Lynsjing

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Lynsjingen av Laura Nelson i Okemah, Oklahoma i 1911; hun hadde forsøkt å beskytte sin sønn som ble hengt sammen med henne.[1]
En svart mann som ble lynsjet i 1925

Lynsjing (fra engelsk lynching) er en betegnelse på ulovlig selvtekt, som regel en offentlig henrettelse utført av en mobb eller folkemasse, særlig i USA. Begrepets opprinnelse er usikker, men har antagelig bakgrunn i navnet til dommeren Charles Lynch som var kjent for å klynge opp dem som sto på den andre siden under den amerikanske uavhengighetskrigen på 1700-tallet.

Lynsjing som utenomrettslig straffemetode er oftest ved henging, men kan også skje ved steining, skyting eller spidding. Hensikten er å straffe en påstått overtreder eller synder, eller for å skremme, eller på andre måte kontrollere en befolkningsgruppe. Lynsjing er noen ganger rettferdiggjort ved at det er utøvelse av rettferdighet uten at det blir forsinket av rettsvesenet. Lynsjing kjennes som regel fra den amerikanske ville vesten på 1800-tallet hvor «Lynsjeloven» var rådende i avsidesliggende områder hvor lov og orden manglet, og hvor myndighetenes tilstedeværelse var enten helt fraværende eller særlig svak. På begynnelsen av 1900-tallet forekom det også ofte i Russland og sørøstlige Europa, men spesielt og nesten særskilt i USA, særlig i tider med sosiale og økonomiske spenninger. Som voldsutøvelse er lynsjing ikke et amerikansk fenomen. Lynsjing og lovløse straffemetoder har skjedd og skjer fortsatt i mange land i hele verden. Senest i 2001 myrdet en palestinsk mobb andre palestinere som de mente hadde samarbeidet med Israel.[2]

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Ordets opprinnelig er ikke fullstendig fastslått, men det er alminnelig antatt og enighet om at det er opprettet på grunnlag av et navn. Det har dog vært kilder til ordets opprinnelse. I USA er begrepet «lynching» eller «lynch law» tradisjonelt vært tilskrevet en kveker ved navn Charles Lynch.[3]

Det har dog blitt foreslått flere andre mindre sannsynlige kilder til ordets opprinnelse:

  • William Lynch (1742–1820) fra Virginia hevdet at frasen ble første gang benyttet for overenskomst som ble signert av ham og hans naboer i fylket Pittsylvania.
  • James Lynch Fitzstephen fra Galway i Irland, som i egenskap av ordfører i Galway lot sin egen sønn bli hengt fra balkongen av sitt hus etter å ha funnet ham skyldig i mordet på en spansk besøkende i 1493.[5][6]
  • Et arkaisk verb, «to linch», å slå fordervet med en bøyelig redskap, å straffe, tukte eller mishandle.[3]

USA[rediger | rediger kilde]

Lynsjingen av Lige Daniels i Texas den 3. august 1920

«Lynch lov» – en form for blind vold og straffejustis som vanligvis omfattet illegal hengning av antatt kriminelle – kastet lange skygger over sørstatene fra midten av 1800-tallet og fram til midten av 1900-tallet. Før borgerkrigen var ofrene vanligvis svarte slaver og personer som var mistenkt for å hjelpe flyktede slaver.

Etter borgerkrigen kjempet hvite i sørstatene for beholde sin sosiale dominans. Hemmelige borgervern- og opprørske grupper som Ku Klux Klan (KKK) bedrev lynsjing i omfattende grad hvor de klynget opp utvalgte eller tilfeldige svarte for å kue den afroamerikanske befolkningen. I henhold til loven om menneskerettigheter av 1871 ble regjeringsstyrker satt inn og lyktes til en viss grad å splitte klanen. I 1877 lyktes hvite i sørstatene å vinne valget og overta områdets beslutningsapparat og lovgivende myndighet.

Etter at filmen En nasjons fødsel (The Birth of a Nation, også kjent som The Clansman) kom ut i 1915 og som glorifiserte tiden etter borgerkrigen. I filmen blir afroamerikanere framstilt som onde og dyriske. De hvite hovedpersonene er fortvilte, men grunnlegger Ku Klux Klan. Klanen framstilles i filmen som sørstatenes store helter greier i å rense landet for svarte, og reddet den hvite kvinnen som ble holdt fanget av de svartes leder, den onde mulatten. I tiden etter fikk klanen igjen et oppsving og lynsjingen økte som middel for å terrorisere og paralysere svarte befolkningsgrupper. Ofrene var svarte menn, ofte beskyldt for fornærming eller påstått voldtekt av hvite kvinner. Etter 1935 sank antallet lynsjinger igjen før det på 1960-tallet oppsto nye voldshandlinger.

