charlotte, North Carolina, der de hadde underskrevet en kontrakt for ett år. Gruppen hadde programmer tidlig på morgenen, mellom klokken 05.15 og 06.15.

The Carter Family opptrådte regelmessig live, som regel på lokale skoler eller i kirker. I 1943 ble gruppen oppløst etter at Sara flyttet til California for godt. Maybelle fortsatte å opptre sammen med døtrene sine, Anita, June og Helen, som «Mother Maybelle and the Carter sisters» helt frem til 1960-årene. På 50-tallet ble Chet Atkins medlem av gruppen, etter en idé av Ezra "Pop" Carter. Selv har Atkins sagt at han skylder The Carter Family all takk, for det var de som gjorde han kjent. Dette var ikke den originale Carter Family, men Mother Maybelle and the Carter Sisters and Chet Atkins. The Carters fikk også Atkins med på Grand Ole Opry i Nashville. A.P, Sara og deres barn Gladys, Joe og Jeanette spilte inn noen sanger på 1950-tallet.

I 1960-årene ble mange av sangene The Carter Family hadde samlet eller skrevet brukt av andre artister. Blant artistene som gjorde nye opptak av deres sanger var Joan Baez, med «Wildwood Flower», «Little Moses», «Engine 143», «Little Darling, pal of mine» og «Gospel Ship». Videre skrev Bob Dylan cover-versjon av «Wayworn Traveller» som han kalte «Paths Of Victory». Dette gjentok han senere, og denne gangen forandret han også tempoet til 3/4-takt – sangen er en av hans mest kjente, «The Times They Are A' Changin». Bob Dylan var ikke den første som gjorde dette, han gikk i Woody Guthries fotspor. Guthrie hadde tidligere skrevet om The Carter Familys «When The World's on Fire» til «This Land Is Your Land».

Æresbevisninger og den nye Carter Family[rediger | rediger kilde]

Familien har hatt innflytelse på countrymusikken på mer enn en måte. Bortsett fra deres repertoar ble også Maybelles måte å spille gitar på kjent som «Carter style» når man snakker om flatpicking. Maybelle hadde stort sett utviklet sin måte å spille på uten innflytelse fra andre, og med henne og The Carter Family ble gitaren mer vanlig som et soloinstrument. Slik hun spilte melodien på bass-strengene med plekter, blandet med en mer akkompagnerende stil er nå en vanlig teknikk. Kjente gitarister innenfor denne stilen, som for eksempel Doc Watson, Clarence White og Norman Blake har foredlet flatpicking teknisk sett, men alle henviser til Maybelle om de spørres om hvem som inspirerte dem.

Den opprinnelige Carter Family har hatt stor betydning for countrymusikken, det var de som gjorde countrymusikken kommersiell.

The Carter Family ble valgt inn i Country Music Hall of Fame i 1970 og fikk da kjælenavnet «The first family of country music». I 1988 ble de tatt opp i Grammy Hall of Fame og mottok en Grammy for sangen «Can the Circle Be Unbroken». Til sist ble de i 2001 del av International Bluegrass Music Hall of Honor.

The Carter Family fikk nye medlemmer, døtrene til den opprinnelige gruppens medlemmer. De gjorde stor suksess, antagelig er den som er best kjent June Carter Cash. Den nye Carter Family samarbeidet blant annet med Johnny Cash og Nitty gritty dirt band.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  • Among my klediments, June Carter Cash, Grand Rapids, MI, Zondervan, 1979. ISBN 0-310-38170-3
  • In the Country of Country: A Journey to the Roots of American Music, Nicholas Dawidoff, Vintage Books, 1998. ISBN 0-375-70082-X
  • Will you miss me when I'm gone? : the Carter Family and their legacy in American music, Mark Zwonitzer with Charles Hirshberg, New York, Simon & Schuster, 2002