Medlemmer eller tilskuere av de mobber som deltok i lynsjingene tok ofte fotografier av hva de hadde gjort, og disse fotografiene, fordelt på postkort, ble samlet inn av James Allen som siden publiserte dem, også på Internett[8]

Vold og lynsjing i USA utøvd mot afroamerikanere i sørstatene steg markant i tiden etter den amerikanske borgerkrigen da slaveri var blitt forbudt og nylig befridde svarte menn fikk lov til å avgi stemme ved valgene. Volden økte ytterligere ved slutten av århundret etter hvite fra partiet demokratene i fikk politisk makt i Sørstatene på 1870-tallet. Delstater opprettet nye konstitusjoner eller lover som effektivt fratok de fleste svarte og mange fattige hvite mange rettigheter, etablerte segregering og raseskille i offentlige fasiliteter, og skilte svarte ut fra offentlig liv og fasiliteter.

Bortimot 5000 afroamerikanere ble lynsjet i USA mellom 1860 og 1890.[9] I en nylig bok har professor ved Universitet i Marylands lovskole, Sherrilyn A. Ifill, undersøkt hvordan gjennomsnittlige hvite borgere deltok i lynsjinger. Noen deltok i volden mens andre var vitne til lynsjingen, men gjorde ikke noe for å forhindre mobben. Hennes forskning har undersøkt hvordan historien til de som medvirket og var medskyldige har blitt en del av det sosiale og kulturelle strukturen i lokalsamfunnene som enten støttet, fordømte eller ignorerte volden.

Lynsjing på slutten av 1800-tallet i USA, Storbritannia og i koloniene sammenfalt med en voldsperiode hvor mennesker ble nektet deltagelse på grunnlag av rase eller kjønn i samfunn dominert av hvite i tiden etter den britiske loven av 1833 som opphevet slaveriet («Emancipation Act of 1833»).[10]

Selv på 1900-tallet har en del medlemmer i den amerikanske kongressen forsøkt å få gjennomført lover som forbød lynsjing, men ble forhindret av en solid blokkdannelse av medlemmer fra Sørstatenes demokrater som enten beseiret eller forhindret hvert eneste lovforslag.

I dag er lynsjing en grov forbrytelse i alle amerikanske delstater, definert i noen lover som «Enhver voldshandling påført av en mobb på legemet til en annen person som resulterte i døden for denne personen». Med en «mobb» menes «en samling av to eller flere personer, uten lovens farge eller autoritet, for med overlagt hensikt [...] å begå en voldshandling på en annen person». Lynsjing i andre grad er definert som «Enhver voldshandling påført av en mobb på legemet til en annen person og fra hvor døden ikke er resultatet.»[11] For å opprettholde en fellende dom for lynsjing må minst en del av bevisene av overlegg bli lagt fram, men «Vanlig hensikt å begå vold» kan være dannet før eller under sammenkomsten”.[12]

I andre land (utvalg)[rediger | rediger kilde]

I Europa skjedde tilsvarende voldshandlinger mot jøder i Det russiske keiserdømmet med hva som kalles for pogromer. De skjedde fra begynnelsen av 1800-tallet og utpå 1900-tallet og var grunnen til at mange jøder utvandret.

Det hadde vært mange hendelser i middelalderens Europa, særlig Frankrike og Tyskland, mot utsatte befolkningsgrupper, særlig jøder. I en urolig periode på 1600-tallet i Nederlandene gikk en mobbe den 20. august 1672 i Haag løs på Johan de Witt og hans bror Cornelis de Witt, mishandlet og drepte dem.

Den 23. november 2004 ble tre meksikanske agenter fra myndighetene Mexicanere som etterforsket narkotika lynsjet i byen San Juan Ixtayopan i Tláhuac av en rasende menneskemengde som mistenkte dem for å ta barn fra en skole. Politimennene identifiserte seg umiddelbart, men ble holdt fast og banket helseløs før de ble drept og satt fyr på.[13]

Under apartheidregimet i Sør-Afrika ble såkalte oppviglere og politiske motstandere både pisket og halshogd. Svarte hadde mistet tilliten til regimets rettsystem og opprettet egen «folkets rettsaler» som døpte i saker hvor det ble krevd rettferdighet. En metode var «Necklacing», halsbåndsmetoden, hvor plasserte en bilring fylt med bensin om halsen og armene på offeret og tente på. Det kun ta over tyve minutter før offeret døde. Denne praksisen ble vanlig på 1980- og 1990-tallet.[14] Winnie Mandela vakte oppmerksomhet og bestyrtelse da hun uttalte at «med våre fyrstikker og halsbånd skal vi befri dette landet.»[15]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Shaped by Site: Three Communities' Dialogues on the Legacies of Lynching». National Park Service.
  2. ^ Yizhar Be'er, Dr. Saleh 'Abdel-Jawad: Collaborators in the Occupied Territories: Human Rights Abuses and Violations (dokument i filformatet Microsoft Word document); B’Tselem: The Israeli Information Center for Human Rights in the Occupied Territories, Januar 1994. Kontrollert 14. September 2009. Også tilgjengelig som et RTF-dokument, arkivert den 15. juli 2004 på Internet Archive.
  3. ^ a b Cutler, James E. (1905): Lynch Law (New York)
  4. ^ University of Chicago, Webster's Revised Unabridged Dictionary (1913 + 1828)
  5. ^ Lynch Memorial Window
  6. ^ Galway
  7. ^ «Abolishing ‘Cruel Punishments’: A Reappraisal of the Chinese Roots and Long-term Efficiency of the Xinzheng Legal Reforms». Journals.cambridge.org. 10. august 2003
  8. ^ Musarium: Without Sanctuary: Lynching Photography in America.
  9. ^ Ifill, Sherrilyn A. (2007): On the Courthouse Lawn: Confronting the Legacy of Lynching in the Twenty-first Century, Beacon Press. ISBN 978-0807009871
  10. ^ Smith, Thomas E. (2007): «The Discourse of Violence: Transatlantic Narratives of Lynching during High Imperialism», Journal of Colonialism and Colonial History - Volume 8, Number 2
  11. ^ S.C. Code of Laws Title 16 Chapter 3 Offenses Against the Person
  12. ^ State v. Barksdale, 311 S.C. 210, 214, 428 S.E.2d 498, 500 (Ct. App. 1993)
  13. ^ Niels A. Uildriks (2009): Policing Insecurity: Police Reform, Security, and Human Rights in Latin America. Rowman & Littlefield. p.201.
  14. ^ Truth and Reconsiliation Commission Documents
  15. ^ «Row over 'mother of the nation' Winnie Mandela», The Guardian, 27. januar 1989.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Allen, James (red.), Hilton Als, John Lewis, & Leon F. Litwack (2000): Without Sanctuary: Lynching Photography in America (Twin Palms Pub) ISBN 0-944092-69-1 fulgt av en online fotografisk undersøkelse av lynsjingens historie i USA
  • Bernstein, Patricia (2005): The First Waco Horror: The Lynching of Jesse Washington and the Rise of the NAACP, Texas A&M University Press, innb., ISBN 1-58544-416-2
  • Brundage, W. Fitzhugh (1993): Lynching in the New South: Georgia and Virginia, 1880-1930, Urbana and Chicago: University of Illinois Press, ISBN 0-252-06345-7
  • Cutler, James E. (1905): Lynch Law (New York)
  • Dray, Philip (2002): At the Hands of Persons Unknown : The Lynching of Black America, New York: Random House. Innb. ISBN 0-375-50324-2, uinnb. ISBN 0-375-75445-8
  • Ginzburg, Ralph (1962, 1988): 100 Years Of Lynchings, Black Classic Press, uinnb. ISBN 0-933121-18-0
  • Tolnay, Stewart E. & Beck, E.M. (1995): A Festival of Violence: An Analysis of Southern Lynchings, 1882-1930, Urbana and Chicago: University of Illinois Press, ISBN 0-252-06413-5
  • Wells-Barnett, Ida B. (1900): Mob Rule in New Orleans Robert Charles and His Fight to Death, the Story of His Life, Burning Human Beings Alive, Other Lynching Statistics Gutenberg eBook
  • Wells-Barnett, Ida B. (1895): Southern Horrors: Lynch Law in all its Phases Gutenberg eBook
  • Wood, Joe (2006): Ugly Water, St. Louis: Lulu. ISBN 978-1-4116-2218-0

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Lynchings – bilder, video eller lyd